ગીતશાસ્ત્ર 81
1 ૧ મુખ્ય ગવૈયાને માટે; રાગ ગિત્તિથ. આસાફનું (ગીત). ઈશ્વર જે આપણું સામર્થ્ય છે, તેમની સમક્ષ મોટેથી ગાઓ; યાકૂબના ઈશ્વર સમક્ષ હર્ષનાદ કરો.
Til Sangmesteren. Al-haggittit. Af Asaf.
Jubler for Gud, vor Styrke, raab af fryd for Jakobs Gud,
istem Lovsang, lad Pauken lyde, den liflige Citer og Harpen;
stød i Hornet paa Nymaanedagen, ved Fuldmaaneskin paa vor Højtidsdag!
5 ૫ જ્યારે તે મિસર દેશની સામે નીકળ્યા ત્યારે તેમણે યૂસફમાં એ સાક્ષી ઠરાવી; હું ઓળખતો નહોતો એવાની વાણી મેં ત્યાં સાંભળી,
Thi det er Lov i Israel, et Bud fra Jakobs Gud;
han gjorde det til en Vedtægt i Josef, da han drog ud fra Ægypten, hvor han hørte et Sprog, han ikke kendte.
7 ૭ સંકટમાં તમે મને પોકાર કર્યો, તેથી મેં તમને છોડાવ્યા; ગુપ્તસ્થાનમાંથી ગર્જના દ્વારા મેં તમને પ્રત્યુત્તર આપ્યો. મરીબાહનાં પાણી આગળ મેં તારી પરીક્ષા કરી. (સેલાહ)
»Jeg fried hans Skulder for Byrden, hans Hænder slap fri for Kurven.
I Nøden raabte du, og jeg frelste dig, jeg svarede dig i Tordenens Skjul, jeg prøvede dig ved Meribas Vande. (Sela)
Hør, mit Folk, jeg vil vidne for dig, Israel, ak, om du hørte mig!
10 ૧૦ તને મિસર દેશમાંથી બહાર કાઢી લાવનાર તારો ઈશ્વર યહોવાહ હું છું. તારું મુખ ઉઘાડ અને હું તેને ભરી દઈશ.
En fremmed Gud maa ej findes hos dig, tilbed ikke andres Gud!
Jeg, HERREN, jeg er din Gud, som førte dig op fra Ægypten; luk din Mund vidt op, og jeg vil fylde den!
Men mit Folk vilde ikke høre min Røst, Israel lød mig ikke.
Da lod jeg dem fare i deres Stivsind, de vandrede efter deres egne Raad.
Ak, vilde mit Folk dog høre mig, Israel gaa mine Veje!
Da kued jeg snart deres Fjender, vendte min Haand mod deres Uvenner!
Deres Avindsmænd skulde falde og gaa til Grunde for evigt; jeg nærede dig med Hvedens Fedme, mættede dig med Honning fra Klippen!«
