Pwovèb 23
1 Lè chèf envite ou manje sou menm tab ak li, pa janm bliye ki moun li ye.
Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
2 Si ou se yon moun ki gen bon lapeti, kontwole bouch ou.
og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
3 Pa pote lanvi sou bon ti manje l'ap ofri ou yo. Se ka yon pèlen li tann pou ou.
Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
4 Pa touye tèt ou ap kouri dèyè lajan pou ou vin rich. Wete lide ou sou sa.
Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
5 Paske, anvan ou bat je ou, li gen tan disparèt. Ou ta di lajan gen zèl. Li rete konsa, li vole, li ale.
Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
6 Pa chita pou ou manje sou menm tab ak moun ki tikoulout. Pa pote lanvi sou manje l'ap ofri ou.
Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
7 Li chich ata ak tèt pa li, ale wè avè ou. L'ap di ou: Manje non, monchè! Bwè non! Men se pa ak tout kè li l'ap di ou sa.
For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
8 W'a vonmi tou sa ou te manje a. Tout bèl pawòl ou te di l' yo p'ap sèvi ou anyen.
Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
9 Pa chache fè yon moun san konprann konprann anyen. Li p'ap tande anyen nan sa w'ap di l' la. Lèfini, l'ap meprize ou met sou li.
Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
10 Pa janm deplase bòn tè kote yo te ye depi lontan an. Pa antre sou jaden ki pou timoun san papa.
Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
11 Se Bondye k'ap defann yo, li gen anpil pouvwa. L'a plede kòz yo kont ou.
For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
12 Mete tèt ou an plas lè y'ap moutre ou kichòy. Louvri zòrèy ou lè yon moun ki gen konesans ap pale.
Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
13 Ou pa bezwen pè bat yon timoun. Yon bèl kal, sa p'ap touye l'.
La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. (Sheol h7585)
15 Pitit mwen, si ou gen bon konprann, mwen p'ap manke kontan.
Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
16 M'a kontan anpil lè m'a tande bon pawòl k'ap soti nan bouch ou.
og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
17 Pa pote lanvi sou moun k'ap fè sa ki mal. Nan tou sa w'ap fè, toujou gen krentif pou Bondye.
La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
18 Paske gen denmen. Se pa pou gremesi w'ap tann sa w'ap tann lan.
Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
19 Louvri zòrèy ou, gason mwen, pou ou ka gen bon konprann, pou ou ka mache dwat. Kalkile byen kote w'ap mete pye ou, pou ou ka mache dwat.
Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
20 Pa fè zanmi avèk moun k'ap bwè twòp, ak moun k'ap fè safte.
Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
21 Paske moun k'ap fè metye bwè ak moun ki afre ap vin pòv. Si ou pase tout tan ou ap dòmi, talè konsa w'ap mache yon men devan yon men dèyè.
For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
22 Pitit mwen, koute papa ou ki fè ou. Pa meprize manman ou lè li fin granmoun.
Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
23 Verite, konesans, lespri ak bon konprann, se bagay ou mèt peye chè pou ou genyen. Men, pa janm vann sa.
Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
24 Papa ki gen yon pitit k'ap mache dwat ap toujou kontan. Manman ki fè yon pitit ki gen bon konprann ap toujou gen kè kontan.
Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
25 Fè kè papa ou ak manman ou kontan. Fè kè manman ki fè ou la kontan.
La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
26 Pitit mwen, louvri zòrèy ou pou tande sa m'ap di ou. Louvri je ou byen pou ou wè jan m'ap viv.
Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
27 Fanm jennès se tankou yon twou pèlen, fanm adiltè se tankou yon pi jis jis.
For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
28 Tankou vòlò, y'ap pare pèlen pou ou. Yo fè anpil gason pèdi tèt yo.
ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
29 Ki moun ki nan tèt chaje, ki nan lapenn? Ki moun ki toujou nan kont, ki tou tan ap plenyen? Ki moun k'ap pran kou san rezon, ki gen je yo tou wouj?
Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
30 Se moun k'ap bwè twòp gwòg, moun k'ap kouri dèyè tranpe.
De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
31 Pa kite bweson pran nanm ou, ou te mèt wè jan li bèl, jan li klè nan vè a. Lè ou bwè l', li desann dous nan gòj ou.
Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
32 Men, pita ou santi se tankou yon move sèpan ki mòde ou, yon sèpan aspik ki pike ou.
Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
33 W'ap wè tout bagay ap vire devan je ou, w'ap depale.
dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
34 W'ap santi tankou si ou te sou lanmè: w'ap tankou si ou te sou tèt yon ma batiman.
og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
35 Lè sa a w'a di: Gen lè yo bat mwen, mwen pa santi sa. Gen lè yo te ban m' kou, mwen pa konn sa. Kilè m'a leve la a? Mwen ta pran yon ti kou ankò.
Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
