Jòb 6
1 Epi Job te reponn:
Da tok Job til orde og sa:
2 “O ke doulè m ta kab peze pou mete nan balans lan, ansanm ak gwo dega ki vin sou mwen yo!
Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
3 Paske li ta pi lou pase sab lanmè yo. Akoz sa a, pawòl mwen yo te tèlman san règ.
For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
4 Paske flèch Toupwisan an fin antre anndan m; lespri m ap bwè pwazon. Gwo laperèz Bondye a vin alinye kont mwen.
For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
5 Èske bourik mawon ranni sou zèb li, oswa bèf rele sou manje li?
Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
6 Èske bagay san gou kapab manje san sèl, oswa èske pati blan nan zye poul a gen gou?
Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
7 Nanm mwen p ap touche yo. Yo tankou manje abominab pou mwen.
Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
8 “O ke sa m mande ta kab rive, e ke Bondye ta ban m sa m anvi wè a!
Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
9 Ke Bondye ta dakò pou kraze m nèt, ke Li ta lache men l pou retire mwen nèt!
Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
10 Kite sa toujou kòm konsolasyon mwen; wi, kite mwen rejwi nan doulè k ap kraze mwen, pou m pa t renye pawòl a Sila Ki Sen an.
Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
11 Ki jan fòs mwen ye, pou m ta tan? Epi kilès lafen mwen, ke m ta dwe sipòte?
Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
12 Èske fòs mwen tankou wòch, o èske chè m kon bwonz?
Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
13 Èske se pa ke nanpwen sekou anndan m, ke tout sajès fin chase lwen mwen?
Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
14 “Paske pou nonm ki pèdi tout espwa a, li ta dwe twouve konpasyon nan zanmi li; menm a li menm ki kon pèdi lakrent Wo Pwisan an.
Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
15 Frè m yo te aji ak desepsyon kon yon ravin, kon flèv ravin ki vin sèch;
Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
16 ki vin sal tankou glas k ap fonn kote lanèj kon kache.
som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
17 Nan sezon sèch, yo pa la; lè li cho, yo disparèt sou plas yo.
men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
18 Chemen a kous pa yo tòde tout kote; yo monte rive vin anyen; yo vin disparèt.
Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
19 Karavàn Théma yo te vin veye; vwayajè Séba yo te gen espwa yo.
Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
20 Yo te desi paske yo te mete konfyans; yo te vini la, e te etone.
de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
21 Anverite, koulye a se konsa ou ye; ou wè laperèz e ou vin pè.
Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
22 Èske mwen te di ou: ‘Ban m yon bagay’? Oswa m te fè yon demann anba tab pou retire nan richès ou?
Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
23 Oswa ‘delivre m nan men advèsè a’? Oswa ‘rachte mwen nan men opresè sila yo’?
at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
24 “Enstwi mwen e mwen va pe la! Montre mwen kote mwen gen tò.
Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
25 Kèl doulè pawòl onèt sa yo genyen! Men kisa diskou ou a pwouve?
Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
26 Èske ou gen entansyon repwoche pawòl mwen yo, lè ou konnen se van ki mèt pawòl yo lè moun dekouraje nèt?
Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
27 Konsa, ou ta menm tire osò pou òfelen yo e fè twòk pou zanmi ou.
Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
28 Alò, souple, gade mwen e wè si se manti m ap fè nan figi ou.
Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
29 Rete la, koulye a e pa kite enjistis fèt. Retounen kote m! Jiska prezan, ladwati mwen rete ladan an.
Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
30 Èske gen enjistis sou lang mwen? Èske bouch mwen pa kapab distenge gou gwo malè?”
Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
