Pwovèb 16
1 Lèzòm fè lide nan kè yo. Men, dènye mo a nan men Bondye.
Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
2 Lèzòm mete nan lide yo tou sa yo fè bon. Men, pa bliye se Bondye k'ap jije sa ki nan kè yo.
Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
3 Mande Seyè a pou l' beni tout travay w'ap fè, w'ap reyisi nan tou sa w'ap fè.
Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
4 Tou sa Seyè a fè, li gen yon rezon ki fè l' fè li. Menm mechan an, li kreye l' pou l' ka pini l'.
Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
5 Seyè a pa ka sipòte moun k'ap gonfle lestonmak yo sou moun. Wè pa wè, l'ap fè yo peye sa.
Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
6 Si ou pa janm vire do bay Bondye, si ou toujou kenbe pawòl ou, Bondye va padonnen peche ou yo. Lè yon moun gen krentif pou Bondye, l'ap evite fè sa ki mal.
Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
7 Lè yon moun ap viv yon jan ki fè Seyè a plezi, Seyè a ap fè ata lènmi l' yo aji byen avè l'.
Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
8 Pito ou fè ti pwofi nan fè sa ki dwat pase pou ou fè gwo benefis nan fè sa ki mal.
Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
9 Lèzòm fè plan travay yo nan kè yo. Men, se Seyè a k'ap dirije sa y'ap fè a.
Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
10 Lè yon wa pale, se tankou si se te Bondye ki pale. Lè l'ap jije, li p'ap janm rann move jijman.
Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
11 Seyè a mande pou yo sèvi ak bon balans pou peze. Li pa vle pou yo sèvi ak move mezi nan kòmès.
Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
12 Wa yo pa ka sipòte lè moun ap fè mechanste, paske tout fòs yon gouvènman se lè li defann dwa tout moun.
Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
13 Wa a kontan ak tout moun ki di verite. Li renmen moun ki pa nan bay manti.
Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
14 Lè wa a move, atansyon, moun ka mouri! Moun ki gen bon konprann ap toujou chache fè kè wa a kontan.
Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
15 Lè wa a kontan, se lavi pou tout moun. Lè li bay yon moun favè l', se tankou yon nwaj ki pote yon bon lapli prentan.
I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
16 Pito ou gen bon konprann pase pou ou gen byen. Pito ou gen konesans pase ou gen lajan.
Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
17 Moun ki mache dwat fè chemen yo yon jan pou yo pa fè sa ki mal. Gade kote w'ap mete pye ou pou ou pa mouri mal.
Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
18 Lè ou gen lanbisyon, yo pa lwen kraze ou. Lè w'ap fè awogans, ou pa lwen mouri.
Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
19 Pito ou mennen ti vi ak pòv malere yo pase pou ou nan separe ak awogan yo nan sa yo vòlò.
Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
20 Moun k'ap repase nan tèt li tou sa yo moutre l' va wè zafè l' mache byen. Ala bon sa bon pou moun ki mete konfyans yo nan Seyè a!
Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
21 Lè yon moun gen bon konprann, yo di li gen lespri. Lè ou pale byen sa fè ou gen plis konesans.
Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
22 Moun ki gen bon konprann gen lavi. Men, moun sòt ap toujou sòt.
Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
23 Yon moun ki gen bon konprann kalkile anvan li pale. Konsa pawòl li vin gen plis pèz.
Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
24 Bon pawòl se siwo myèl. Yo bon pou sante ou, yo dous pou nanm ou.
Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
25 Chemen ou kwè ki bon an, se li ki mennen ou tou dwat nan lanmò.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
26 Grangou fè ou travay rèd, paske ou bezwen manje pou ou mete nan bouch.
Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
27 Mechan an toujou ap chache jan pou li fè moun mal. Ata pawòl nan bouch li boule tankou dife.
Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
28 Ipokrit toujou ap pouse dife. Moun k'ap fè tripotay mete zanmi dozado.
Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
29 Mechan an pran tèt kanmarad li, li fè l' fè sa ki pa bon.
Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
30 Moun k'ap twenzi je yo sou moun, se moun ki gen move lide dèyè tèt yo. Moun k'ap fè siy sou moun, se moun ki sou move kou.
Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
31 Cheve blan se bèl rekonpans. Moun ki mache dwat va viv lontan.
Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
32 Pito ou aji ak pasyans pase pou ou fè fòs sou moun. Pito ou konn kontwole tèt ou pase pou ou gwo chèf lame k'ap mache pran lavil.
Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
33 Moun tire kat pou yo konnen sa pou yo fè. Men, desizyon an se nan men Bondye li ye.
Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
