< Jòb 39 >
1 Eske ou konnen lè kabrit mawon yo ap fè pitit? Eske ou janm wè kote fenmèl yo ap miba?
Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
2 Eske ou konnen konbe mwa yo pote yon pitit nan vant yo? Kilè pitit yo rive dat pou yo fèt?
Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
3 Eske ou konnen lè yo pral kwoupi pou miba, lè y'ap fè pitit yo nan mitan dezè a?
Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
4 Pitit yo grandi, yo pran fòs, yo kite manman yo, y' ale, yo pa tounen.
På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.
5 Ki moun ki bay bourik mawon libète yo? Ki moun ki lage yo nan savann?
Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
6 Mwen ba yo dezè pou kay yo. Mwen kite yo viv nan savann tè sale a.
som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
7 Tout bri k'ap fèt nan lavil yo pa di yo anyen. Pesonn pa ka donte yo pou fè yo travay.
Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
8 Yo mache nan tout mòn yo dèyè manje. Y'ap chache fèy vèt pou yo mete anba dan yo.
Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
9 Eske ou ka fè bèf mawon travay pou ou? Eske l'ap rete pase nwit mare nan lakou kay ou?
Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
10 Eske ou ka pase kòd nan kou yonn pou fè l' raboure tè a pou ou? Eske ou ka fè l' rale chari pou woule tè jaden ou yo?
Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
11 Eske ou ka konte sou gwo fòs kouraj li pou fè li travay di pou ou?
Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
12 Eske ou kwè l'ap asepte pote rekòt ou soti nan jaden? Eske l'ap asepte ranmase grenn ou yo sou glasi?
Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
13 Otrich alèz lè l'ap bat zèl li, men, li pa ka vole tankou sigòy.
Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
14 Otrich la ponn ze l' yo atè konsa. Se chalè tè a ki fè yo kale.
Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
15 Li pa konnen nenpòt moun k'ap pase ka pile yo, nenpòt bèt nan raje ka kraze yo anba pye.
ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
16 Li fè tankou ze yo pa pou li. Sa pa di l' anyen si li bay tèt li tout lapenn ponn ze yo pou gremesi,
Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
17 Se mwen menm, Bondye, ki fè l' sòt konsa, ki pa ba li lespri menm.
For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
18 Men, lè l' pran kouri, nanpwen kavalye sou chwal ki ka pran devan l'.
Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
19 Eske se ou menm ki bay chwal yo fòs, ki mete bèl krenyen sou kou yo?
Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
20 Eske se ou ki fè yo sote ponpe tankou kabrit, ki fè yo ranni pou fè moun pè?
Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
21 Y'ap pyafe konsa nan ti fon yo, y'ap bat tè a ak zago yo. Yo kouri ak tout fòs yo lè yo nan lagè.
Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
22 Se brave danje yo ye. Yo pa janm pè anyen. Pa gen zam ki pou fè yo fè bak.
Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
23 Lè konsa, ti sak flèch ki nan do kavalye yo ap fè bri. Lans ak frenn ki nan men yo ap fè zèklè.
det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
24 Yo eksite, yo pa ka tann. Y'ap kouri sou lènmi an. Lè yo tande twonpèt la soufle, yo pa ka rete an plas.
Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
25 Chak fwa twonpèt la soufle, yo fè han! Yo gen tan pran sant batay la byen lwen. Yo tande chèf yo k'ap pase lòd byen fò.
Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
26 Eske se ou ki moutre grigri jan pou l' vole lè li louvri zèl li yo vole ale nan sid?
Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
27 Eske se ou ki bay malfini lòd pou li fè nich li byen wo sou tèt mòn yo?
Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?
28 Li rete sou tèt gwo wòch yo. Se la li pase nwit. Kote l' ye a, moun pa ka vin pran l'.
Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.
29 Se la li rete, l'ap veye bèt pou l' trape manje. Li te mèt byen lwen, l'ap wè yo ak je li.
Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.
30 Se san bèt ti malfini yo bwè. Kote ki gen kadav, se la yo ye.
Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»