Ezayi 32

1 Gade byen, yon wa va renye ak ladwati e prens yo va renye ak jistis.

Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

2 Yon nonm va tankou yon abri kont van ak yon pwotèj kont tanpèt, tankou sous dlo nan yon peyi sèch, tankou lonbraj a yon gwo wòch nan yon peyi ki deseche.

og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

3 Alò, zye a sila ki wè yo, p ap vin avegle; zòrèy a sila ki tande yo, va koute.

Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

4 Kè a sila ki aji san reflechi a va konprann verite, e lang lan a sila ki bege a va pale klè.

de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

5 Li p ap rive ankò ke yo rele moun fou, prens; ni rele vakabon, moun bon kè.

Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

6 Paske moun fou a pale foli, e kè li apiye vè mechanste: pou fè sa ki kont Bondye e pale mal kont SENYÈ a, pou kenbe moun grangou a san satisfè, e pou anpeche moun swaf la bwè.

For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

7 Pou vakabon an, zam li se mechanste. Li fòme plan mechan pou detwi moun aflije a ak kout lang, malgre sila ki nan bezwen an pale sa ki bon.

Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

8 Men sila ki prens toujou fòme plan ki bèl; epi pa bèl plan an, ap kanpe.

Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

9 Leve ou menm, O fanm ki alèz e tande vwa mwen! Prete zòrèy a pawòl mwen, fi ki alèz, san pwoblèm yo.

I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

10 Nan yon ane ak kèk jou, nou va twouble, O fi ki san pridans yo; paske, afè fwi diven an va fini, ni rekòlt la p ap rive.

Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

11 Tranble, fanm alèz yo; twouble, nou menm ki san pridans! Retire rad nou, dezabiye nou e mete twal sak nan senti nou.

Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

12 Bat lestomak nou pou bèl chan jaden yo, pou chan ki plen ak fwi rezen yo.

De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

13 Anplispou peyi a pèp mwen an, kote pikan ak raje va pouse monte; wi pou tout kay plen ak jwa yo ak gran vil kè kontan yo.

På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

14 Paske palè a vin vid, e gran vil plen moun yo vin abandone. Kolin ak fò ki wo yo vin tounen kav yo jis pou tout tan, yon plezi pou bourik mawon, yon patiraj pou bann mouton yo;

For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -

15 jiskaske Lespri a vide sou nou soti anwo, epi savann nan vin fè yon chan fètil, e chan fètil la va vin konsidere kon yon forè.

inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

16 Nan lè sa a lajistis va demere nan dezè a e ladwati nan chan fètil la.

Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

17 Epi zèv ladwati a va lapè, e sèvis ladwati a va kalm ak konfyans k ap dire jis pou tout tan.

Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

18 Nan lè sa a, pèp mwen an va viv nan yon abitasyon lapè, ak sekirite ki san twoub nan plas repo san pwoblèm.

Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

19 Malgre lagrèl tonbe kraze forè a, e gran vil la va vin devaste nèt.

Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.

20 A la beni nou va beni, nou menm ki simen akote tout dlo yo, ki lage pye bèf ak bourik la.

Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!