Plenn 5
1 Seyè, gade sa ki te rive nou non! Voye je gade nou. Wè nan ki mizè nou ye!
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Peyi nou an nan men moun lòt nasyon! Yo pran kay nou pou yo.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 Nou se timoun san papa. Manman nou tankou fanm ki pèdi mari yo.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 Se achte pou n' achte dlo pou nou bwè. Si nou pa gen lajan, nou pa jwenn bwa pou nou boule.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 N'ap travay di tankou bourik, tankou bèf kabwa. Nou bouke, nou pa ka pran kanpo.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 Pou nou ka jwenn manje pou nou manje nou blije ap lonje men bay peyi Lejip ak peyi Lasiri.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Zansèt nou yo fè peche. Yo pa la ankò! Se nou menm k'ap peye pou sa yo te fè.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Moun k'ap gouvènen nou yo se esklav yo ye. Pesonn pa ka delivre nou anba men yo.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 Se gwo danje lè nou soti al dèyè manje. Ansasen toupatou nan peyi a.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Grangou ban nou lafyèb. Kò nou cho kou dife.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 Yo fè kadejak sou madanm nou sou mòn Siyon an. Nan tout ti bouk peyi Jida yo yo kenbe pitit fi nou yo.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 Yo pran chèf nou yo, yo pann yo. Yo derespekte granmoun nou yo.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 Yo fòse jenn gason nou yo rale moulen. Ti gason nou yo ap titibe anba gwo chay bwa.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 Granmoun yo pa chita nan pòtay lavil la ankò. Jennmoun nou yo pa chante ankò.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 Pa gen kè kontan lakay nou. Nou pa danse ankò! Lapenn plen kè nou!
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 Tou sa ki te konn ban nou kè kontan disparèt. Nou te peche, malè tonbe sou nou.
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 Nou malad nan fon kè nou, nou pa ka wè tèlman n'ap kriye,
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 paske mòn Siyon an tounen savann. Se bèt nan bwa ase ki rete la.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 Men ou menm, Seyè, ou wa pou tou tan. W'ap gouvènen jouk sa kaba.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Poukisa ou lage nou pou tout tan sa a? Gen lè ou p'ap janm chonje nou ankò!
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Seyè, fè nou tounen vin jwenn ou non! Fè nou tounen vin jwenn ou! Fè nou viv jan nou te konn viv nan tan lontan an non!
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 Eske ou voye nou jete pou tout bon? Pou di ou p'ap janm sispann fache sou nou?
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
