< Pwovèb 27 >

1 Pa fè grandizè pou sa ou pral fè denmen. Ou wè jòdi, ou pa konn denmen.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Kite lòt moun pale byen pou ou. Pa fè sa ou menm. Kite etranje fè lwanj pou ou. Pa janm fè lwanj tèt pa ou.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 Wòch lou, sab lou. Men, yo pa ka pi lou pase yon moun san konprann lè l' fache.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Lè yon moun ankòlè, li kraze brize. Men, ki moun ki ka kenbe tèt ak yon moun k'ap fè jalouzi?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Pito ou rale zòrèy yon moun kareman pase pou ou kite l' konprann sa li fè a pa anyen.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Lè yon zanmi ap rale zòrèy ou, se byen ou li vle wè. Men, lè yon lènmi ap pase men l' nan kou ou, se twonpe l'ap twonpe ou.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 Lè vant moun plen, yo refize ata siwo myèl. Lè moun grangou vre, menm bagay anmè gou nan bouch.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 Yon moun ki lwen lakay li, se tankou yon zwezo ki byen lwen nich li.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 Losyon ak lwil santi bon bay kè kontan. Konsèy yon bon zanmi remoute kouraj.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Pa janm bliye zanmi ou, ni zanmi papa ou. Lè zafè ou pa bon, pa al lakay frè ou. Yon bon vwazen pi bon pase yon frè ki lwen.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Pitit mwen, aprann gen bon konprann. Fè kè m' kontan. Konsa, m'a ka reponn moun k'ap kritike m' yo.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 Moun ki gen konprann, lè li wè malè ap vin sou li, li wete kò l'. Moun sòt pote lestonmak li bay, epi se li ki peye sa.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Si yon moun sòt jouk pou li asepte bay pawòl li pou dèt yon etranje, se pou yo sezi ata rad ki sou li jouk lòt la peye.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 Si ou di yon zanmi ou bonjou twò fò granmaten, se tankou si ou te ba li madichon.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 Yon fanm ki toujou ap chache kont, se tankou yon goutyè k'ap degoute lè lapli ap tonbe tout lajounen.
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Si ou rive fè l' pe bouch li, w'a kenbe van ak men ou, w'a kenbe lwil ak dwèt ou tou!
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Menm jan fè file fè, konsa tou pou moun, yonn aprann nan men lòt.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 Moun ki pran swen yon pye rezen, se li ki va jwenn rezen pou li manje. Moun ki fè travay mèt li byen, y'a gen respè pou li.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 Lè ou gade nan glas, se pwòp figi ou ou wè ladan l'. Konsa tou, lè ou gade nan kè yon moun, ou wè ki moun li ye.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Menm jan toujou gen plas pou mò kote mò yo ye a, konsa tou, toujou gen plas pou lanvi nan kè moun. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 Yo pase lò ak ajan nan dife pou wè si yo bon. Konsa tou, dapre jan yo nonmen non yon moun, yo ka di ki moun li ye.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Ou te mèt woule yon moun sòt anba baton tankou yo bat pwa, se pa sa k'ap fè l' kite sòt.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Chache konnen jan tout bèt ou yo ye. Pran swen yo.
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 Richès pa la pou tout tan. Ou ka pa rive pase tout byen ou bay pitit pitit ou.
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 Lè ou koupe zèb, li pouse ankò. Konsa, toujou gen zèb sou mòn yo.
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 Mouton ou yo ap ba ou lenn pou fè rad met sou ou. Bouk kabrit yo ap rapòte ou lajan pou achte tè pou fè jaden.
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 W'a jwenn kont lèt kabrit pou ou bwè ak fanmi ou ansanm ak moun k'ap sèvi lakay ou.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

< Pwovèb 27 >