Pwovèb 29
1 Moun k'ap fè tèt di lè y'ap rale zòrèy yo, se moun k'ap rete konsa y'ap tonbe san yo pa ka leve ankò.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 Lè se moun serye ki chèf, pèp la kontan. Men, lè se yon mechan k'ap gouvènen, pèp la nan lapenn.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 W'ap fè kè papa ou kontan si ou toujou ap chache bon konprann. Moun k'ap frekante jennès, se lajan l' l'ap gaspiye.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 Lè yon wa pa nan patipri, peyi a kanpe byen fèm. Men, depi yon chèf nan resevwa lajan sou kote, se fini l'ap fini ak peyi a.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 Moun k'ap flate moun, se yon pèlen y'ap pare sou wout yo.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 Moun mechan pran nan mechanste y'ap fè. Men, moun ki mache dwat yo gen kè kontan, y'ap fè fèt.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 Moun ki mache dwat konnen pou l' respekte dwa pòv malere. Men, mechan an pa konnen bagay konsa.
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Moun ki pa gen respè pou lòt ap mache simen kont nan tout peyi a. Men moun ki gen konprann konnen pou l' kontwole tèt li lè li fache.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 Lè moun ki gen konprann al nan leta ak moun fou, fache pa fache anyen p'ap regle.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 Depi yon moun serye, ansasen pa vle wè li. Men, moun ki mache dwat yo ap pwoteje l'.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 Lè moun fou ankòlè, li di sa ki vin nan bouch li. Men, moun ki gen bon konprann kontwole bouch li.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 Lè yon chèf renmen tripotay, se mechan ase k'ap sèvi avè l'.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 Gen yon bagay ni pòv la ni moun k'ap peze l' la gen ansanm: se Bondye ki bay ni yonn ni lòt je pou yo wè.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 Lè yon wa pran kòz malere yo pou l' defann dwa yo san patipri, wa sa a la pou l' gouvènen lontan.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 Baton ki korije timoun ap ba yo konprann. Men, timoun yo kite fè sa yo pito gen pou fè manman yo wont.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 Lè mechan an rive chèf nan yon peyi, gen plis mechanste k'ap fèt. Men, moun k'ap mache dwat yo va wè jan mechan yo ap tonbe.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Korije pitit gason ou lan, li p'ap ba ou tèt chaje. L'a fè kè ou kontan.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Lè pa gen moun ki pou fè pèp la konnen sa pou l' fè, pèp la an debandad nèt. Men, ala bon sa bon pou moun k'ap fè sa lalwa mande!
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 Pale anpil p'ap korije esklav. Menm lè li konprann, se pa sa k'ap fè l' obeyi.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Gen plis espwa pou yon moun ki san konprann pase pou yon moun k'ap prese pale san kalkile.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 Lè ou mou ak yon esklav depi li tou piti, rive yon lè l'ap konprann se pitit ou li ye.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 Moun ki ankòlè fasil toujou ap fè bagay yo pa dwe fè. Moun ki gen san wo toujou nan goumen.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 Awogans fè moun pèdi pye. Men, y'ap respekte moun ki soumèt devan Bondye.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Moun ki konplis yon vòlò, se moun ki rayi tèt li. Si li denonse vòlò a, y'ap pini l'. Si li pa denonse l', madichon Bondye ap tonbe sou li.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 Si ou pè sa moun ap di, ou antrave. Men, si ou mete konfyans ou nan Seyè a, ou pa bezwen pè anyen.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Anpil moun ap kouri dèyè favè chèf. Men, se Bondye k'ap jije tout moun san patipri.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 Moun ki mache dwat pa vle wè mechan. Mechan pa vle wè moun k'ap mache dwat.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
