< નીતિવચનો 26 >
1 ૧ જેમ ઉનાળાંમાં હિમ અને કાપણી કરતી વખતે વરસાદ કમોસમનો ગણાય તેમ મૂર્ખને સન્માન શોભતું નથી.
Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
2 ૨ ભટકતી ચકલી અને ઊડતા અબાબીલ પક્ષીની માફક, વિનાકારણે આપેલો શાપ કોઈને માથે લાગતો નથી.
Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
3 ૩ ઘોડાને માટે ચાબૂક અને ગધેડાને માટે લગામ હોય છે, તેમ મૂર્ખોની પીઠને માટે સોટી છે.
Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
4 ૪ મૂર્ખને તેની મૂર્ખાઈ પ્રમાણે જવાબ ન આપ, રખેને તું પણ તેના જેવો ગણાય.
Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
5 ૫ મૂર્ખને તેની મૂર્ખતા પ્રમાણે જ ઉત્તર આપ, નહિ તો તે પોતાની જ નજરમાં પોતાને ડાહ્યો સમજશે.
Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
6 ૬ જે કોઈ મૂર્ખ માણસની મારફતે સંદેશો મોકલે છે તે પોતાના પગ કાપી નાખે છે અને તે નુકસાન વહોરે છે.
Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
7 ૭ મૂર્ખના મુખેથી અપાતી શિખામણ પક્ષઘાતથી પીડાતા પગ જેવી છે.
Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
8 ૮ જે વ્યક્તિ મૂર્ખને માન આપે છે, તે પથ્થરના ઢગલામાં રત્નોની કોથળી મૂકનાર જેવો છે.
som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
9 ૯ જેમ પીધેલાના હાથમાં કાંટાની ડાળી હોય છે તેવી જ રીતે મૂર્ખોના મુખનું દૃષ્ટાંત તેમને જ નડે છે.
Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
10 ૧૦ ઉત્તમ કારીગર બધું કામ પોતે જ કરે છે પણ મૂર્ખની પાસે કામ કરાવનાર વટેમાર્ગુને રોજે રાખનાર જેવો છે.
Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
11 ૧૧ જેમ કૂતરો ઓકેલું ખાવાને માટે પાછો આવે છે, તેમ મૂર્ખ પોતે કરેલી ભૂલ વારંવાર કરે છે.
Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
12 ૧૨ પોતે પોતાને જ્ઞાની સમજનાર માણસને શું તું જુએ છે? તેના કરતાં તો મૂર્ખને માટે વધારે આશા છે.
Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
13 ૧૩ આળસુ માણસ કહે છે, “રસ્તામાં સિંહ છે! ત્યાં ખુલ્લી જગ્યાઓની વચ્ચે સિંહ છે.”
Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
14 ૧૪ જેમ બારણું તેનાં મિજાગરાં પર ફરે છે, તેમ આળસુ પોતાના બિછાના પર આળોટે છે.
Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
15 ૧૫ આળસુ પોતાનો હાથ થાળીમાં નાખે છે ખરો પણ તેને પાછો પોતાના મોં સુધી લાવતાં તેને થાક લાગે છે.
Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
16 ૧૬ હોશિયારીથી ઉત્તર આપી શકે તેવા સાત માણસો કરતાં આળસુ પોતાની નજરે પોતાને વધારે ડાહ્યો ગણે છે.
Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
17 ૧૭ જે રસ્તે ચાલતાં પારકાના કજિયાની ખટપટમાં પડે છે તે કૂતરાના કાન પકડનારના જેવો છે.
Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
18 ૧૮ જેઓ બળતાં તીર ફેંકનાર પાગલ માણસ જેવો છે,
Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
19 ૧૯ તેવી જ વ્યક્તિ પોતાના પડોશીને છેતરીને, કહે છે “શું હું ગમ્મત નહોતો કરતો?”
so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
20 ૨૦ બળતણ ન હોવાથી અગ્નિ હોલવાઈ જાય છે. અને તેમ જ ચાડી કરનાર ન હોય, તો ત્યાં કજિયા સમી જાય છે.
Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
21 ૨૧ જેમ અંગારા કોલસાને અને અગ્નિ લાકડાંને સળગાવે છે, તેમ ઝઘડાખોર માણસ કજિયા ઊભા કરે છે.
Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
22 ૨૨ નિંદા કરનાર વ્યક્તિના શબ્દો સ્વાદિષ્ટ કોળિયા જેવા લાગે છે; તે શરીરના અંતરના ભાગમા ઊતરી જાય છે.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
23 ૨૩ કુટિલ હૃદય અને મીઠી વાણી એ અશુદ્ધ ચાંદીની મલિનતાથી મઢેલા માટીના વાસણ જેવાં છે.
Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
24 ૨૪ ધિક્કારવા લાયક માણસ મનમાં દગો રાખે છે અને પોતાના અંતરમાં તે કપટ ભરી રાખે છે.
Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
25 ૨૫ તે મીઠી મીઠી વાતો કરે, પણ તેના પર વિશ્વાસ ન કર, કારણ કે તેના હૃદયમાં સાતગણાં ષળયંત્રોના ઇરાદા ભરેલા હોય છે.
Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
26 ૨૬ જો કે તેનો દ્વ્રેષ કપટથી ઢંકાયેલો હોય છે, તોપણ તેની દુષ્ટતા સભા આગળ ઉઘાડી પડી જશે.
Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
27 ૨૭ જે બીજાને માટે ખાડો ખોદે તે પોતે તેમાં પડશે અને જે કોઈ બીજાની તરફ પથ્થર ગબડાવે તે તેના પર જ પાછો આવશે.
Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
28 ૨૮ જૂઠી જીભે પોતે જેઓને ઘાયલ કર્યા છે, તેઓનો તે દ્વેષ કરે છે; અને ખુશામત કરનાર વ્યક્તિ પાયમાલી લાવે છે.
Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.