< Sòm 124 >

1 Se yon chante David pou yo chante lè y'ap moute lavil Jerizalèm. Si Seyè a pa t' kanpe pou nou, ki jan sa ta ye! Se pou pèp Izrayèl la rekonèt sa.
En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -
2 Wi, si Seyè a pa t' kanpe pou nou, lè moun yo te leve dèyè nou an,
hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,
3 yo ta vale nou tou vivan, lè yo te move sou nou an.
da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,
4 Dlo ta kouvri nou, lavalas ta pase sou nou.
da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,
5 Wi, lavalas ta pote nou ale.
da var de gått over vår sjel de stolte vann.
6 Ann fè lwanj Seyè a ki pa kite lènmi nou yo devore nou.
Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!
7 Nou chape tankou yon ti zwezo ki chape soti nan pèlen chasè. Fil pèlen an kase. Nou chape, n' ale.
Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.
8 Se Seyè a k'ap pote nou sekou, se li menm ki fè syèl la ak latè a.
Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.

< Sòm 124 >