< Jòb 24 >
1 “Poukisa Toupwisan an pa mete tan nan rezèv? E poukisa sila ki konnen Li yo pa wè jou Li yo?
Kvi hev’kje Allvald tider set? Kvi ser hans vener ei hans dagar?
2 Kèk retire limit bòn yo. Yo sezi e devore bann mouton yo.
Dei fører deildesteinar burt, stel fe og sender det på beite,
3 Yo pouse fè ale bourik a òfelen yo, yo pran bèf a vèv la kon garanti.
tek asnet frå den faderlause; tek kui enkja eig i pant.
4 Yo pouse endijan yo akote wout la. Malere peyi a oblije kache nèt.
Driv fatigfolk frå vegen burt; alt landsens småfolk kryp i skjol;
5 Gade byen, kon bourik mawon nan dezè a, yo vin parèt pou chache manje. Dezè a bay yo anpil manje pou pitit yo.
Lik ville asen fer dei ut til øydemarki med sitt stræv; og veidefang på ville heid er maten borni deira fær.
6 Yo rekòlte nan chan a lòt yo, e ranmase nan chan rezen a mechan yo.
Dei haustar mark ved nattetid, og gudlaus manns vinhage plundrar.
7 Yo pase lannwit lan toutouni san rad, e yo pa gen pwotèj kont fredi a.
Um natti nakne, utan klæde, dei hev for kulden inkje dekkje.
8 Yo mouye ak lapli mòn yo, e yo anbrase wòch yo akoz mank pwotèj yo.
Dei våte vert av regn på fjell, held seg i bergufs utan livd,
9 Lòt yo sezi òfelen an soti nan tete a, e kont malere a, yo pran garanti.
Ein farlaus lyt frå moderbarm ein armings klæde gjeng i pant.
10 Se yo ki koz malere a ale toutouni san rad, kap pote pakèt akoz grangou.
Dei nakne gjeng og klædelause, i hunger dei på kornband dreg.
11 Anndan miray moun sa yo, yo pwodwi lwil. Yo foule li nan preswa, men yo swaf.
Dei kreistar olje innum murar, dei persar vin og tyrster lel.
12 Depi nan vil la, moun yo plenyen fò, e nanm a sila ki blese yo pouse gwo plent, men Bondye pa prete atansyon de foli sa a.
Frå byen høyrest styn av menner, og gjenomstungne skrik um hjelp, men Gud ser ei slik meningsløysa.
13 “Gen lòt moun ki fè rebèl kont limyè a. Yo pa vle konnen pa li, ni rete nan chemen li yo.
Det finst og fiendar åt ljoset; dei kjenner ikkje ljossens vegar og held seg ei på ljossens stigar.
14 Asasen an leve granmmaten. Li touye malere a ak endijan an. Nan lannwit, se yon vòlè li ye.
Ved dagsprett mordaren stend upp, slær arm og fatig mann i hel, um natti er han so som tjuven.
15 Zye adiltè a tann lannwit rive; li di: ‘Zye p ap janm wè m.’ Li kouvri figi li.
Horkaren spæjar etter skyming; han tenkjer: «Inkje auga ser meg.» Sitt andlit gøymer han med maska.
16 Nan fènwa, yo fouye anndan kay yo. Yo fèmen yo menm pandan jounen an. Yo pa konnen limyè.
I myrkret bryt dei inn i hus, dei som ved dag seg inne stengjer dei seg inne; av ljoset vil dei ikkje vita.
17 Paske pou li maten se menm jan ak fènwa a byen pwès, tèlman li abitye ak gwo perèz nan fènwa pwès la.
Myrk natt er morgon for deim alle; for natteskræmslorne dei kjenner.
18 “Se kim yo ye k ap monte sou dlo. Pòsyon pa yo modi sou latè. Yo pa tankou chan rezen yo.
Snøgt fer han yver vatnet burt, bannstøytt vert jordi hans i landet; til vinberg gjeng han ikkje meir.
19 Sechrès ak chalè manje dlo lanèj la. Menm jan tou, Sejou Lanmò fè sila ki te peche yo. (Sheol )
Som snøvatn kverv for turk og hite, so gløyper helheim deim som synda. (Sheol )
20 Vant manman an va bliye li. Vè va manje li byen dous, jiskaske moun pa sonje l ankò. Konsa, mechanste la va kase tankou yon pyebwa.
Av moderlivet gløymd han er, og makkar mettar seg på honom; det ingen er som minnest han; so brotsverk brest liksom eit tre.
21 Li fè tò a fanm esteril la. Li pa gen mizerikòd pou li.
Han plundra ho som ikkje fødde, som ufør var til barne-eign; mot enkja gjorde han’kje vel.
22 Men Bondye konsève pwisan an pa lafòs Li. Li vin gwo, men lavi li pa asire.
Men han styd valdsmann med si kraft, og dei fær atter standa upp som hadde mist all von um livet.
23 Bondye bay yo sekirite e yo repoze ladan l. Zye Li veye tout sa yo fè.
Han styd deim so dei liver trygt, hans augo vaktar deira vegar.
24 Yo leve wo pou yon ti tan, e yo ale. Konsa, yo vin rale ba e tankou tout lòt bagay, yo pote ale. Menm tankou tèt sereyal, yo koupe, yo retire.
Høgt stig dei, brått - dei er’kje meir - dei sig og døyr som alle andre, vert skorne av som aks på strå.
25 Alò, si se pa konsa li ye, se kilès ki kab fè prèv ke m bay manti, oswa anile pawòl mwen yo?”
Er det’kje so? Kven legg imot? Kven gjer no mine ord um inkje?»