< Jan Laabaalihamo 6 >
1 Li yaa puoli, Jesu den duodi Galile ñincianma ban go yi yaama Tibeliada.
Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen.
2 Bi niba boncianla den hua o, kelima bi den laa wan tiendi yaa bancianma ki paagidi a yiama.
En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke.
3 Jesu den doni ki kali lijuali po, wani leni ohoadikaaba.
Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene.
4 Jufinba jaanma ban yi yaama mi pendima jaanma yeni den nagini.
Det var dagene før påske, som er jødene sin store høytid.
5 Jesu n den yaadi ki la ke yaa niligu n yaba kpendi o kani, o den yedi Filipi: Ti baa daa mi jiema hali le bi naa niba kuli n baa ki je?
Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa:”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?”
6 O den yedi yeni ki bua ki biigi ba, kelima o den bani wan baa tieni yaala.
Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.
7 Filipi den guani ki yedi o: Kujapiena kobilie kan dagidi bi kuli n baa waamu waamu.
Filip svarte:”Det ville koste en formue og likevel vil ikke alle bli mette.”
8 Ohoadikaaba siiga yendo Simono pieli waalo Andile den yedi o:
En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa:
9 Ojawaalo ye ne ki pia dupen bonbimu leni jamilie, ama lan mo baa tieni ku naa niligu kuli be?
”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”
10 Jesu den yedi: Cedi mani ban kali, ti moasoangidi den ye li kani ke bi kali ti po, bijaba den bua ki pundi tudamu (5ooo)
Da sa Jesus:”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
11 Jesu den taa bi dupenmuudi ba yeni ki tuondi U Tienu ki boagidi yaaba n ka likani, o go den boagidi ijami moko ke yua kuli baa wan bua yaa bianu.
Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.
12 Ban den dini ki guo, o den yedi ohoadikaaba: Gandi gandi mani yaa boncaba n sieni ke libakuli n da bia.
Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene:”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.”
13 Lani bi den gandi gandi yaa boncaba n sieni ki gbieni piiga n baa buodilie.
I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!
14 Bi niba yeni den laa Jesu n tieni ya bancianma ki yedi moamoani de one n tie yaa sawalipualo n den baa cua handuna nni.
Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de:”Han må være profeten som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!”
15 Jesu den bani ke bi bua ki cuo o leni upaalu ki dini o libali wan tua bi bado, o den fii ki ñani bi siiga ki doni li juali po wani obebe.
Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.
16 Ku yenjuagu n den baa o hoadikaaba den jiidi li juali po ki cua mi ñincianma kunu kani.
Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham.
17 Bi den kua ku ñinbiagu nni ki baa duodi mi ñima ki gedi kapenayuma, ku ñiagu den bii ba, ke Jesu mo daa cua bi kani.
Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen.
18 Ku faciangu den figi ke mi ñima langidi.
Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere.
19 Ban den cuoni ki bua ki pundi kilo dajenamu bi dajenaluoba, bi den laa Jesu ke o cuoni uñingbanu po ki kpendi bi kani, ti jawaandi den cuoba.
Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde.
20 Ama Jesu den yedi ba: Yin da jie mani mine!
Jesus ropte til dem og sa:”Det er meg, vær ikke redde.”
21 Bi den bua wan kua ku ñinbiagu nni, ama lanyogunu yo ke bi go pundi ban caa naankani.
Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.
22 Lan den fii ki fa ya niligu n den ye ne po yaa boanjaali den sua ke ñinbiatoagu ki ye likani kali Jesu hoadikaaba n den kua yaagu, ke Jesu mo naa kua ke bi hoadikaaba bebe n kua ki gedi.
Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet.
23 Ama ñinbiatoagu den ñani Tibeliada dogu po ki duodi ki nagini Jesu n den tuondi U Tienu mi jiema po naankani ke niba dini yeni.
Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette.
24 Ama ku niligu n den sua ke Jesu ki ye likani ke o hoadikaaba moko ki ye likani, bi den kua ti ñinbiadi yeni niinni ki duodi ki gedi kapenayuma ki baan lingi Jesu.
Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.
25 Bi den laa o, mi ñima kandima po yaa boanjaali ki yedi o: Canba a cua ne kanba be daali?
Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de:”Mester, når kom du hit?”
26 Jesu den yedi: Yi moamoani yi moamoani yii lingi nni, kelima yi den laa mi bancianma ka, ama kelima yi den dini dupen ki guo.
Jesus svarte:”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette.
27 Yin da tuuni mani ki baadi ya jiema n baa pendi ka, ama yin ya tuuni mani ki baadi ya jiema n puuni ya miali n kan gbeni, o Joa Bijua n baa payi yaali, kelima Baa tieni opo li maalima. (aiōnios )
Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen, kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.” (aiōnios )
28 Bi den yedi o: Ti baa tieni lede yo ki soani U Tienu tuonli? Jesu den guani ki yedi ba:
Da spurte de:”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”
29 U Tienu tuonli tie ke yin yaa daani wani soani yua.
Jesus svarte dem:”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”
30 Bi den buani o: A baa tieni be bancianme tin le ki daani a? A baa tieni be?
De svarte:”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn?
31 Ti yaajanba den dini mana mi fanpienma nni, nani lan diani maama o den puni ba tanpoli ya jiema ke bi dini.
Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften:’Han ga dem brød fra himmelen.’”
32 Jesu den guani ki yedi ba: Yi moamoani kani n yedi yi ke Musa ka puuni yaa jiema n ñani tanpoli po, ama Baa n puuni mi jemoanma yaama n ña tanpoli po.
Men Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere.
33 Kelima U Tienu yaa jiema tie yua n ñani tanpoli, ki puuni handuna li miali.
Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”
34 Bi den yedi o: o Diedo ya puuni ti daali kuli laa jiema.
”Herre”, sa de,”gi oss det brødet hver dag!”
35 Jesu den guani ki yedi ba: Mini n tie limiali jiema. Yua n cua n kani mi koma kan go cuo o, yua n daani nni mo ñuñuulu kan go cuo o.
Da svarte Jesus:”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst.
36 N den waani yi la, ama baa ke yi laa nni yii tuo ki daan nni.
Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg.
37 Baa n puni nni yaaba kuli baa cua n kani, n kan deli yaaba n cua n kani siiga o ba kuli.
Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort.
38 Kelima mii ñani tanpoli ki jiidi ki baa tiendi n yaa yanbuama ka, ama yua n soani nni yaa yanbuame n baa tiendi.
Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg.
39 Ki sua yua n soani nni yanbuama mo tie ke min da biani wan puni nni yaaba siiga baa yendo ama ke min fiini ba li juodi daali.
Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
40 N Baa yanbuama go tie ke yua n nuali Bijua ki daani o kuli n baa yaa miali n kan gbeni, min fiini o li juodi daali. (aiōnios )
Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.” (aiōnios )
41 Jufinba den yenbidi opo, kelima o den yedi ba: Mini n tie yaa jiema n ñani tanpoli po ki jiidi.
Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt:”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.”
42 Bi den tua naani wani ka tie Jesu? Josefi bijua, o naa ka tie Maliyama? Ti bani o danba kuli, li nan ga lede yo ke o tua: Mini n ñani tanpoli ki cua.
De sa:”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?”
43 Jesu den yedi ba: Da yenbidi mani yi siiga.
Men Jesus svarte:”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette.
44 O bakuli kan cua n kani li yaa tie Baa yua n soani nni n dadi yua yaa ka, ke min fiini o li juodi daali.
Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
45 Li diani bi sawalipuaba tila nni: U Tienu baa bangi o niba kuli, yua n gbadi Baa nialu ki ga o bangima kuli baa cua n kani.
Gud lot profeten Jesaja skrive:’De skal alle bli underviste av Gud.’ Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg.
46 O baa kuli ki laa Baa, yua n ñani U Tienu kani ki cua bebe n laa Baa.
Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.
47 Yi moamoani yi moamoani kani n yedi yi: Yua n daani nni kuli pia yaa miali n kan gbeni. (aiōnios )
Jeg forsikrer dere at den som tror på meg, har evig liv! (aiōnios )
Jeg er det brød som gir liv.
49 Yi yaajanba den dini mana mi fanpienma nni, ama bi nan kpe!
Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre.
50 Mine n tie yaa jiema n ñani tanpoli ke yua n dini ma kuli n da kpe.
Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 Mini n tie yaa jiema n ñani tanpoli ki fo. O nilo ya dini laa jiema o baa fo hali yaa yogunu kuli, min baa pa o yaa jiema yeni tie n gbannandi, min baa pa yaadi ke handuna kuli n baa limiali. (aiōn )
Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.” (aiōn )
52 Lanyaapo yo Jufinba den nia leni bi yaba ki tua o baa tieni lede yo ki pa ti o gbannandi tin ŋmani? Jesu den yedi ba:
Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa:”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”
53 Yi moamoani kani n yedi yi, yi yaa ŋmani o Joa Bijua gbannandi, kaa ñuni o soama yii pia li miali yi niinni.
Jesus sa på nytt:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin, kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv.
54 Yua n ŋmani n gbannandi ki go ñuni n soani o pia yaa miali n kan gbeni, n baa fiini o, bi tinkpibi siiga li juodi daali. (aiōnios )
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. (aiōnios )
55 Kelima n gbannandi tie jemoanma n soama moko tie bonñoka moanla.
For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke.
56 Yua n ŋmani n gbannandi ki go ñuni n soama kuli o ye n niinni mini moko ye o niinni.
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham.
57 Nani Baa yua n fo n soani nni maama ke n moko fo kelima o yaapo yeni, yua n ŋmani nni kuli baa fo kelima n yaapo yene.
Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft.
58 Mine n tie yaa jiema n ñani tanpoli ki jiidi, maa taa leni yi yaajanba n den dini yaama ki nan go kpe yeni ka, kelima mine wani yua n dini ma o baa fo hali yaa yogunu kuli. (aiōn )
Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” (aiōn )
59 Jesu n den ye kapenayuma li balimaama bangima dieli nni yaa yogunu yo ke o den bangi laa bangima.
Dette sa Jesus da han underviste i synagogen i Kapernaum.
60 Yaa niba n den hua o siigga boncianla n den gbadi laa maama bi den yedi yaa maama n tiena juagi ŋme baa fidi ki cengima?
Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa:”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”
61 Jesu wani o ba den bani ke huadikaaba yenbidi opo ke o yedi ba: Lani n tie yi po li tungbali bonla?
Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han:”Får dette dere til å miste troen på meg?
62 Yi yaa ti laa ke O joa Bijua guani ki doni wan den kpa ye naankani mo te?
Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen, vende tilbake til himmelen?
63 U Tienu fuoma yua n baa teni o nilo n yaa fo. Min maadi yaa maama yeni tie mi fuoma leni limiali yaa maama.
Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv.
64 Ama yi siiga pia yaaba n ki daani. Jesu den yedi yeni kelima hali mi cilima o den bani yaaba n ki daani o, leni yua n baa janbi o n tie yua.
Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.
65 O den pugini ki yedi: O bakuli kan fidi ki cua n kani li yaa tie ke n Baa puni o wan cua yaaka.
Han fortsatte:”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”
66 Lanyaapo yaa niba n den hua o, siiga boncianla den ha o, kaa go hua o.
Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.
67 Lane Jesu den yedi bi piigi n huadikaliediba yinba wani ki bua ki gedi yo?
Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte:”Vil også dere forlate meg?”
68 Simono Pieli den guani ki yedi o: (aiōnios )
Simon Peter svarte:”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, (aiōnios )
69 Ti bani ke fini n pia yaa miali n kan gbeni yaa maama. Ti daani ki go bani ke fini n tie Kilisiti U Tienu n gandi yua.
og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”
70 Jesu den guani ki yedi ba: Naani mini ka den gandi yinba bi piiga n niliediba? Ama yi siiga nni yendo tie cicibiadiga!
Da sa Jesus:”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.”
71 O den maadi Judasa simono bijua yaa maame wani yua n den tie bi piiga n niliediba siiga yendo ki nan go baa janbi o.
Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.