Marqqoosa 6
1 Yesuusi yaappe keyidi, ba tamaareta kaalethidi, ba katama Naazirete bis.
Etter dette utrolige miraklet dro Jesus fra stedet og kom til hjembyen sin Nasaret, sammen med disiplene.
2 Sambbaata gallas Ayhude Woosa Keethan tamaarsso oykkis. I tamaarsseyssa si7ida daro asay malaalettidi, “Hayssi ha ubbaa awuppe demmide? Ha cinccatethaa I awuppe ekkidee? Ha malaatata oothiya maata I awuppe demmide?
Da det ble hviledag, gikk han til synagogen for å undervise, og mange ble overrasket over visdommen hans, og de miraklene han gjorde med folk som han la hendene på.”Hvor har han alt dette fra?” sa de.
3 Hayssi anaaxiya gidennee? Mayraami na7a, Yayqooba, Yoosa, Yihudanne Simoona ishaa gidenneyye? Iya michcheti nuura hayssan de7okkonayye?” yaagidi, I giyabaa ekkonna ixxidosona.
”Han er jo bare en vanlig snekker, Maria sin sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon, og søstrene hans bor også midt iblant oss.” Mange ble irriterte og sinte på ham.
4 Yesuusi he asaakko, “Nabey ba biittan, ba dabbotaninne ba soo asan bonchchettennafe attin harata matan bonchchettees” yaagis.
Da sa Jesus:”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby, blant sine slektninger og i sin egen familie.”
5 I he bessan ba kushiya guutha asaa bolla wothidi pathidayssafe attin hara malaatata oothanaw dandda7ibeenna.
Etter som folket i Nasaret ikke trodde på ham, kunne han ikke gjøre noen mirakler der. Han helbredet bare noen få syke ved å legge hendene på dem.
6 Asay ammaniboonna gisho daro malaalettis. Hessafe guye, Yesuusi he heeran de7iya gutatan asaa tamaarssees.
Han var forskrekket over at folket ikke ville tro på ham. Noe seinere dro Jesus rundt i byene i distriktet og underviste.
7 Yesuusi tammanne nam77u tamaareta baakko xeegidi, nam77aa nam77aa gathidi kiittis. Enttaw tuna ayyaanata kessiya wolqqaa immis.
Han kalte til seg sine tolv disipler og sendte dem ut to og to og ga dem makt til å drive ut onde ånder.
8 Entta, “Oge xam77afe attin kathi, karxiita, hintte kiisen miishe aybibaakka oykkofite.
Han sa til dem at de ikke skulle ta med seg noe annet på veien enn sin vandringsstav. De fikk ikke ta med mat, ingen veske, ingen penger, og ikke ekstra sko eller klær.
9 Hintte tohuwan caamma aathite, shin nam77u afila oykkofite” yaagis.
10 Qassika, “Hinttena asi mokkida soo awunkka gidin he bessaa yeddidi baana gakkanaw he keethan gam77ite.
”Når dere blir tilbudt å overnatte hos noen, stans da hos dem til dere skal fortsette til neste by”, sa han.
11 Hinttena asi mokkonnasuwa woykko hintte odiyabaa si7onnasuwa aw gidikkoka, he biittan de7iya asaas hessi naagiso markka gidana mela he bessaafe keyishe, hintte tohuwappe baana pittite” yaagis.
”Dersom folket på et sted ikke vil ta imot dere eller høre på dere, gå da bare videre og ikke vær mer bekymret for dem. Rist støvet fra dette stedet av føttene som et tegn på at innbyggerne selv må ta ansvaret for det de har gjort.”
12 Tammanne nam77u tamaareti bidi, asay bantta nagaraappe simmanaada qaala odidosona.
Disiplene gikk nå av sted. Over alt der de kom, oppfordret de folket til å forlate syndens vei og vende om til Gud.
13 Entti asappe daro tuna Ayyaanata kessidosona. Daro hargganchchota zayte tiyidi pathidosona.
De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 Yesuusa sunthay ubba bessan keyida gisho, Kawoy Heroodisi iyabaa si7is. Issi issi asay, “Xammaqiya Yohaannisi hayqoppe denddis, hessa gisho ha malaatata oothey iya” yaagidosona.
Snart fikk også kong Herodes høre snakk om Jesus, etter som ryktet om ham spredde seg over alt. Folk sa:”Det er døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
15 Baggati, “Hayssi Eliyaasa gidennee?” yaagidosona. Harati qassi, “Hayssi beni wode nabetapp issuwa gidonna aggenna” yaagidosona.
Men noen sa:”Jesus er Elia.” Andre sa:”Han er virkelig en profet som bringer Guds budskap, akkurat som profetene før i tiden.”
16 Shin Heroodisi hessa si7ida wode, “Hayssi taani qoodhiya qanxisida Xammaqiya Yohaannisa gidennee? I hayqoppe denddis” yaagis.
”Nei”, sa Herodes,”det er Johannes, han som jeg lot halshugge. Han har stått opp fra de døde.”
17 Heroodisi ba ishaa Filiphphoosa machchiw Herodiyada ekkida gisho I gaason Yohaannisa oythidi qashisis.
Herodes hadde nemlig arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Grunn til dette var kona til Herodes som het Herodias. Hun hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. Til tross for dette hadde likevel Herodes giftet seg med henne.
18 Yohaannisi Heroodisa, “Neeni ne ishaa machchiw ekkanaw bessenna” yaagis.
Johannes hadde sagt rett ut til ham:”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med kona til din bror.”
19 Herodiyada Yohaannisa ba ulon morkkada iya wodhisanaw koyasu, shin dandda7abukku.
Derfor hatet Herodias ham og ville drepe Johannes, men Herodes var imot dette.
20 Yohaannisi xillonne geeshsha asi gididayssa Heroodisi erida gisho, iyaw babbidi loythi naagisees. Heroodisi Yohaannisi giyabaa si7anaw dosikkoka I giyabaa si7iya wode daro dagammees.
Innerst inne hadde han respekt for Johannes og ville beskytte ham, for han visste at Johannes var en god mann som levde etter Guds vilje. Hvert gang han hørte Johannes, kjente han seg usikker og visste ikke riktig hva han skulle tro. Han lyttet gjerne til det Johannes hadde å si.
21 Heroodisi ba yelettida gallasa bonchchanaw deriya haareyssatas, shaalaqatasinne Galiilan de7iya gita asaas imato giigisis. Hessi Herodiyadas injje gallas gidis.
Til slutt fikk i alle fall Herodias sin sjanse. Herodes feiret sin fødselsdag og stilte opp med en fest for hoffolket, offiserene og de fremste mennene i Galilea.
22 Herodiyada na7iya imathay mokettiya bessan gela durada, Herodisanne iya imathata ufayssasu. Kawoy na7iw, “Ne koyabaa aybaa gidikkoka tana oychcha, taani new immana” yaagis.
Og mens festen pågikk, kom datteren til Herodias inn og danset. Kong Herodes og gjestene hans ble svært begeistret, og kongen sa til jenta:”Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.”
23 Qassi iw caaqqidi, “Neeni oychchiyabaa aybaa gidikkoka, taani new immana. Hari attoshin, ta kawotethaa baggaa gidikkoka taani new immana” yaagis.
Og så sverget han i påhør av gjestene og gjentok:”Ja, hva du så enn ber om, det skal du få, om det så er halvdelen av mitt rike.”
24 Na7iya kare keyada ba aayeekko, “Ay imma go?” gada oychchasu. I aayiya, “Xammaqiya Yohaannisa huu7iya imma ga” yaagasu.
Hun gikk da ut og spurte moren sin hva hun skulle be om. Moren svarte:”Be om døperen Johannes sitt hode!”
25 Na7iya ellasada kawuwakko bada, “Xammaqiya Yohaannisa huu7iya keren wothada ha77i taw immana mela koyays” yaagasu.
Jenten skyndte seg tilbake til kongen og sa:”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat, nå straks!”
26 Yaanin Kawoy daro qiirottis, shin ba imathata gisho iw caaqqida ba caaquwa menthanaw koyibeenna.
Kongen ble svært lei deg, men på grunn av løftet sitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, lot han henne få det som hun ville.
27 Hessa gisho, ellesidi naageyssa Yohaannisa huu7iya ehana mela kiittis. Naageyssi qasho keethi bidi Yohaannisa qoodhiya qanxis.
Han ga derfor befaling til en av livvaktene sine om å gå for å hente døperen Johannes sitt hode. Mannen gikk av sted til fengslet og halshogg Johannes
28 He qanxettida huu7iya saanen wothi ehidi na7ees immis. Na7iya qassi ba aayes immasu.
og kom tilbake med hodet hans på et fat. Han ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
29 Yohaannisa tamaareti hessa si7ida wode bidi iya ahaa ekki efidi moogidosona.
Da disiplene til Johannes hørte det som hadde skjedd, kom de og hentet kroppen hans og begravde Johannes.
30 Tammanne nam77u hawaareti simmi yidi entti oothidabaanne tamaarssidabaa ubbaa Yesuusas odidosona.
De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisene sine. De rapporterte om alt det de hadde gjort og undervist folket om.
31 Enttako yaa asaynne biya asay darida gisho, Yesuusaranne iya tamaaretara, hari attoshin kathi maanawukka entta gathonna ixxis. Yaanin, Yesuusi enttako, “Nurkka guuthi shemppi ekkanaw asi baynna bessi yedhdhite” yaagis.
Etter som det var så mye folk rundt dem at de ikke fikk tid til å spise, foreslo Jesus:”Kom så trekker vi oss bort til et øde sted der dere kan hvile dere litt.”
32 Hessa gisho, entti banttarkka wogolon gelidi asi baynna bessi bidosona.
Og de dro sin vei med båt til et øde sted.
33 Entti bishin daro asay entta be7idi eridosona. Yaatin, katama ubbaafe asay tohora woxxi bidi entti biyasuwa enttafe sinthe gakkidosona.
Mange så at de reiste sin vei og skyndte seg til fots rundt sjøen. Der møtte de Jesus igjen da han steg i land på andre siden.
34 Yesuusi wogoluwappe wodhdhidi daro asa be7is. Asay heemmiya asi baynna dorssa mela gididayssa be7idi enttaw qadhettidi entta darobaa tamaarssis.
Jesus steg ut av båten og fikk se alle menneskene som hadde samlet seg. Han fikk medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Derfor tok han seg tid og underviste dem lenge og vel om det de så sårt trengte å vite.
35 Sa7ay omarssiya wode Yesuusa tamaareti iyaakko yidi, “Hayssi bessay asi baynna bessi; ha77i sa7aykka qammis.
Fram mot kvelden kom disiplene til ham og sa:”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene i nærheten og kjøpe mat.”
36 Asay gutatanne katamata bidi bantaw miyabaa shammana mela asa yedda” yaagidosona.
37 Shin Yesuusi zaaridi enttako, “Asaas miyabaa hintte immite” yaagis. Entti, “Nuuni bidi nam77u xeetu dinaaren uythu shammidi asaa muzana mela koyay?” yaagidi oychchidosona.
Men Jesus sa:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan da?” spurte disiplene.”Det ville jo koste en formue å kjøpe mat til alle sammen.”
38 Yesuusi enttako, “Hinttew aappun uythi de7ii? Ane bidi be7ite” yaagis. Entti be7idi, “Ichchashu uythunne nam77u molo” yaagidosona.
”Hvor mye mat har dere?” spurte han.”Gå og se etter.” De kom tilbake og rapporterte at det var fem brød og to fisker.
39 Yesuusi ba tamaareta asa ubbaa cugen cugen shaakkidi maatan utisana mela kiittis.
Jesus ba dem da å si til folket at de skulle sette seg ned i grupper på 50 eller 100 personer der det var grønt gress på bakken.
40 Asay xeetu cugeninne ishatamu cugen shaaketti shaaketti uttidosona.
41 Yesuusi ichchashu uythaanne nam77u molota ekkidi, pude salo xeellidi Xoossaa galatis. Uythaa menthidi asaas gishana mela ba tamaaretas immis. Qassi nam77u molota entta ubbaas shaakkis.
Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene i biter og ga hver av disiplene litt brød og fisk, som de igjen skulle gi videre til folket.
42 Asa ubbay midi kallidosona.
Alle spiste og ble mette.
43 Attida uytha tiifiyanne molota tiifiya, iya tamaareti tammanne nam77u gayta kumethi denthidosona.
Til slutt samlet de opp tolv kurver fulle med brød og fisk.
44 Uythaa mida adde asaa tayboy ichchashu mukulu.
Det var 5 000 menn som hadde spist, og i tillegg kom kvinnene og barna.
45 Ellesidi Yesuusi ba tamaareti wogoluwan gelidi, abbaafe hefinthan de7iya Beetesayda baappe sinthattidi baana mela kiittis. Shin baw asaa moyzanaw guye attis.
Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket begynte på hjemveien.
46 Asaa moyzidaappe guye, Xoossaa woossanaw deriya bolla keyis.
Da han hadde fått folket av sted, gikk han opp på et fjell for å be.
47 Sa7ay qammiya wode wogoloy abbaa giddon de7ees, shin Yesuusi abbaafe gaxan barkka de7ees.
Utpå kvelden var disiplene fortsatt langt ute på sjøen i båten sin. Jesus, som nå var alene på land,
48 Carkkoy iya tamaaretakko carkkiya gisho, abbaa pidhoy waayseyssa Yesuusi be7is. Wonttimaathe sa7ay geeyana haniya wode I abbaa bolla hamuttishe enttako yidi, entta yeggidi aadhdhanaw koyis.
så hvordan de slet med årene etter som de hadde fått motvind. Like før det begynte å lysne kom Jesus gående mot disiplene på vannet.
49 Shin I abbaa bolla hamuttishin, entti be7idi, enttaw moytille daanin waassidosona.
Men da de så ham gå på vannet, skrek de av redsel. De trodde det var et spøkelse.
50 Entti ubbay iya be7idi, yashshan kokkoridosona. Shin Yesuusi ellesidi enttako, “Tana, aykkoy baawa; yayyofite” yaagis.
Alle så Jesus og ble livredde. Jesus snakket straks til dem og sa:”Ro dere ned, det er meg. Vær ikke redde.”
51 Yesuusi wogoluwan gelidi enttara issife uttin carkkoy woppu gis. Entti daro malaalettidosona.
Så steg han opp i båten til dem, og i samme øyeblikk la vinden seg. Disiplene var helt forundret.
52 Entta wozanay zel77umida gisho, entti uythabaa akeekibookkona.
De hadde ennå ikke fattet hvem Jesus var og hadde vanskelig for å tro til tross for det store miraklet kvelden før, da hele folket hadde fått brød å spise.
53 Entti abbaa pinnidi, Gensareexe giya biittaa gakkidi, wogoluwa gaxa shiishidi qachchidosona.
Da Jesus og disiplene hadde dratt over sjøen, kom de til Gennesaret og gikk i land.
54 Entti wogoluwappe wodhdhiya wode asay ellesidi Yesuusa eridosona.
Så snart de steg ut av båten, kjente folket Jesus igjen.
55 Entti heeran de7iya biitta ubban woxerettidi hargganchchota halan tookkidi, “Yesuusi de7ees” gin si7ida bessaa ehidosona.
De sprang rundt i hele området for å spre nyheten om at han var der. Folk begynte å bære syke mennesker som lå på liggematter til stedene der de hørte at Jesus befant seg.
56 Asay I bida soo ubban, gaxariyan gidin, kataman, de7iya hargganchchota dabaaba efoosona. Hargganchchoti iya afilaa macaraa gidikkoka bochchana mela asay iya woossidosona. Bochchida ubbay paxis.
Ja, over alt der han kom, på småsteder, byer og gårder, bar de ut i fri luft dem som var syke og ba om at de syke i det minste kunne få røre ved dusken ytterst på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!
