Ibraawe 11
1 Ammanoy guussay, demmana gidi ufayssan ammanettidi naagiyabaanne nu be7onnabaa be7iyada oothidi ekkiyabaa.
Å tro på Gud betyr at vi stoler på at han en dag vil innfri håpet vårt og frelse oss for evig. Vår tro gjør oss overbevist om en virkelighet som vi ennå ikke kan se.
2 Beni aawati ammanon Xoossaafe markkatethi ekkidosona.
Mange av forfedrene våre hadde en slik tro og fikk høre av Gud at de var akseptert av ham.
3 Alamey Xoossaa qaalan medhettidayssa nu ammanon eroos. Qassi benttiyabay benttonnabaappe medhettis. (aiōn g165)
I tro på Gud forstår vi at hele universet ble skapt på hans befaling. Det som er synlig for våre øyne, ble formet av den usynlige verden. (aiōn g165)
4 Aabeli Qaa7elayssafe aadhdhiya yarshsho Xoossaas yarshshiday ammanonna. Xoossay Aabela imuwa ufayttidi ekkida wode I xillo gididayssa markkattis. Aabeli hari attoshin, hayqqidikka ba ammanuwan ha77i gakkanaw odees.
I tro på Gud kunne Abel bære fram et bedre offer enn Kain. Gud aksepterte offeret til Abel. Han erklærte Abel for å være skyldfri innfor ham, etter som Abel trodde på Gud. Derfor er troen hos Abel en oppmuntring for oss i dag, til tross for at han for lenge siden er død.
5 Heenokey hayqqonna salo biday ammanonna. Xoossay iya ekkida gisho oonikka iya be7anaw dandda7ibeenna. Heenokey salo ekettanaappe sinthe I Xoossaa ufayssida asi gideyssi odettis.
I tro på Gud ble Enok rykket direkte opp til Gud uten å dø. De kunne ikke finne ham lenger, for Gud tok ham til seg. Før dette hadde Enok fått høre av Gud at han gledet seg over ham.
6 Ammanoy baynna oonikka Xoossaa ufayssanaw dandda7enna. Xoossaakko yaa oonikka Xoossay de7eyssanne bana koyeyssatas woyto immeyssa ammananaw koshshees.
Som dere forstår, det er umulig å glede Gud dersom vi ikke tror og stoler på ham. Den som vil finne ham, må tro at det er en Gud til, og at han belønner dem som virkelig leter etter ham.
7 Nohey buroo benttonnabaas Xoossay iyaw odida wode Xoossaas yayyidi, bananne ba soo asaa ashshanaw ammanon markkabe keexis. Yaatidi ba ammanuwan alamiya pirddidi, ammanon benttiya xillotethaa Xoossaafe ekkis.
I tro på Gud bygget Noah en båt for å redde sin familie. Gud hadde avslørt for ham at det skulle bli en oversvømmelse, selv om ingen tegn akkurat da tydet på noe slikt. Noah var likevel lydig mot Gud. Som en følge av dette ble resten av menneskene på jorden dømt, mens Noah gjennom troen ble skyldfri innfor Gud.
8 Abrahamey laata oothidi ekkana biittaa baana mela Xoossay iya xeegida wode hari attoshin, I aw biyakko eronna ixxikokka kiitettiday ammanonna.
I tro på Gud var Abraham lydig da Gud sa at han skulle forlate hjemmet og dra til det landet som Gud ville gi ham og etterkommerne hans. Abraham ga seg av sted, uten å vite hvor han ville havne.
9 Abrahamey Xoossay iyaw immana gida biittan bete asada de7iday ammanonna. Xoossay he immana gidayssa iyara issife laattana de7iya Yisaaqaranne Yayqoobara wolla dunkkaanen de7is.
Etter som han trodde på Gud, bodde han som en fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt, det samme gjorde sønnen Isak, og sønnesønnen Jakob, som begge hadde fått det samme løfte av Gud.
10 I, Xoossay qoppidi keexida xaala baasoy de7iya katamaa naagees.
Abraham så nemlig fram til å få bo i byen som er bygd på et evig fundament, den byen som Gud selv er arkitekt og byggmester for.
11 Saara ba huu7en cimidabaa gidikkoka ufayssi immida Xoossay ammanettidayssa gideyssa erida gisho qanthatanaw wolqqa demmiday ammanonna.
I tro på Gud fikk Abraham kraft til å bli far, til tross for at han var å regne som en olding. Hans kone Sara hadde aldri vært i stand til å få barn og var nå blitt rent for gammel. Han stolte på at Gud som hadde gitt løftet, også ville holde det han hadde lovet.
12 Hessa gisho, hayqqida asi daaniya issi addiyafe salo xoolintto melanne abbaa gaxan de7iya tayboy baynna shafe mela zerethay yelettidosona.
Derfor ble Abraham stamfar til et helt folk. Denne ene mannen, som var så godt som død, fikk så mange etterkommere at det var like umulig å telle dem som det er med stjernene på himmelen og sandkornene på havets strand.
13 He asay ubbay banttaw geetettida ufayssaa qaala ekkonna ammanon hayqqidosona. Shin haahora hessa be7idi, demmidaada oothidi, ufayssan ekkidosona. Qassi entti sa7an imathenne bete asi gideyssa eridosona.
All disse personene som trodde på Gud, døde uten å ha opplevd det som Gud hadde lovet. De hadde bare sett hvordan alt lå og ventet i framtiden. De var takknemlige over Guds løfter. Her på jorden kalte de seg gjester og fremmede.
14 Hessada giya asay bantta biittaa naageyssa qonccen bessees.
Den som ordlegger seg slik, viser at han leter etter et hjemland.
15 Entti he aggidi keyida biittaa guye qoppidabaa gidiyakko guye simmanaw dandda7osona.
Dersom deres hjemland hadde vært det landet de kom fra, da kunne de jo vende tilbake dit.
16 Shin ha77i aadhdhi lo77iya salo biittaa laamotosona. Hessa gisho, Xoossay enttaw katama giigisida gisho, “Entta Xoossaa” geetettidi xeegettanaw yeellatenna.
Men de har lengtet til et bedre land, det landet som finnes i himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg for å bli kalt deres Gud. Han har bygd en by som venter i himmelen for alle som tror.
17 Abrahamey paacettida wode Yisaaqa yarshshiday ammanonna. He ufayssa qaala ekkida Abrahamey ba issi na7aa yarshshanaw giigis.
I tro på Gud kunne Abraham stole på Gud da han ble satt på prøve. Derfor var han beredt til å ofre Isak på alteret, til tross for at Isak var hans eneste sønn.
18 Xoossay Abrahamekko, “Ne zerethay Yisaaqa baggara xeegettana” yaagidi odis.
Gud hadde jo sagt:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet som det folket jeg lovet deg”
19 Xoossay hayqoppe denthanaw dandda7eyssa Abrahamey ammanida gisho, Yisaaqa hayqoppe paxi denddidaada oothidi zaari ekkis.
Abraham visste at Gud til og med kunne vekke opp døde. Billedlig talt fikk Abraham Isak tilbake fra de døde.
20 Yisaaqi wodeppe hananabaa eridi Yayqoobanne Eesawe anjjiday ammanonna.
I tro på Gud kunne Isak be for sine sønner Jakob og Esau, slik at de fikk del i alle Guds goder i framtiden.
21 Yayqoobi hayqqana hanishe, issi issi Yoosefa nayta anjjidaynne guufe bolla katidi goynniday ammanonna.
I tro på Gud kunne Jakob be for begge sønnene til Josef like før han døde, slik at de også fikk del av Guds goder. Lutende mot sin støttestav tilba han Gud.
22 Yoosefi hayqqanaw matida wode Isra7eele asay Gibxefe keyanayssa odidaynne ba meqethaa oothanabaa entta kiittiday ammanonna.
I tro på Gud så Josef for seg hvordan Israels folk en dag kunne forlate Egypt. Derfor kunne han på dødsleiet gi sine befalingen om at en gang i framtiden skulle etterkommerne frakte med seg de jordiske levningene av kroppen hans ut av Egypt.
23 Musey yelettidaappe guye iya aayanne iya aaway mala lo77o na7a gididayssa be7idi heedzu ageena qottiday ammanona; entti kawuwa awaajjuwa yayyibookkona.
I tro på Gud klarte foreldrene til Moses å gjemme sitt nyfødte barn i tre måneder. De så at det var et vakkert barn, og var ikke redde til tross for at farao hadde gitt befaling om at alle nyfødte gutter blant Israels folk skulle drepes.
24 Musey diccidaappe guye Gibxe kawuwa na7ee na7a geetettanayssa ixxiday ammanonna.
I tro på Gud nektet Moses seinere som voksen å holde fast på sin status som sønn til datteren av farao.
25 Musey nagaran guutha wodes ufayttanaappe, Xoossaa asaara waaye ekkanayssa dooris.
Han valgte å lide sammen med Guds folk i stedet for en kort tid å nyte godt av et liv borte fra Guds vilje.
26 I wodeppe demmana woytuwa tishshi oothidi xeellida gisho, Gibxe shaluwappe aathidi Kiristtoosa gisho borettanayssi daro aadhdhiya duretethi gididayssa eris.
Han syntes det var mer verdt å lide, på samme måten som Jesus Kristus måtte lide, enn å eie alle skattene i Egypt. Han visste hvilken belønning som ventet ham.
27 Musey Kawuwa hanquwa yayyonna, Gibxefe keyiday ammanonna. Benttonna Xoossaa be7ida asada hanidi ba qofan genccis.
I tro på Gud dro Moses seinere ut av Egypt. Han var ikke redd for hevnen fra farao, men fortsatte å gå, etter som han i tro opplevde Gud, den usynlige, nær seg.
28 Hayqo ehiya kiitanchchoy Isra7eele asaa bayra nayta wodhonna mela Musey Faasikanne suutha wurxetha wogaa oothiday ammanonna.
I tro på Gud fikk Moses lære Israels folk å feire påske og stryke blod på dørkarmene, slik at dødsengelen ikke skulle drepe den eldste sønnen i hver familie.
29 Isra7eele asay mela biittara hamuttiyada hamuttidi, Zo7o Abbaa pinniday ammanonna. Shin Gibxe asay geli be7ishin haathay entta mittis.
I tro på Gud kunne Israels folk gå som på tørre landet rett gjennom Rødehavet. Da egypterne fulgte etter, druknet alle sammen.
30 Isra7eele asay Iyaarkko katamaa shuchcha dirssaa laappun gallas yuuyidi, kunddidayssa ammanonna.
I tro på Gud fikk Israels folk murene i Jeriko til å rase sammen, etter at de i sju dager hadde marsjert rundt dem.
31 Laymiya Ra7aaba biittaa wochcheyssata mokkida gisho, kiitettonna asaara hayqqonna attiday ammanonna.
I tro på Gud reddet den prostituerte Rahab seg. Hun slapp å bli drept sammen med de andre i Jeriko som nektet å tro på Gud, etter som hun hadde tatt imot de israelske spionene som venner.
32 Hiza, haraa ta ay go? Gediyonabaa, Baaraqabaa, Samsoonabaa, Yofttaahebaa, Dawitebaa, Saamu7eelabaa, qassi nabetabaa odanaw taw wodey gidenna.
Må jeg gjøre listen lenger? Det ville ta altfor lang tid å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, og om Samuel og de andre profetene som bar fram Guds budskap.
33 Entti ammanon kawotethata xoonidosona; xillotethan aysidosona; Xoossay immana gida ufayssaa ekkidosona; gaammota doona gorddidosona;
I tro på Gud kunne alle disse beseire andre riker, skape rettferdighet i landet, og få del i det Gud hadde lovet. De kunne stoppe kjeften på løvene.
34 tama wolqqaa toysidosona; morkkata mashshaafe attidosona; bantta daaburan minnidosona; olan wolqqaama gididosona; allaga toora goodidosona.
De kunne slokke rasende ild og unngå å bli drept av sverd. Til tross sine svakheter ble de sterke i tro. De fikk kraft til å stride mot fienden og drive hele armeer på flukt.
35 Maccasati bantta hayqqidayssati hayqoppe paxin ekkidosona. Qassi harati aadhdhiya hayqoppe dendduwa ekkanaw koyidi qashuwappe bilettanayssa ixxidosona.
I tro kunne de vekke opp døde, slik at kvinner fikk tilbake sine pårørende. Andre ble torturert til døde, men holdt fast ved troen på Gud. De ville heller dø enn å vende seg bort fra Gud for å bli sluppet fri. De visste at en gang ville de stå opp til et bedre liv.
36 Harati asan borettidi lisson garaafettidosona; harati santhalaatan qashettidi qasho keethan yegettidosona.
Noen ble hånet og pisket, andre ble lenket fast og måtte sitte i fengsel.
37 Entti suchchan cadettidosona; magaazen nam77a keyidi phalqqettidosona; paacettidosona; bison hayqqidosona; enttaw ubbabay dhayin metootidosona. Dorssa itenne deesha ite ma7idi yuuyidosona.
Noen ble steinet til døde, andre ble saget i stykker eller drept med sverd. De gikk omkring kledd i skinn fra sauer og geiter. De var sultne, forfulgt og mishandlet.
38 Enttaw ha alamey giigonna ixxin bazzo biittan, dere bolla, gonggoloninne olla giddon yuuyidosona.
Derfor holdt de til i ødemarken, i fjellene, eller gjemte seg i grotter og huler. Egentlig var de for gode for å leve i denne verden.
39 Xoossay entta ammanuwabaa markkattikokka, he ubbay geetettida ufayssa qaala ekkibookkona.
Ingen av disse som jeg nå har regnet opp, fikk se Guds løfte oppfylt. Det til tross for at alle i tro hadde fått høre fra Gud at de var akseptert av ham.
40 Xoossay nuus lo77obaa qoppi wothida gisho entti nuuni baynna polo gidokkona.
Gud hadde nemlig en større plan som inkluderer alle som tror. Han ville vente på oss, slik at vi alle en dag kunne bli fullkomne i Guds øyne for alltid.
