Sòm 129

1 Se yon chante pou yo chante lè y'ap moute lavil Jerizalèm. Nou menm, pèp Izrayèl se pou nou rekonèt sa: Yo te fè nou pase kont mizè nou depi nou te jenn.

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 Wi, depi nou te jenn, yo te fè nou pase kont mizè nou, men yo pa t' janm rive mete pye sou kou nou.

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 Yo tonbe sou do nou, ou ta di moun k'ap bat tè pou plante.

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 Men, Seyè a pa nan patipri, li koupe kòd mechan yo te pase nan kou nou.

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 Moun ki pa vle wè moun Siyon yo, se pou yo wont, se pou yo fè bak.

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 Se pou yo tankou plant k'ap pouse arebò glasi: y'ap cheche anvan menm yo donnen.

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 Moun k'ap ranmase rekòt p'ap okipe yo menm, moun k'ap antre rekòt la p'ap mete yo nan pakèt li.

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 Moun k'ap pase bò la yo p'ap di: -Se pou Seyè a beni nou! N'ap beni ou nan non Seyè a!

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!