< Jòb 19 >

1 Epi Job te reponn:
Entonces Job respondió:
2 Pou konbyen de tan, nou va toumante m, e kraze mwen avèk pawòl yo?
¿Hasta cuándo afligen mi alma y me muelen con palabras?
3 Dis fwa sa yo nou te ensilte m; nou pa menm wont fè m tò.
Ya me insultaron diez veces. ¿No se avergüenzan de ultrajarme?
4 Menm si m fè erè, erè sa repoze anndan m.
Si en verdad yo erré, mi error recae sobre mí.
5 Si anverite nou vin ògeye kont mwen, e fè m wè prèv a gwo wont mwen,
Pero si ustedes se engrandecen contra mí, y alegan mi oprobio contra mí,
6 alò, konnen byen ke Bondye te fè m tò, e te fèmen pèlen Li an antoure mwen.
sepan que ʼElohim me trastornó y me envolvió en su red.
7 “Gade byen, mwen kriye: ‘Vyolans!’ Men nanpwen repons. Mwen rele sekou! Men nanpwen jistis.
Ciertamente grito: ¡Violencia! Y no se me escucha. Doy voces, y no hay justicia.
8 Li te bare chemen mwen pou m pa kab pase, e Li te mete fènwa sou pa m yo.
Él bloqueó mi camino para que no pase. Puso oscuridad sobre mi senda.
9 Li te retire lonè sou mwen e te retire kouwòn nan sou tèt mwen.
Me despojó de mi honor y quitó la corona de mi cabeza.
10 Li kraze desann mwen tout kote e mwen fin disparèt; Li te dechouke espwa m kon yon pyebwa.
Me destroza por todos lados y perezco. Arrancó mi esperanza como un árbol.
11 Anplis, Li te limen lakòlè Li kont mwen e te konsidere m kon lènmi Li.
Su ira se encendió contra mí. Me considera su enemigo.
12 Lame Li a vin rasanble pou bati chemen pa yo kont mwen. Yo fè kan kap antoure tant mwen an.
Llegaron sus tropas unidas, se atrincheran contra mí y acamparon alrededor de mi vivienda.
13 “Li te retire frè m yo byen lwen mwen e sila mwen te konnen yo vin separe de mwen nèt.
Alejó a mis hermanos de mí. Mis conocidos, como extraños, se apartaron de mí.
14 Fanmi mwen yo vin fè fayit e pi pwòch zami m yo te bliye m.
Me fallaron mis parientes, me olvidan mis amigos.
15 Sila ki rete lakay mwen yo ak sèvant mwen yo konsidere m kon yon etranje. Mwen se yon etranje menm nan zye yo.
Los que viven en mi casa y mis esclavas me miran como extraño. Soy forastero ante ellos.
16 Mwen rele sèvitè mwen an, men li pa reponn; mwen oblije sipliye l ak bouch mwen.
Llamo a mi esclavo, y no responde. Con mi propia boca tengo que rogarle.
17 Menm souf mwen fè bay ofans a madanm mwen, e mwen vin abominab a pwòp frè m.
Mi aliento fue repulsivo a mi esposa y odioso ante mis propios hermanos.
18 Timoun yo meprize mwen. Mwen leve e yo pale kont mwen.
Hasta los niños me desprecian, y al levantarme hablan contra mí.
19 Tout asosye m yo etone ak krent devan m. Sila ke m byen renmen yo te vire kont mwen.
Todos mis amigos íntimos me aborrecen. Los que yo amaba se volvieron contra mí.
20 Zo m yo kole sou po m ak chè m; se sèl pa po dan m ke m chape lanmò.
Mi piel y mi carne se pegan a mis huesos, y quedé solo con la piel de mis dientes.
21 “Gen pitye pou mwen, gen pitye, O nou menm ki zanmi mwen yo, paske men Bondye vin frape mwen.
Ustedes, amigos míos, tengan compasión de mí. Porque me golpeó la mano de ʼElohim.
22 Poukisa n ap pèsekite mwen menm tankou Bondye e pa satisfè ak chè mwen.
¿Por qué me persiguen como ʼElohim, y no se sacian de escarnecerme?
23 O ke pawòl mwen yo te ekri! O ke yo te enskri nan yon liv!
¡Ojalá mis palabras fueran escritas! ¡Ojalá fueran escritas en un rollo!
24 Ke avèk pwent plim ak plon, yo te grave sou wòch la jis pou tout tan!
¡Que fueran talladas con cincel de hierro y plomo para siempre en la roca!
25 Men pou mwen, mwen konnen ke Redanmtè mwen an vivan. Epi apre tout sa a, li va vin kanpe sou latè.
Yo sé que mi Redentor vive, y al fin se levantará sobre el polvo,
26 Menm lè po m fin detwi, malgre chè m fin sòti, mwen va wè Bondye nan chè a;
Después de deshecha mi piel, en mi carne veré a ʼElohim,
27 ke mwen, mwen menm va wè, ke zye m va wè, e se pa kon yon etranje. “Kè m vin fèb anndan m.
a Quien veré por mí mismo. Mis ojos lo verán, y no los de otro. Mi corazón desfallece dentro de mí.
28 Si nou di: ‘Men kijan nou va pèsekite li!’ pwiska rasin ka sa a se nan mwen,’
Porque si la raíz de mi situación está en mí mismo, entonces, ¿por qué dicen ustedes: Persigámoslo?
29 fè lakrent nepe a pou kont nou, paske lakòlè Bondye mennen pinisyon nepe a. Fòk nou kab konnen, gen jijman.”
¡Teman ustedes ante la espada! Porque llenos de ira están los castigos de la espada, para que sepan que hay un juicio.

< Jòb 19 >