Sòm 104

1 Kite m' di Seyè a mèsi! Seyè, Bondye mwen, ala gwo pouvwa ou gwo! Devan ou se respè, se chapo ba!

Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.

2 Ou vlope kò ou nan yon gwo limyè. Ou louvri syèl la tankou yon tant pou ou rete.

Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,

3 Ou bati kay ou sou nwaj yo ki plen dlo. Ou pran nwaj yo sèvi ou cha, yon kouran van ap pouse ou ale.

han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.

4 Ou fè van yo pote komisyon pou ou. Ou fè zèklè yo tounen sèvitè ou.

Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.

5 Ou mete latè kanpe fèm sou fondasyon li. Anyen pa ka brannen l'.

Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.

6 Ou mete lanmè sou li tankou yon rad, dlo te kouvri tout mòn yo.

Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.

7 Men, lè ou parèt devan yo, yo pran kouri. Lè yo tande loraj ou gwonde, yo met deyò.

For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt

8 Yo kouri desann sou mòn yo, yo pase nan fon yo, y' al pran plas ou te pare pou yo.

- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.

9 Ou ba yo limit pou yo pa janm depase, pou yo pa tounen vin kouvri latè ankò.

Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.

10 Ou fè sous dlo koule nan fon yo. Ou fè dlo koule nan mitan mòn yo.

Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.

11 Yo bay dlo pou bèt nan bwa yo bwè. Bourik nan bwa yo vin bwè lè yo swaf dlo.

Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.

12 Zwezo fè nich sou pyebwa ki bò dlo yo. Y'ap chante byen fò nan tout branch yo.

Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.

13 Ou rete nan syèl la, ou voye lapli wouze mòn yo. Ou kouvri tè a ak benediksyon ou.

Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.

14 Ou fè zèb pouse pou bèt yo manje. Ou fè plant moun bezwen yo grandi pou latè ka donnen manje,

Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,

15 pou latè ka donnen rezen ki bay diven pou fè kè lèzòm kontan, lwil pou fè figi yo fre, pen pou ba yo fòs.

og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.

16 Pyebwa Seyè yo, pye sèd li menm li te plante nan peyi Liban an, yo jwenn tou sa yo bezwen.

Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,

17 Se la zwazo fè nich yo. Sigòy fè kay yo sou tèt pyebwa yo.

der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.

18 Mòn apik yo se pou kabrit mawon yo ye. Daman kache nan twou wòch yo.

Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.

19 Ou te fè lalin pou l' make jou yo. Solèy la konnen kilè pou l' kouche.

Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.

20 Ou fè fènwa tonbe sou peyi a, li lannwit. Tout bèt nan rakbwa yo soti deyò.

Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.

21 Jenn lyon yo ap gwonde, y'ap chache manje. Y'ap mande Bondye ba yo manje.

Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.

22 Lè solèy leve, yo wete kò yo, y' al kouche nan twou yo.

Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.

23 Moun soti pou y' al travay, wi, pou y' al travay jouk solèy kouche.

Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.

24 Seyè, ou fè anpil bagay! Ou fè yo avèk bon konprann. Latè plen ak bagay ou fè.

Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.

25 Gade gwo lanmè a, li laj, li fon. Gen kantite bèt k'ap viv ladan l', gwo kou piti.

Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.

26 Se sou li gwo batiman yo ap pwonmennen. Gwo bèt lanmè ou te fè a, levyatan an, ap jwe ladan l'.

Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.

27 Se sou ou tout bèt sa yo konte, pou ou ba yo manje lè yo bezwen.

Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.

28 Ou ba yo manje, yo manje. Ou louvri men ou, yo manje plen vant yo.

Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.

29 Vire ou vire do ou, yo pran tranble. Lè ou wete souf yo, yo mouri frèt, yo tounen nan pousyè kote yo te soti a.

Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.

30 Men, lè ou soufle souf ou, ou bay lavi ankò. Konsa, ou bay latè yon lòt figi.

Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.

31 Se pou bèl pouvwa Seyè a rete jan l' ye a pou tout tan. Se pou Seyè a kontan ak tou sa li fè.

Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!

32 Li gade latè, latè pran tranble. Li manyen mòn yo, mòn yo pran fè lafimen.

Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.

33 M'ap pase tout lavi m' ap chante pou Seyè a. M'ap fè lwanj Bondye pandan tout tan m'ap viv la.

Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.

34 Mwen ta swete pawòl mwen fè l' plezi, paske se li ki fè kè m' kontan.

Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.

35 Se pou moun k'ap fè sa ki mal yo disparèt sou latè. Se pou pa gen mechan ankò! Kite m' di Seyè a mèsi! Lwanj pou Seyè a!

Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.