< Sòm 103 >

1 Se yon sòm David. Kite m' di Seyè a mèsi! Kite m' di Seyè ki pa tankou tout moun lan mèsi ak tout nanm mwen!
Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
2 Wi, kite m' di Seyè a mèsi. Mwen pa dwe janm bliye tout byen li fè pou mwen.
Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
3 Li padonnen tout peche m' yo, li geri tout maladi m' yo.
Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
4 Li wete m' nan bouch twou a. Li beni m', li fè m' wè jan li renmen m', jan li gen pitye pou mwen.
han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
5 Li kouvri m' ak benediksyon pandan tout lavi m', li fè m' rete jenn ak tout fòs mwen, tankou malfini.
han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
6 Seyè a pa nan patipri. Li rann jistis an favè tout moun k'ap sibi lenjistis.
Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
7 Li fè Moyiz konnen sa l' te gen nan tèt li, li fè pitit Izrayèl yo wè mèvèy li yo.
Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
8 Seyè a gen kè sansib, li gen bon kè. Li pa fè kòlè fasil, li p'ap janm sispann renmen nou.
Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
9 Li p'ap pase tout tan l' ap pini nou, li pa ankòlè pou lontan.
Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
10 Li pa aji ak nou jan nou ta merite l' la, li pa pini nou jan l' ta dwe pini nou.
Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
11 Menm jan syèl la byen lwen anwo tè a, se konsa Seyè a renmen moun ki gen krentif pou li.
For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
12 Menm jan kote solèy leve a byen lwen ak kote solèy kouche a, se konsa li wete peche nou yo, li voye yo jete byen lwen nou.
So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
13 Menm jan yon papa sansib pou pitit li, se konsa Seyè a sansib pou moun ki gen krentif pou li.
Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
14 Li konnen ak kisa nou fèt, li chonje se pousyè tè nou ye.
For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
15 Lèzòm menm, lavi yo tankou zèb. Yo grandi, yo fleri tankou flè savann.
Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
16 Kou van soufle sou yo, yo disparèt. Pesonn pa rekonèt kote yo te ye a.
Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
17 Men renmen Bondye pou moun ki gen krentif pou li yo, se bagay ki la pou tout tan. L'ap gen pitye pou pitit pitit yo,
Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
18 pou moun ki kenbe pawòl yo ak li, pou moun ki chonje kòmandman li yo pou obeyi yo.
mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
19 Seyè a mete fotèy li anwo nan syèl la, l'ap gouvènen tout bagay.
Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
20 Nou menm zanj li yo ki vanyan, ki gen fòs, nou menm k'ap fè tou sa li mande nou fè, nou menm k'ap koute sa l'ap di nou, fè lwanj Seyè a!
Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
21 Nou tout ki fè pati lame ki nan syèl la, nou tout k'ap sèvi l', k'ap fè volonte li, di Seyè a mèsi!
Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
22 Nou tout kreyati Bondye, nou tout ki toupatou kote l'ap gouvènen, di Seyè a mèsi! Wi, kite m' di Seyè a mèsi!
Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!

< Sòm 103 >