Pwovèb 11
1 Seyè a pa vle wè moun k'ap sèvi ak fo balans. Li kontan ak moun ki sèvi ak bon mezi.
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 Kote ki gen lògèy wont pa lwen. Men, moun ki soumèt devan Bondye, se yo ki gen bon konprann.
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 Moun k'ap mache dwat yo konnen sa pou yo fè, paske se moun serye yo ye. Men, moun k'ap mache bay moun koutba, yo gen pou yo fini mal, paske se bakonyè yo ye.
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 Jou malè, richès pa ka sèvi ou anyen. Men, si ou se moun serye, sa ka sove lavi ou.
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 Yon moun k'ap mache dwat ap viv san pwoblèm, paske li serye. Men, mechan yo ap tonbe nan pwòp pèlen mechanste yo.
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 Lè yon moun serye fè sa ki dwat, sa ap sove l'. Men, moun k'ap mache bay moun koutba, y'ap pran nan move jwèt y'ap fè a.
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 Lè yon mechan mouri, sa l' t'ap tann lan mouri ansanm avè l'. Konfyans li te mete nan byen li yo pa sèvi l' anyen.
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 Jou malè, moun ki mache dwat ap jwenn pwoteksyon. Sa ki pou ta rive l' la, se mechan an li rive.
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 Moun ki san respè pou Bondye ap touye moun ak lang yo. Men, konesans ap sove moun k'ap mache dwat yo.
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 Lè sa mache pou moun serye yo, tout moun lavil la gen kè kontan. Konsa tou, lè mechan yo mouri, se kontantman pou tout moun.
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 Se bèl bagay pou yon lavil lè li gen moun serye ladan l'. Men, mechan yo ap detwi l' ak lang yo.
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 Avili yon frè parèy ou, se bagay moun san konprann fè. Yon moun lespri konnen pou l' pe bouch li.
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 Moun k'ap mache fè tripotay mete tout sekrè deyò. Men, moun ki toujou kenbe pawòl yo, kè yo se kòfrefò.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 Lè pa gen moun ki konn gouvènen, peyi a pa ka mache. Men, lè gen anpil moun k'ap bay bon konsèy, peyi a sove.
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 Lè ou pwomèt pou ou peye dèt yon moun ou pa konnen, w'a gen pou règrèt sa pita. L'a pi bon pou ou si ou refize bay garanti pou yon lòt.
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 Tout moun va fè lwanj yon fanm ki gen bon karaktè. Konsa tou, gason ki gen kouraj nan travay ap jwenn ak kòb li.
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 Lè ou gen bon kè, se yon byen ou fè pou tèt ou. Men, moun ki san pitye yo, se tèt yo y'ap fè tò.
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 Mechan yo kwè y'ap fè benefis. Men, moun k'ap fè sa ki dwat yo toujou jwenn rekonpans yo.
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 Yon moun ki soti pou fè sa ki dwat ap toujou viv. Men, moun k'ap chache fè sa ki mal gen pou yo mouri.
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 Seyè a pa vle wè moun k'ap mache pye gaye. Men, li pran plezi l' ak moun k'ap mache dwat nan chemen yo.
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 Wè pa wè, yo gen pou yo pini mechan yo. Men, tout moun k'ap mache dwat yo ap sove.
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 Yon bèl fanm ki nan dezòd se yon bèl zanno lò nan nen kochon.
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 Lè moun k'ap mache dwat yo jwenn sa yo te vle a, se kontantman pou tout moun. Men, lè se mechan yo ki jwenn sa yo t'ap tann lan, sa pa fè pesonn plezi.
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 Moun ki bay san gad dèyè, sa pa anpeche yo vin pi rich. Men, moun ki penng, se pòv y'ap vin pi pòv.
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 Lè ou bay ak kè kontan, ou p'ap janm manke anyen. Lè ou manje ak moun, ou pa janm rete grangou.
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 Pèp la ap madichonnen moun k'ap sere manje nan depo pou pri a ka moute. Men, l'ap fè lwanj pou moun k'ap vann manje a nan mache.
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 Moun k'ap chache fè sa ki byen ap jwenn favè Bondye. Men, moun k'ap kouri dèyè malè, se malè ki pou rive l'.
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 Moun ki mete konfyans yo nan byen yo ap tonbe tankou fèy chèch. Men, moun k'ap mache dwat yo ap pouse tankou boujon.
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 Yon nonm ki mete dezòd nan fanmi li, lakòz madanm li ansanm ak tout pitit li yo nan tou sa ki pa bon. Moun san konprann ap toujou esklav moun ki gen bon konprann.
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 Lè ou mache dwat, sa fè moun viv. Lè ou gen bon konprann, ou sove lòt moun.
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
31 Gade! Moun ki mache dwat jwenn rekonpans yo isit sou latè. Men, nou pa bezwen mande si moun k'ap fè mechanste ak moun k'ap viv nan peche p'ap jwenn ak pa yo tou!
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
