< Plenn 5 >

1 Sonje, O SENYÈ, sa ki te rive nou an. Gade pou wè repwòch nou.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Eritaj nou te bay kon don a etranje yo, kay nou yo a moun nou pa konnen.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Nou te devni òfelen san papa. Manman nou yo tankou vèv.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Nou oblije achte dlo pou nou bwè. Bwa nou se pou vann, yo vann nou li.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Sila k ap kouri dèyè nou yo rive sou kou nou. Nou vin bouke nèt. Nanpwen repo pou nou.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Nou te vin soumèt devan Egypte ak Assyrie pou nou jwenn ase pen.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Papa zansèt nou yo te peche, men yo pa la ankò; se nou menm ki te pote inikite pa yo.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Se esklav yo k ap domine sou nou; nanpwen moun ki pou delivre nou nan men yo.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Nou riske lavi nou pou jwenn pen akoz nepe nan dezè a.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Po nou vin kwit tankou yon fou, akoz gwo chalè grangou a.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Yo te ravaje tout fanm Sion yo; vyèj lavil a Juda yo.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Prens yo te pann pa men yo; ansyen yo te vin pa respekte.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Jennonm yo te fòse travay devan moulen an e timoun yo te kilbite anba gwo chaj bwa yo.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 Ansyen yo ale kite pòtay la; jennonm yo ale kite mizik yo.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Jwa nan kè nou vin sispann; danse vin ranplase pa fè dèy.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Kouwòn nan soti sou tèt nou; malè a nou menm, paske nou te peche!
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Akoz sa, kè nou febli; akoz bagay sa yo, zye nou pa wè klè.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 Akoz Mòn Sion ki kouche dezole nèt, rena yo fè patwouj ladann.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Ou menm, O SENYÈ, Ou renye jis pou tout tan; twòn Ou se de jenerasyon an jenerasyon.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Poukisa Ou bliye nou jis pou tout tan? Poukisa Ou abandone nou jis rive tout tan sa a?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Restore nou a Ou menm O SENYÈ, pou nou ka vin restore. Fè jou nou yo vin jan yo te ye nan tan pase yo.
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 Men Ou deja fin rejte nou nèt. Ou rete byen fache nèt ak nou.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

< Plenn 5 >