Matye 6
1 Fè atansyon lè n'ap fè devwa nou pou Bondye pou nou pa fè l' yon jan pou fè moun wè. Lè nou fè l' konsa, Papa nou ki nan syèl la p'ap ban nou okenn rekonpans.
Jesus fortsatte:”Når dere gjør det som er godt, se da til at dere ikke gjør det bare for at menneskene skal legge merke til dere. Ellers har dere ingen lønn i vente fra vår Far i himmelen.
2 Se sa ki fè tou, lè w'ap bay yon moun ki nan nesesite kichòy, ou pa bezwen fè tout moun wè sa, tankou ipokrit yo fè l' nan sinagòg ak nan lari. Yo fè sa pou moun ka fè lwanj yo. Sa m'ap di nou la a, se vre wi: Konsa, yo tou jwenn rekonpans yo.
Når dere gir en gave til en som er i nød, rop det da ikke ut til andre. Gjør ikke som de falske menneskene som bare later som de er lydige mot Gud. De utbasunerer sine gode gjerninger i synagogene og på gatene for å få ros og ære! Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn.
3 Men, lè w'ap ede moun ki nan nesesite, fè l' yon jan pou menm pi bon zanmi ou pa konn sa.
Nei, om du hjelper noen, da gjør det med diskresjon. Din venstre hånd skal ikke vite hva den høyre gjør. Da kommer din Far i himmelen, som ser alt, til å lønne deg.
4 Konsa, kado ou fè a rete yon sekrè. Papa ou menm ki wè sa ou fè an sekrè a va ba ou rekonpans ou.
5 Lè n'ap lapriyè, pa fè tankou ipokrit yo ki renmen kanpe nan mitan sinagòg ak nan pwent kalfou pou yo lapriyè. Yo fè sa pou moun kapab wè yo. Sa m'ap di nou la a, se vre wi: Konsa, yo tou jwenn rekonpans yo.
Når dere ber, da skal dere ikke stå og vise dere fram for andre. Vær ikke som falske mennesker som bare later som om dem er lydige mot Gud. De elsker å be offentlig på gatehjørnene og i synagogenededup der alle kan se dem. Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn.
6 Men ou menm, lè w'ap lapriyè, antre nan chanm ou. Fèmen pòt ou. Lapriyè Papa ou ki la pou kont li avè ou. Konsa, Papa ou menm ki wè sa ou fè an sekrè a, se li ki va ba ou rekonpans ou.
Nei, når du ber, da gå i stedet inn i ditt rom og lukk døren bak deg. La bønnen din være en hemmelighet mellom deg og din Far i himmelen. Han vet alt og kommer til å lønne deg.
7 Lè w'ap lapriyè, pa plede repete yon bann pawòl pou gremesi. Se konsa moun lòt nasyon yo fè. Yo mete nan tèt yo Bondye va tande yo si yo pale anpil.
Rams ikke opp den samme bønnen gang på gang, slik de gjør som ikke kjenner Gud. De tror at bønnen har større sjanse på å bli besvart når de bruker mange ord.
8 Piga nou fè tankou moun sa yo. Paske, Papa nou tou konnen sa nou bezwen anvan menm nou mande li.
Vær ikke som dem, for deres Far i himmelen vet akkurat hva dere trenger allerede før dere har bedt ham om det!
9 Men ki jan pou nou lapriyè: Papa nou ki nan syèl la, Nou mande pou yo toujou respekte non ou.
Be i stedet på denne måten: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig.
10 vin tabli gouvènman ou, pou yo fè volonte ou sou latè, tankou yo fè l' nan syèl la.
La ditt rike komme. La din ville skje på jorden som i himmelen.
11 Manje nou bezwen an, ban nou l' jòdi a.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
12 Padonnen tout sa nou fè ki mal, menm jan nou padonnen moun ki fè nou mal.
Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
13 Pa kite nou nan pozisyon pou n' tonbe nan tantasyon, men, delivre nou anba Satan. Paske, se pou ou tout otorite, tout pouvwa ak tout lwanj, depi tout tan ak pou tout tan. Amèn
Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.
14 Si nou padonnen moun lè yo fè nou mal, Papa nou ki nan syèl la va padonnen nou tou.
Ja, om dere tilgir dem som har gjort galt mot dere, da skal deres Far i himmelen også tilgi dere.
15 Men, si nou pa padonnen moun lè yo fè nou mal, Papa nou p'ap padonnen peche nou yo non plis.
Men om dere nekter å tilgi andre, da kommer han ikke til å tilgi dere for det dere har gjort.
16 Lè n'ap fè jèn, pa pran pòz kagou nou tankou ipokrit yo: Y'ap mache ak figi yo rale konsa pou tout moun ka wè y'ap fè jèn. Sa m'ap di nou la a, se vre wi: Konsa, yo tou jwenn rekonpans yo.
Når dere faster, vis dere da ikke fram for andre. Vær ikke som falske mennesker som bare later som om de er lydige mot Gud. De ser dystre og ustelte ut bare for at folk skal legge merke til at de faster. Jeg forsikrer dere at de allerede har fått sin lønn.
17 Men ou menm, lè w'ap fè jèn, penyen tèt ou byen penyen, lave figi ou byen lave.
Nei, når du faster, skal du vaske deg og stelle håret ditt akkurat som til vanlig.
18 Konsa, moun p'ap wè si w'ap fè jèn. Papa ou ki la pou kont li avè ou, se li ase ki konn sa. Konsa, Papa ou menm ki wè sa ou fè an sekrè a, se li ki va ba ou rekonpans ou.
La fasten være en hemmelighet mellom deg og din Far i himmelen. Han vet alt og kommer til å lønne deg.
19 Pa anpile richès nou isit sou latè, kote vè ak lawouj ap manje yo, kote vòlè kapab vòlè yo pote ale.
Samle dere ikke rikdom her på jorden, der den mister sin verdi og lett kan bli stjålet.
20 Okontrè, anpile richès nou nan syèl la. Paske la pa gen vè ni lawouj ki pou manje yo, ni vòlè ki pou pran yo pote ale.
Samle dere heller skatter i himmelen, der de beholder sin verdi og er sikre for tyver.
21 Paske, kote richès ou ye, se la kè ou ye tou.
For når skatten din finnes i himmelen, da kommer også hjertet ditt og tankene dine til å være der.
22 Je ou se tankou yon lanp li ye pou kò ou. Si je ou an bon eta, tout kò ou va nan limyè.
Øyet er kroppens lyskilde. Om øye ditt er friskt, da slipper det lyset inn.
23 Men, si je ou an move eta, tout kò ou va nan fènwa. Se sa ki fè, si limyè ki anndan ou la se fènwa li ye, se pa ti fè nwa anndan ou fè nwa.
Om øye ditt er blindt, stenger det lyset ute, og da blir det mørkt i hele ditt indre. Om det lyset du tror å ha i deg er blitt mørke, da er mørket i deg virkelig blitt nattsvart!
24 Pesonn pa ka sèvi byen ak de mèt an menm tan. Li gen pou l' rayi yonn si l' renmen lòt la. L'ap sèvi byen ak yonn, men l'ap meprize lòt la. Nou pa kapab sèvi Bondye ak lajan an menm tan.
Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten kommer han til å hate den første og elske den andre, eller å elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud og elske pengene samtidig.
25 Se poutèt sa, mwen di nou: Pa bat kò nou pou sa nou bezwen pou manje ak bwè pou viv, ni pou rad nou bezwen pou mete sou kò nou. Eske lavi a pa pi konsekan pase manje? Eske kò a pa gen plis valè pase rad?
Derfor sier jeg: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal orke livet. Hvordan dere skal få mat og drikke eller klær å ha på dere. Visst nok finnes det viktigere saker i livet enn mat og drikke og klær?
26 Gade zwazo k'ap vole nan syèl la: yo pa plante, yo pa fè rekòt, yo pa sere anyen nan galata. Men, Papa nou ki nan syèl la ba yo manje. Eske nou pa vo pi plis pase zwazo yo?
Se på fuglene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De sår ikke og høster ikke og samler ikke i forråd, men deres Far i himmelen gir dem nok mat likevel. Er ikke dere mye mer verd for ham enn det fuglene er?
27 Kilès nan nou, afòs li fè tèt li travay, kapab mete kèk lanne an plis sou lavi l'?
Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet deres med en eneste time? Naturligvis ikke!
28 Poukisa pou n'ap bat kò nou pou rad pou nou mete sou nou? Gade ki jan flè raje yo pouse nan savann. Yo pa travay, yo pa fè rad.
Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken. De arbeider ikke og syr ingen klær.
29 Malgre sa, m'ap di nou sa, wa Salomon ki wa Salomon, ak tout richès li yo, pa t' gen bèl rad tankou yonn nan flè sa yo.
Likevel forsikrer jeg dere at selv ikke kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som dem.
30 Se konsa Bondye abiye pye zèb yo ki la nan jaden an jòdi a, men denmen yo jete sa nan dife pou chofe fou. Nou pa bezwen mande si li p'ap abiye nou tou. Ala manke nou manke konfyans nan Bondye!
Om Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står den ene dagen, men i morgen blir kastet på ilden, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud?
31 Pa chaje tèt nou ak yon bann keksyon: Kisa n' pral manje? Kisa n' pral bwè? Kisa n' pral mete sou nou?
Bekymre dere altså ikke for hva dere skal spise og drikke, eller for hva dere skal ha på dere. Gjør ikke som folk som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger.
32 Tout bagay sa yo, se moun lòt nasyon yo k'ap kouri dèyè yo tout tan. Men nou menm, nou gen yon Papa nan syèl la ki konnen nou bezwen tout bagay sa yo.
33 Pito nou chache bay bagay peyi Wa ki nan syèl la premye plas nan lavi nou, chache viv jan Bondye vle l' la anvan. Lè sa a, Bondye va ban nou tout lòt bagay sa yo tou.
Han kommer til å gi dere alt dette, dersom dere først og fremst strever etter å gjøre hans vilje, og dermed at han får bestemme over dere.
34 Se sa ki fè, pa chaje tèt nou pou denmen, paske denmen va gen zafè pa li. Chak jou gen kont chay pa yo.
Bekymre dere altså ikke for dagen i morgen, men løs problemene den dagen de virkelig dukker opp. En avmålt tid for bekymringer rekker vel mer enn nok?”
