Sòm 124

1 Se yon chante David pou yo chante lè y'ap moute lavil Jerizalèm. Si Seyè a pa t' kanpe pou nou, ki jan sa ta ye! Se pou pèp Izrayèl la rekonèt sa.

Ein song til høgtidsferderne; av David. Hadde ikkje Herren vore med oss, - so segje Israel -

2 Wi, si Seyè a pa t' kanpe pou nou, lè moun yo te leve dèyè nou an,

hadde ikkje Herren vore med oss, då menneskje stod upp imot oss,

3 yo ta vale nou tou vivan, lè yo te move sou nou an.

so hadde dei slukt oss livande, då deira vreide loga imot oss,

4 Dlo ta kouvri nou, lavalas ta pase sou nou.

so hadde vatni flødt yver oss, ei elv gjenge yver vår sjæl,

5 Wi, lavalas ta pote nou ale.

so hadde dei gjenge yver vår sjæl, dei storlåtne vatni.

6 Ann fè lwanj Seyè a ki pa kite lènmi nou yo devore nou.

Lova vere Herren, som ikkje gav oss til åt for deira tenner!

7 Nou chape tankou yon ti zwezo ki chape soti nan pèlen chasè. Fil pèlen an kase. Nou chape, n' ale.

Vår sjæl slapp undan som ein fugl or fangarsnara. Snara rivna sund, og me slapp undan.

8 Se Seyè a k'ap pote nou sekou, se li menm ki fè syèl la ak latè a.

Vår hjelp er i Herrens namn, han som gjorde himmel og jord.