Sòm 130

1 Se yon chante pou yo chante lè y'ap moute lavil Jerizalèm. Nan mizè mwen ye a, Seyè, m'ap rele nan pye ou.

En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

2 Seyè, koute m' non! Panche zòrèy ou pou ou tande jan m'ap lapriyè nan pye ou.

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

3 Si ou t'ap make tout zak nou fè, Seyè, ki moun ki ta ka leve tèt devan ou?

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

4 Men, ou padonnen nou, pou n' ka respekte ou.

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 Mwen mete tout espwa m' nan Seyè a, mwen mete espwa m' nan sa li di.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 N'ap tann Seyè a, tankou faksyonnè k'ap tann solèy leve, wi, tankou faksyonnè k'ap tann solèy leve!

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

7 Nou menm pèp Izrayèl, mete tout espwa nou nan Seyè a, paske li renmen nou anpil. Li toujou pare pou delivre.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

8 Se li menm ki va delivre pèp Izrayèl la anba tout mechanste yo fè yo.

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.