< Jòb 21 >
Darauf antwortete Hiob und sprach:
2 Koute pawòl mwen byen pre; kite sa sèvi tankou chemen pou konsole.
Hört, hört, was ich zu sagen habe; das soll der Trost sein, den ihr mir gewährt!
3 Pran pasyans pou m kab pale, epi tann lè m fini pou ou kab giyonnen m.
Erlaubet mir, daß ich rede; und wenn ich gesprochen habe, mögt ihr spotten!
4 Pou mwen, èske plent mwen an se anvè yon nonm? Epi poukisa mwen pa ta dwe manke pasyans?
Richte ich meine Klage an einen Menschen? Und warum sollte ich nicht ungeduldig sein?
5 Gade mwen! Vin etone! Kouvri bouch ou ak men ou!
Wendet euch zu mir und erstaunet und leget die Hand auf den Mund!
6 Lè m sonje, mwen twouble. Chè m vin ranpli ak laperèz.
Ja, wenn ich daran denke, so erschrecke ich, und Zittern erfaßt meinen Leib.
7 “Poukisa mechan yo viv toujou, vin vye e vin pwisan nèt?
Warum leben denn die Gottlosen, werden alt, groß und stark?
8 Desandan yo vin etabli pou yo ka wè yo, ak pitit pa yo devan zye yo.
Ihr Same ist beständig vor ihnen, und ihre Sprößlinge wachsen vor ihren Augen um sie her.
9 Lakay yo pwoteje kont laperèz, e baton Bondye pa janm rive sou yo.
Ihre Häuser sind in Frieden, ohne Furcht; die Rute Gottes schlägt sie nicht.
10 Towo yo toujou kouple san manke. Vach yo fè pitit e pa fè foskouch.
Ihr Ochse bespringt, und nicht umsonst; ihre Kühe kalben und sind nicht unfruchtbar.
11 Yo mete pitit yo deyò tankou yon bann. Yo flannen e danse toupatou.
Ihre Buben lassen sie ausziehen wie eine Schafherde, und ihre Kinder hüpfen herum.
12 Yo chante ak tanbouren avèk ap, e rejwi ak son flit la.
Sie singen laut zur Pauke und Harfe und sind fröhlich beim Klang der Schalmei.
13 Yo pase jou yo nan byen reyisi. Epi konsa yo desann nan Sejou Lanmò Yo. (Sheol )
Sie verbringen in Wohlfahrt ihre Tage und fahren in einem Augenblick ins Totenreich hinab. (Sheol )
14 Yo di Bondye: ‘Kite nou!’ Nou pa menm vle konnen chemen Ou yo.
Und doch sprechen sie zu Gott: «Hebe dich weg von uns; der Erkenntnis deiner Wege fragen wir nichts nach!
15 ‘Se kilès Toupwisan an ye pou nou ta sèvi Li, e ki rekonpans nou ta twouve si nou ta priye anvè Li?’
Was sollten wir dem Allmächtigen dienen, und was nützt es uns, ihn anzurufen?»
16 Gade byen, bonè pa yo pa rete nan men yo; konsèy a mechan yo lwen mwen.
Und doch steht ihr Glück nicht in ihrer Hand; darum sei der Rat der Gottlosen fern von mir!
17 “Èske se souvan ke lanp a mechan yo etenn? Èske malè konn vin tonbe sou yo? Èske Bondye mezire destriksyon nan lakòlè Li?
Wie oft erlischt die Leuchte der Gottlosen und ereilt sie ihr Schicksal? Teilt Er ihnen Schmerzen zu in seinem Zorn?
18 Èske se tankou pay nan van yo ye vrè, pay ke van pouse ale?
Werden sie wie Stroh vor dem Wind und wie Spreu, die der Sturm entführt?
19 Ou di ke ‘Bondye konsève inikite a yon nonm pou fis li yo.’ Kite Bondye rekonpanse li menm pou l konnen sa.
Spart Gott sein Unglück für seine Kinder auf? Ihm selbst sollte er vergelten, so daß er es weiß!
20 Kite pwòp zye pa li wè lè l pouri gate. Kite li bwè lakòlè Bondye.
Seine eigenen Augen sollen sein Verderben sehen, und den Zorn des Allmächtigen soll er selbst trinken!
21 Paske ki konsiderasyon ki genyen pou lakay sila ki swiv li a, lè fòs kantite mwa li yo vin koupe?
Denn was für Freude wird er an seiner Nachkommenschaft haben, wenn die Zahl seiner Monde abgeschnitten ist?
22 “Èske gen moun kab bay Bondye konesans? Se Li menm ki jije sila anwo yo.
Kann man Gott Erkenntnis lehren, da er doch die Himmlischen richtet?
23 Yon moun mouri ak tout fòs li, byen alèz e kal;
Der eine stirbt im Vollbesitz seines Glücks, vollkommen ruhig und sorglos;
24 Tout bokal li yo plen lèt e tout mwèl zo l li byen mou,
seine Tröge fließen über von Milch, und das Mark seiner Gebeine wird getränkt.
25 Pandan yon lòt mouri ak yon nanm anmè, e pa janm goute nan sa ki bon.
Der andere aber stirbt mit betrübter Seele und hat nie Gutes geschmeckt:
26 Ansanm yo kouche nan pousyè a e vè vin kouvri yo.
Gemeinsam liegen sie im Staube, und Gewürm bedeckt sie beide.
27 “Gade byen, mwen konnen sa ou ap panse ak plan nou sèvi pou fè m tò yo.
Seht, ich kenne eure Gedanken und die Anschläge, mit denen ihr mir Unrecht tut.
28 Paske ou ap di: ‘Kote kay a prens lan e kote tant kote mechan an rete a?’
Denn ihr denkt: Wo ist das Haus des Tyrannen hingekommen? Und wo ist das Zelt, darin die Gottlosen wohnten?
29 Èske nou pa janm mande vwayajè yo? Èske nou pa konnen temwayaj yo bay?
Habt ihr euch nicht bei denen erkundigt, die des Weges zogen? Und könnt ihr ihre Zeichen nicht anerkennen,
30 Paske mechan an, li menm, konsève pou gwo jou malè a; Y ap vin parèt nan jou kòlè a.
daß der Böse am Tage des Unglücks verschont bleibt und dem Tage des Zorns entgeht?
31 Se kilès ki va fè l repwòch pou zak li yo? E kilès ki va rekonpanse li pou sa l fè?
Wer kann ihm ins Gesicht seinen Wandel vorhalten, und sein Tun, wer vergilt es ihm?
32 Pandan l ap pote nan tonbo a, y ap veye tonm li.
Doch er wird zu Grabe getragen, und über seinem Grabhügel hält man Wache.
33 Bòl tè vale a va kouvri l ak tout dousè; anplis, tout moun va swiv dèyè li, menm ak gran fòs san kontwòl yo, yo te ale devan l.
Süß sind ihm des Grabes Schollen; hinter ihm her zieht jedermann, und vor ihm her eine unzählbare Schar.
34 Konsa, se kijan pou m ta twouve rekonfò nan konsolasyon an ven nou yo? Paske repons nou yo fèt ak manti.”
Was tröstet ihr mich denn so vergeblich? Eure Antworten sind nichts als Treulosigkeit!