< Sòm 119 >

1 Ala bon sa bon pou moun k'ap mennen yon lavi san repwòch, pou moun k'ap mache dapre lalwa Seyè a!
Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
2 Ala bon sa bon pou moun ki kenbe prensip li yo, pou moun k'ap chache obeyi l' ak tout kè yo!
Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
3 Moun konsa p'ap fè mal, y'ap mache nan chemen li mete devan yo.
dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
4 Ou ban nou lòd pou nou swiv. Ou mande pou nou obeyi yo san manke yonn.
Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
5 Jan m' ta renmen kenbe fèm pou m' toujou fè sa ou mande!
Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
6 Konsa, mwen p'ap janm wont lè m'ap kalkile kòmandman ou yo.
Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
7 M'a fè lwanj ou avèk yon konsyans ki pwòp, lè m' aprann tou sa ou deside nan jistis ou.
Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
8 Mwen vle fè tou sa ou mande. Tanpri, pa lage m'.
Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
9 Kisa yon jenn gason dwe fè pou l' mennen bak li dwat? Se pou l' toujou mache jan ou di l' mache a.
Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
10 Mwen chache obeyi ou ak tout kè mwen. Pa kite m' dezobeyi kòmandman ou yo.
Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
11 Mwen sere pawòl ou yo nan kè mwen, pou m' pa fè peche kont ou.
I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
12 Mèsi, Bondye. Moutre m' tou sa ou vle m' fè.
Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
13 M'ap repete ak bouch mwen tout jijman ki soti nan bouch ou.
Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
14 Mwen pran plezi m' pou m' mache dapre prensip ou yo, tankou si m' te gen tout richès sou latè.
Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
15 M'ap kalkile sa ou ban nou lòd fè. M'ap egzaminen chemen ou mete devan nou.
På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
16 Mwen pran tout plezi m' nan fè sa ou mande. Mwen p'ap bliye pawòl ou yo.
I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
17 Aji byen avè m', mwen menm k'ap sèvi ou la, pou m' ka viv, pou m' ka fè tou sa ou di m' fè.
Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
18 Louvri je m' pou m' ka wè bèl bagay ki nan lalwa ou la.
Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
19 Se pase m'ap pase sou tè a. Tanpri, pa anpeche m' konnen kòmandman ou yo.
Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
20 Se tout tan kè m' ap bat, tèlman mwen anvi konnen sa ou deside.
Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
21 Ou rele dèyè awogan yo, bann madichon sa yo k'ap dezobeyi kòmandman ou yo.
Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
22 Pa kite yo joure m', pa kite yo meprize m', paske mwen te kenbe prensip ou yo.
Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
23 Menm si chèf yo chita pou pale m' mal, mwen menm k'ap sèvi ou la, m'ap kalkile sou sa ou vle m' fè a.
Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
24 Prensip ou yo fè kè m' kontan. Se yo ki ban m' konsèy sa pou m' fè.
Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
25 Mwen kouche atè nan pousyè a! Ban m' lavi ankò, jan ou te pwomèt la.
Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
26 Mwen di ou tou sa m' te fè, ou reponn mwen. Tanpri, moutre m' tou sa ou vle m' fè.
Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
27 Fè m' konprann ki jan pou m' swiv lòd ou ban mwen yo. M'a kalkile bèl bagay ou fè yo.
Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
28 Mwen gen lapenn, dlo ap koule nan je m'. Mete m' sou de pye m' ankò, jan ou te pwomèt la.
Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
29 Pa kite m' lage kò m' nan bay manti. Fè m' favè sa a, moutre mwen lalwa ou.
Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
30 Mwen pran desizyon pou m' swiv verite a. M'ap kenbe jijman ou yo devan je mwen.
Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
31 Mwen swiv prensip ou yo pwen pa pwen. Seyè, pa kite m' pran wont.
Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
32 M'ap prese obeyi kòmandman ou yo lè ou louvri lespri mwen.
Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
33 Seyè, moutre m' jan pou m' swiv lòd ou yo, pou m' obeyi yo jouk sa kaba.
Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
34 Ban m' lespri pou m' ka obeyi lalwa ou, pou m' fè sa l' mande a ak tout kè mwen.
Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
35 Fè m' viv yon jan ki dakò ak kòmandman ou yo, paske se nan yo mwen jwenn tout plezi m'.
Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
36 Fè m' pi anvi swiv prensip ou yo pase pou m' anvi gen lajan.
Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
37 Pa kite m' kouri dèyè bagay ki pa vo anyen. Fè m' swiv chemen ou mete devan m' lan.
Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
38 Kenbe pwomès ou te fè sèvitè ou la, pwomès ou te fè pou moun ki gen krentif pou ou.
Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
39 Pa kite yo joure m', mwen pè bagay konsa. Ala bon jijman ou yo bon!
Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
40 Ou wè jan m' anvi swiv lòd ou yo! Nan jistis ou, tanpri, ban m' lavi ankò!
Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
41 Fè m' wè jan ou renmen m', Seyè! vin delivre m', jan ou te pwomèt la.
Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
42 Lè sa a, m'a gen repons pou m' bay moun k'ap joure m' yo, paske mwen gen konfyans nan pawòl ou.
Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
43 Pa janm wete pawòl verite a nan bouch mwen, paske mwen mete tout espwa mwen nan jijman ou yo.
Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
44 M'ap toujou obeyi lalwa ou la, pou tout tan tout tan.
Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
45 M'a mache alèz san anyen pa jennen m', paske m'ap toujou chache swiv lòd ou yo.
Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
46 M'a fè wa yo konnen prensip ou yo, mwen p'ap wont fè sa.
Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
47 Mwen pran tout plezi m' nan obeyi kòmandman ou yo, paske mwen renmen yo.
Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
48 M'ap respekte kòmandman ou yo, paske mwen renmen yo. M'ap kalkile sou sa ou vle m' fè a.
Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
49 Chonje sa ou te di sèvitè ou la. Se sa ki te ban m' espwa.
Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
50 Nan mizè mwen, tout konsolasyon m', se pwomès ou fè m' lan. Se sa ki fè m' viv.
Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
51 Yon bann awogan ap pase m' nan betiz. Mwen pa janm dezobeyi lalwa ou.
Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
52 Mwen chonje sa ou te deside nan tan lontan. Seyè, se sa ki ban m' kouraj.
Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
53 Sa mete m' ankòlè, lè m' wè jan mechan yo ap dezobeyi lalwa ou.
Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
54 Mwen fè chante ak sa ou mande m' fè, nan kay ki pa lakay mwen.
Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
55 Lannwit se ou m'ap chonje, Seyè. M'ap fè tou sa lalwa ou la mande m' fè.
Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
56 Pou mwen menm, men ki jan sa ye: se swiv m'ap swiv tout lòd ou yo.
Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
57 Seyè, mwen deja di ou sa: pou mwen menm, se kenbe m'ap kenbe pawòl ou yo.
Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
58 M'ap mande ou favè sa a ak tout kè m': Tanpri, gen pitye pou mwen, jan ou te di l' la.
Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
59 Mwen egzaminen jan m'ap viv la. Mwen chanje pou m' ka mache dapre prensip ou yo.
Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
60 Mwen prese, mwen pa pran reta pou m' obeyi kòmandman ou yo.
Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
61 Mechan yo sènen m' toupatou ak pèlen yo. Men, mwen pa janm bliye lalwa ou la.
Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
62 Nan mitan lannwit mwen leve pou m' di ou mèsi, paske tout jijman ou yo san patipri.
Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
63 Mwen se zanmi tout moun ki gen krentif pou ou, zanmi tout moun k'ap swiv lòd ou yo.
Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
64 Seyè, toupatou sou latè tout moun wè jan ou gen bon kè. Moutre m' tou sa ou vle m' fè.
Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
65 Ou te aji byen avè m', sèvitè ou la, jan ou te pwomèt la.
Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
66 Moutre m' sa ki byen, louvri lespri m', ban m' konesans, paske mwen gen konfyans nan kòmandman ou yo.
Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
67 Anvan ou te pini m' lan, mwen te konn fè sa ki mal. Men koulye a, m'ap fè tou sa ou di m' fè.
Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
68 Ou gen bon kè, ou pa fè mechanste. Moutre m' sa ou vle m' fè.
Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
69 Yon bann awogan ap fè manti sou mwen. Men mwen menm, m'ap swiv lòd ou yo ak tout kè m'.
Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
70 Moun sa yo gen lespri yo bouche, men mwen menm, mwen pran tout plezi m' nan lalwa ou la.
Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
71 Pinisyon an te bon nèt pou mwen! Li fè m' konnen sa ou vle m' fè.
Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
72 Lalwa ou ban mwen an gen plis valè pou mwen pase tout richès ki sou latè.
Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
73 Se ou ki te kreye m', se ou ki te fè m' ak men ou. Ban m' lespri pou m' ka aprann kòmandman ou yo.
Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
74 Moun ki gen krentif pou ou va fè fèt lè y'a wè m', paske mwen te mete tout espwa m' nan pawòl ou.
Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
75 Seyè, mwen konnen jijman ou yo san patipri. Ou te pini m' paske ou toujou kenbe pawòl ou.
Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
76 Jan ou te pwomèt mwen sa, mwen menm sèvitè ou la, konsole m', paske ou renmen m'.
Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
77 Gen pitye pou mwen pou m' ka viv, paske mwen pran tout plezi m' nan lalwa ou.
Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
78 Bann awogan sa yo k'ap fini avè m' san rezon an, se pou yo wont. Mwen menm, m'ap kalkile lòd ou ban mwen yo.
Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
79 Se pou moun ki gen krentif pou ou ansanm ak moun ki konnen prensip ou yo tounen vin jwenn mwen.
Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
80 Se pou m' fè tou sa ou vle m' fè, san manke yonn, pou m' pa janm wont.
Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
81 Seyè, kè m' fè m' mal tèlman m'ap tann ou vin delivre mwen. Mwen mete tout espwa mwen nan pawòl ou.
Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
82 Je m' yo fè m' mal tèlman m'ap veye sa ou te pwomèt la. M'ap mande: -Kilè w'a vin konsole m'?
Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
83 Mwen tankou yon vye kalbas ki pandye bò dife. Men, mwen pa janm bliye sa ou mande m' fè.
For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
84 Konbe jou sèvitè ou la rete pou l' viv ankò? Kilè w'a pini moun k'ap pèsekite m' yo?
Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
85 Yon bann awogan fouye twou sou wout mwen, yo p'ap fè sa ou mande nan lalwa a.
Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
86 Tout kòmandman ou yo se bagay ki sèten. Y'ap pèsekite m' san rezon. vin pote m' sekou!
Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
87 Ti moso yo touye m'. Men, mwen menm, mwen pa janm dezobeyi lòd ou yo.
Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
88 Paske ou renmen m', ban m' lavi ankò pou m' ka swiv prensip ki soti nan bouch ou.
Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
89 Seyè, pawòl ou la pou tout tan. Y'ap toujou rete jan yo ye a nan syèl la.
Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
90 Tout tan tout tan, w'ap toujou kenbe pawòl ou. Ou mete latè nan plas li, l'ap rete fèm.
Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
91 Jouk jounen jòdi a, tout bagay sou latè rete jan ou vle l' la, paske yo tout se sèvitè ou yo ye.
Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
92 Si mwen pa t' pran plezi m' nan fè sa ou mande m' fè, atòkonsa mwen ta fin mouri nan mizè mwen.
Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
93 Mwen p'ap janm bliye lòd ou bay yo paske se gremesi yo ou ban m' lavi ankò.
I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
94 Se moun ou mwen ye. Sove m' non! M'ap toujou swiv lòd ou yo.
Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
95 Yon bann mechan ap veye pou yo touye m'. Men mwen menm, m'ap veye pou m' mache dapre prensip ou yo.
På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
96 Mwen wè tou sa ki bon sou latè la pou yon ti tan. Men, kòmandman ou yo la pou tout tan.
På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
97 Ala renmen mwen renmen lalwa ou la! Se tout lajounen m'ap kalkile sou li.
Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
98 Kòmandman ou yo fè m' gen plis konprann pase lènmi m' yo. Kòmandman ou yo nan kè m' tout tan.
Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
99 Mwen gen plis konprann pase tout pwofesè m' yo, paske m'ap kalkile sou prensip ou yo.
Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
100 Mwen gen plis konprann pase granmoun cheve blan, paske mwen toujou swiv lòd ou yo.
Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
101 Mwen veye pou m' pa mete pye m' nan move chemen, pou m' ka fè tou sa ou di m' fè.
Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
102 Mwen pa janm vire do bay sa ou deside, paske se ou menm ki moutre mwen tout bagay.
Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
103 Ala dous pawòl ou yo dous anba lang mwen! Yo pi dous pase siwo myèl nan bouch mwen.
Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
104 Lòd ou yo fè m' konprann tout bagay, konsa mwen rayi tout bagay ki ka fè m' bay manti.
Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
105 Pawòl ou se yon chandèl ki fè m' wè kote m'ap mete pye m', se yon limyè k'ap klere chemen mwen.
Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
106 Mwen fè sèman, epi m'ap kenbe sèman an: M'ap fè tou sa ou deside nan jistis ou.
Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
107 Seyè, m'ap soufri anpil anpil. Ban m' lavi ankò jan ou te pwomèt la.
Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
108 Seyè, koute lè m'ap lapriyè pou m' di ou mèsi. Fè m' konnen tou sa ou deside.
Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
109 Se tout tan lavi m' an danje. Men, mwen p'ap janm bliye lalwa ou.
Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
110 Yon bann mechan tann pèlen pou mwen. Men, mwen pa t' dezobeyi lòd ou yo.
Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
111 Prensip ou yo se byen m' pou tout tan, se yo ki fè kè m' kontan.
Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
112 Mwen pran desizyon pou m' fè tou sa ou vle m' fè, tout tan jouk mwen mouri.
Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
113 Mwen rayi moun ki pa konn sa yo vle. Mwen renmen lalwa ou.
Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
114 Se ou ki defans mwen, se ou ki tout pwoteksyon mwen. Mwen mete tout espwa m' nan pawòl ou.
Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
115 Wete kò nou sou mwen, bann mechan, pou m' ka obeyi kòmandman Bondye mwen an.
Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
116 Soutni mwen, jan ou te pwomèt la, pou m' ka viv. Pa kite m' pran wont pou m' pa jwenn sa m'ap tann lan.
Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
117 Kenbe m' pou m' ka delivre. M'ap toujou veye pou m' pa janm bliye sa ou vle m' fè.
Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
118 Ou meprize tout moun ki desobeyi lalwa ou yo, paske tout plan y'ap fè yo p'ap sèvi yo anyen.
Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
119 Ou konsidere mechan ki sou latè tankou fatra. Se poutèt sa mwen renmen prensip ou yo.
Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
120 M'ap tranble nan tout kò m' sitèlman mwen pè ou. Wi, mwen pè jijman ou yo.
Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
121 Mwen fè sa ki dwat ak sa ki bon. Tanpri, pa lage m' nan men lènmi m' yo.
Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
122 Kanpe pou defann sèvitè ou la. Pa kite bann awogan yo mete pye sou kou mwen.
Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
123 Je m' yo fè m' mal tèlman m'ap tann ou vin sove m', jan ou te pwomèt fè m' jistis la.
Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
124 Jan ou gen bon kè sa a, aji byen ak sèvitè ou la. Moutre m' sa ou vle m' fè a.
Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
125 Se sèvitè ou mwen ye, louvri lespri m', pou m' ka konnen prensip ou yo.
Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
126 Seyè, li lè pou ou fè sa w'ap fè a, paske moun yo pa vle obeyi lalwa ou.
Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
127 Se poutèt sa, mwen renmen kòmandman ou yo pi plis pase lò, menm pase lò ki pi bon an.
Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
128 Se konsa, pou mwen menm tout lòd ou yo bon. Mwen rayi tout bagay ki ka fè m' bay manti.
Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
129 Prensip ou yo se mèvèy. M'ap swiv yo ak tout kè m'.
Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
130 Esplikasyon nou jwenn nan pawòl ou klere lespri nou. Yo louvri lespri moun ki san konprann yo pou yo konprann.
Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
131 Mwen rete ak bouch mwen louvri, m'ap tann, tèlman m' anvi konnen kòmandman ou yo.
Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
132 Vire gade m' non, gen pitye pou mwen, tankou ou toujou fè l' pou moun ki renmen ou yo!
Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
133 Soutni m' avèk pawòl ou pou m' pa bite. Pa kite mechanste gen pye sou mwen.
Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
134 Delivre m' anba men moun k'ap peze m' yo pou m' ka mache dapre lòd ou yo.
Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
135 Se sèvi m'ap sèvi ou. Tanpri, fè m' santi ou la avè m'. Moutre m' sa ou vle m' fè.
Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
136 Dlo ap kouri nan je m' tankou larivyè, paske moun pa vle obeyi lalwa ou.
Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
137 Seyè, ou pa nan patipri. Ou jije tout moun menm jan.
Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
138 Prensip ou bay yo, se bagay ki dwat, se bagay ki vre.
Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
139 Tèlman mwen renmen lalwa ou, mwen santi se tankou yon dife k'ap boule tout anndan mwen, lè m' wè jan moun ki pa vle wè m' yo bliye pawòl ou yo.
Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
140 Pawòl ou se pawòl sèten nèt. Sèvitè ou gen tan renmen li.
Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
141 Mwen pa anyen, y'ap meprize m'. Men, mwen pa bliye lòd ou bay yo.
Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
142 Jistis ou la pou tout tan, lalwa ou se verite.
Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
143 Mwen nan tray, kè m' ap kase. Men, mwen pran tout plezi m' nan fè sa ou mande m' fè.
Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
144 Prensip ou yo se bagay ki dwat pou tout tan. Ban m' bon konprann pou m' ka viv.
Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
145 M'ap rele nan pye ou ak tout kè mwen. Reponn mwen, Seyè, pou m' ka toujou fè sa ou vle m' fè.
Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
146 M'ap rele ou, sove m' non, pou m' ka mache dapre prensip ou yo!
Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
147 Solèy poko leve, m'ap rele mande sekou. Tout espwa mwen se nan pawòl ou li ye.
Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
148 Lannwit poko rive, mwen moute kabann mwen pou m' kalkile pawòl ou yo.
Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
149 Seyè, koute sa m'ap di ou, paske ou gen bon kè. Ban m' lavi ankò, jan ou te pwomèt la.
Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
150 Moun ki soti pou touye m' yo pwoche bò kote m'. Se moun sa yo ki vire do bay lalwa a depi lontan.
Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
151 Men, ou toupre m', Seyè. Tout kòmandman ou yo se bagay ki vre.
Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
152 Gen lontan depi mwen konnen prensip ou yo. Yo la pou tout tan.
Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
153 Gade nan ki mizè mwen ye. Delivre m' non, paske mwen pa janm bliye lalwa ou!
Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
154 Defann kòz mwen, delivre m'. Ban m' lavi ankò, jan ou te pwomèt la.
Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
155 Mechan yo p'ap janm sove, paske yo p'ap chache konnen sa ou vle yo fè.
Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
156 Seyè, ou pa manke gen kè sansib! Ban m' lavi ankò, jan ou te deside l' la.
Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
157 Mwen gen anpil moun ki pa vle wè m'. Mwen pa janm mete prensip ou yo sou kote.
Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
158 Lè m'ap gade bann trèt sa yo, sa ban m' degoutans, paske se pa moun k'ap obeyi pawòl ou.
Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
159 Gade jan m' renmen lòd ou yo, Seyè! Ban m' lavi ankò, paske ou renmen m'.
Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
160 Tou sa ki nan pawòl ou se verite. Tout jijman ou yo se jijman ki san patipri. Yo la pou tout tan.
Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
161 Yon bann chèf ap pèsekite m' san rezon, men se pou pawòl ou yo mwen gen krentif.
Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
162 Pawòl ou fè kè m' kontan. Se tankou si m' te jwenn yon gwo richès.
Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
163 Mwen rayi bay manti, mwen pa vle wè sa. Mwen renmen lalwa ou la anpil.
Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
164 Sèt fwa chak jou m'ap di ou mèsi pou jijman ou yo ki san patipri.
Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
165 Moun ki renmen lalwa ou la ap viv ak kè poze. Pa gen anyen ki pou fè yo bite.
Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
166 M'ap tann ou vin delivre m', Seyè. M'ap fè tou sa ou kòmande m' fè.
Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
167 M'ap mache dapre prensip ou yo, se pa ti renmen mwen renmen yo.
Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
168 M'ap swiv lòd ou yo, m'ap fè tou sa ou vle m' fè, paske ou konnen tout vire tounen m'.
Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
169 Se pou rèl mwen rive jouk nan zòrèy ou, Seyè. Jan ou te pwomèt la, ban m' bon konprann.
Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
170 Se pou lapriyè m' rive nan zòrèy ou. Jan ou te pwomèt la, delivre m'.
Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
171 Se pou m' louvri bouch mwen pou m' fè lwanj ou, paske se ou ki moutre m' sa ou vle m' fè.
Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
172 Se pou m' chante pou m' fè konnen pawòl ou yo, paske tout kòmandman ou yo dwat.
Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
173 Se pou ou vin ede m' ak fòs ponyèt ou, paske mwen pran desizyon pou m' swiv lòd ou yo!
Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
174 Ou wè jan m'ap tann ou vin sove m'! Mwen jwenn tout plezi m' nan lalwa ou.
Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
175 Ban m' lavi pou m' fè lwanj ou, pou ou ka vin ede m', jan ou te deside l' la.
Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
176 Mwen tankou yon mouton ki pèdi bann li. Tanpri, vin chache m', paske mwen pa janm bliye kòmandman ou yo.
Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.

< Sòm 119 >