Pwovèb 24
1 Pa anvye sò mechan yo. Pa chache fè zanmi ak yo.
Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
2 Yon sèl bagay ki nan tèt yo, se fè mechanste. Yon sèl pawòl ki nan bouch yo, se fè moun mal.
For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
3 Bon konprann ap fè kay ou kanpe. Bon konesans ap fè l' kanpe fèm.
Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
4 Kote ki gen konesans, pyès kay yo plen ak bon bagay ki koute chè.
og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
5 Pito ou gen bon konprann pase ou gen fòs. Wi, moun ki gen konesans vo plis pase moun ki gwonèg.
Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
6 Paske, se pou ou ranje plan ou anvan ou antre nan batay. Plis ou gen moun k'ap ba ou konsèy, plis ou gen chans pou ou genyen batay la.
Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
7 Pawòl moun konprann twò wo pou moun san konprann. Yo pa gen anyen pou yo di kote koze serye ap pale.
Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
8 Lè yon moun tout tan ap kalkile jan pou l' fè sa ki mal, y'ap rele l' malveyan.
Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
9 Tou sa moun san konprann gen lide fè, se fè sa ki mal. Konsa tou, moun pa vle wè moun k'ap plede pase moun nan betiz.
Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
10 Si jou malè ou pa gen kouraj pou kenbe, ou pa t' janm gen fòs vre.
Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
11 Delivre moun y'ap trennen pou y' al touye. Sove moun y'ap bourade pou y' al egzekite.
Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
12 Si ou pran pòz ou pa t' konn sa, chonje Bondye. Li menm k'ap jije sa ki nan kè moun, l'ap wè sa. Li menm k'ap veye tou sa w'ap fè, l'ap konn sa. L'ap fè tout moun peye pou sa yo fè.
Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
13 Pitit mwen, bwè siwo myèl, sa bon pou ou. Menm jan siwo myèl k'ap koule soti nan gato myèl dous nan bouch ou,
Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
14 se konsa konesans ak bon konprann bon pou nanm ou. Si ou genyen yo, w'a fè chemen ou nan lavi. Sa w'ap tann lan, lavalas p'ap pote l' ale.
Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
15 Pa janm fè plan tankou mechan yo pou chache fofile kò ou anndan kay moun k'ap mache dwat. Pa chache devalize kote l' rete a.
Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
16 Paske, moun k'ap mache dwat yo te mèt tonbe sèt fwa. Pa pè, y'ap toujou leve ankò. Men, nan mechanste yo, mechan yo ap tonbe, yo p'ap ka leve ankò.
For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
17 Pa prese fè kè ou kontan lè malè rive lènmi ou. Pa kouri fè fèt lè li bite.
Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
18 Seyè a ap wè sa. Sa p'ap fè l' plezi. Li ka rive pa pini l' poutèt sa.
Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
19 Pa kite moun k'ap fè sa ki mal fè ou pèdi tèt ou. Pa anvye sò mechan yo.
Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
20 Paske mechan yo pa pral lwen. Lavi yo tankou yon lanp k'ap mouri.
For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
21 Pitit mwen, gen krentif pou Seyè a. Respekte wa a. Ou pa gen anyen pou ou wè ak moun k'ap kenbe tèt ak yo.
Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
22 Moun sa yo ap rete konsa, malè ap tonbe sou yo. Ou pa janm konnen ki kalite malè Seyè a osinon wa a ka fè rive sou ou.
For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
23 Men lòt pawòl moun ki gen bon konprann yo te di ankò. Sa pa bon pou yon jij gade sou figi moun lè l'ap rann jijman.
Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
24 Lè yon jij di yon moun ki fè sa ki mal: Se ou ki gen rezon, jij sa a, tout moun gen pou madichonnen l'. Y'ap rayi l' toupatou sou latè.
Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
25 Men, jij ki pini moun ki antò a va gen kè kontan. Bondye va beni l'. Tout zafè l' va mache byen.
men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
26 Lè ou bay yon bon repons, ou aji tankou yon bon zanmi.
Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
27 Regle tout zafè ou. Mete jaden ou anfòm. Apre sa, ou mèt tabli.
Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
28 Pa leve pale sou do frè parèy ou san rezon. Pa bay manti sou li.
ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
29 Pa janm di li fè m', m'ap fè l' tou. M'ap fè l' peye sa li fè a.
Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
30 Mwen pase bò jaden yon nonm parese, bò jaden rezen yon moun ki san konprann.
Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
31 Pikan te fin pran jaden an nèt. Move zèb t'ap pouse toupatou. Lantouraj jaden yo te fin tonbe.
og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
32 Lè mwen wè sa, mwen kalkile. Mwen gade, sa ban m' yon leson.
Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
33 Dòmi, kabicha, kouche sou do, kwaze men ou dèyè tèt ou... Se bon!
«Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
34 W'ap rete konsa, w'ap wè ou pòv. Mizè ap tonbe sou ou tankou yon ansasen san ou pa atann.
So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
