Jòb 21
1 Lè sa a, Jòb pran lapawòl ankò, li di konsa:
Da tok Job til orde og sa:
2 -Manyè tande sa m' pral di nou la a, non! Tanpri, charite m' ti ankourajman sa a!
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Ban m' yon ti chans pou m' pale. Lè m'a fini, nou mèt pase m' nan betiz kont nou!
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Se pa avèk yon moun mwen annafè. Mwen gen rezon si m' pa ka tann ankò!
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Voye je nou gade m' byen. N'a sezi. N'a mete men nan bouch.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Mwen menm, lè m' chonje sa ki rive m', m' pè. Tout kò m' pran tranble.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Poukisa Bondye kite mechan yo ap viv? Li kite yo rive vye granmoun, epi tout zafè yo mache byen?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Yo gen pitit ak pitit pitit. Yo wè yo ap grandi devan je yo.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Bondye pa voye malè sou yo pou pini yo. Y'ap viv alèz lakay yo san ankenn danje.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Wi, bèf yo kwaze san mank, yo fè pitit san pèdi pòte.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 Timoun yo ap kouri tankou ti mouton nan savann. Y'ap jwe, y'ap sote tankou ti kabrit.
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 Y'ap chante, y'ap jwe gita, y'ap bat tanbou, y'ap danse pandan moun ap jwe fif pou yo.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 Se yo menm k'ap plede di Bondye: Kite n' an repo! Nou pa bezwen konnen jan ou vle pou moun viv la.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Kisa Bondye ki gen tout pouvwa a ye menm pou nou sèvi l' la? Kisa sa ap rapòte nou lè nou lapriyè l'?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Yo pretann tou sa yo genyen se kouraj yo ki ba yo l'. Yo pa t' janm mete Bondye nan koze yo. Mwen pa dakò ak jan y'ap pale a, non.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 Ou janm wè limyè mechan an mouri? Ou janm tande malè rive yo? On jan wè Bondye fè kolè pou l' pini malveyan yo,
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 pou van bwote yo ale tankou zèb chèch, pou van tanpèt chase yo tankou pay pitimi?
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Yo pretann di Bondye va pini pitit pou peche papa yo! Poukisa se pa papa yo menm li pini pou yo ka pran leson?
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 Se pou mechan yo te wè chatiman yo. Se yo menm ki te pou santi kòlè Bondye ki gen tout pouvwa a pa dous.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 Ki mele yo sa ki rive pitit yo, lè yo fin ale, lè yo fin viv tan pou yo te viv la?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Men, Bondye ki jije ata zanj ki nan syèl la, ki moun ki ka moutre l' sa pou li fè?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 Gen moun ki pa janm malad jouk yo mouri. Jouk jou yo antre anba tè, yo kontan, yo pa gen tèt chaje.
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 Yo gra nan tout kò yo, tout zo yo plen ak mwèl.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 Yon lòt menm pa janm konnen sa ki rele kè kontan. Li pase tout lavi l' nan nesesite, li mouri nan mizè.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Men, lè tou de mouri, yo antere yo, vèmen kouvri kadav yo menm jan.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Men wi, mwen konnen sa ki nan tèt nou. Mwen konnen ki move lide n'ap fè sou mwen koulye a.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 N'ap mande kote kay gwo zotobre a. Sa ki rive kay nèg ki te konn fè sa ki mal la.
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Kouman? Nou pa pale ak moun ki vwayaje? Nou pa konn ki nouvèl y'ap bay?
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 Jou Bondye ankòlè, lè l'ap pini an, se toujou mechan yo ki resi chape kò yo!
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Men, ki moun ki ka kanpe devan yo pou akize yo? Ki moun ki ka fè yo peye sa yo fè a?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Yo fè bèl lantèman pou yo. Yo mete moun veye tonm yo.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Foul moun ap swiv sèkèy yo, yon pati moun devan, yon pati moun dèyè. Menm tè a chita dous sou kadav yo.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 Lèfini, n'ap chache konsole m' ak yon bann pawòl san sans. Tou sa n'ap reponn mwen la a se manti.
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
