Hawaareta Oosuwa 28
1 Nuuni gaxa saro keyida wode gakkida haathan teqettida biittay Maltta geetetteyssa erida.
Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta.
2 Maltta asay nuus daro keeha keehidosona. Iri bukkiya gishonne meeggiya gisho tama eethidi nuna ubbaa mokkidosona.
De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt.
3 Phawuloosi daro afira shiishidi taman wothishin, shooshi seelaa gisho keyidi iya kushiya bolla xaaxettidi iya dukkis.
Men da Paulus sanket sammen en hop tørre kvister og kastet dem på ilden, krøp en orm ut på grunn av heten og bet sig fast i hans hånd.
4 Maltta asay shooshi Phawuloosa kushen xaaxettidayssa be7ida wode issoy issuwako, “Tuma ha uray shemppo wodhida asi; hari attoshin abbaafe I attinkka xoossa pirddafe attidi paxa daanaw dandda7ibeenna” yaagidosona.
Da nu de innfødte så dyret henge ved hans hånd, sa de til hverandre: Dette menneske er visselig en morder, som den hevnende rettferdighet ikke gir lov til å leve, skjønt han er berget fra havet.
5 Shin Phawuloosi ba kushiyappe shooshaa wuxarkkidi, taman yeggis; iya aykkoka qohibeenna.
Han rystet da dyret av sig inn i ilden, og hadde intet mén av det;
6 Entti, “Iya bollay kixxees, woykko akeekonna kunddidi hayqqees” gidi iya naagoosona. Shin daro wode naagidi iya bollan aybikka dummattidabay dhayin, “Hessi xoosse” yaagidi bantta qofaa laammidosona.
men de ventet på at han skulde hovne eller falle død om med det samme. Da de nu ventet lenge, og så at han ikke hadde noget ondt av det, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud.
7 He heeran haathan teqettida biittaa halaqay Pupliyoosa geyssas gadey de7ees; heedzu gallas gakkanaw i nuna siiqon mokkis.
Men nær ved dette sted hadde den første mann på øen, ved navn Publius, en gård; han tok imot oss og viste oss vennlig gjestfrihet i tre dager.
8 Pupliyoosa aaway qoxo, mishanne ulo uttison harggettidi zin77idi de7ees. Phawuloosi iya soo gelidi iyaw Xoossaa woossis; ba kushiya iya bolla wothidi pathis.
Og det traff sig så at Publius' far lå meget syk av feber og blodgang; Paulus gikk da inn til ham og bad og la hendene på ham og helbredet ham.
9 Hessafe guye, Maltan de7iya harggiya hara asatikka yidi paxidosona.
Men da dette hadde hendt, kom også de andre der på øen som hadde sykdommer, og blev helbredet.
10 Entti nuna daro bonchcho bonchchidosona; nuuni markkaben baanaw denddida wode oges koshshiyabaa nuus immidosona.
De viste oss også stor ære, og da vi fór derfra, førte de ombord i skibet det vi kunde ha bruk for.
11 Heedzu ageenappe guye, Maltan balggo aathida Iskkinddiriya markkaben baanaw denddida. He markkabiya bolla Diyosqoroosa giya mentte eeqata misiley de7ees.
Da nu tre måneder var gått, fór vi derfra på et skib fra Aleksandria som hadde hatt vinterleie ved øen og hadde tvillingene til merke;
12 Sirakuuse giya katamaa gelidi yan heedzu gallas uttida.
og vi løp inn til Syrakus og blev der i tre dager;
13 Yaappe denddidi Regiyume giya katamaa gakkida. Issi gallasappe guye, dugeha bagga carkkoy carkkin, wonttetha gallas Putiyoole giya katamaa gakkida.
og efterat vi derfra hadde seilt rundt kysten, kom vi til Regium. Dagen efter blev det sønnenvind, så vi efter to dagers fart kom til Puteoli.
14 Yan nuuni issi issi ammaniyaa asata demmin, banttara saamintta gam77ana mela nuna woossidosona. Hessafe guye, Roome bida.
Der fant vi brødre, og de bad oss bli syv dager hos dem; og så kom vi til Rom.
15 Roomen de7iya ammaniyaa asati nubaa si7idi, Afiyoosa Giyaan, Heedzu Aqiyaso giya bessaa gakkanaw nuna mokkanaw yidosona. Phawuloosi entta be7ida wode Xoossaa galatidi minettis.
Og da brødrene der fikk høre om oss, gikk de oss i møte derfra til Forum Appii og Tres Tabernæ; da Paulus så dem, takket han Gud og fattet mot.
16 Nuuni Roome gelida wode Phawuloosi bana naagiya wotaaddariyara barkka de7o geetettis.
Da vi nu var kommet til Rom, overgav høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten; men Paulus fikk lov til å bo for sig selv sammen med den stridsmann som holdt vakt over ham.
17 Heedzu gallasappe guye, Phawuloosi Ayhudeta halaqata baakko xeegisis. Entti shiiqida wode enttako, “Ta ishato, taani nu asaa woykko nu aawata wogaa bolla aybi qohokka oothabiikke, shin tana Yerusalaamen qachchidi Roome asaas aathidi immidosona.
Og da tre dager var gått, skjedde det at han kalte sammen de første menn blandt jødene der i byen, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine brødre! jeg som ikke har gjort noget imot vårt folk eller våre fedres skikker, blev fra Jerusalem av overgitt som fange i romernes hender;
18 Entti ta mootuwa be7idi hayqos gathiyabaa ta bolla aybibaakka demmiboonna gisho tana billanaaw qoppidosona.
da de hadde forhørt mig, vilde de late mig løs, fordi det ikke var nogen døds-sak mot mig.
19 Shin Ayhudeti hessa ixxida wode, ‘Tabaa Qeesarey pirddo’ yaagasippe attin taani ta deriya mootiyabay de7in gidenna.
Men da jødene satte sig imot det, blev jeg nødt til å innanke min sak for keiseren, men ikke som om jeg hadde noget klagemål imot mitt folk.
20 Taani hinttena xeegisiday hinttena be7anawunne hinttew hayssa odanaassa. Taani ha santhalaatan qashettiday Isra7eele asay naagiya ufayssaa gishossa” yaagis.
Av denne årsak har jeg da bedt eder hit for å få se eder og tale med eder; for det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenke.
21 Ayhude halaqati Phawuloosakko, “Nuus Yihudappe nebaa xaafettida dabddaabbey gakkibeenna. Yaappe yida asatappe issoykka nebaa iita odiday baawa.
De sa da til ham: Hverken har vi fått noget brev om dig fra Judea, heller ikke er nogen av brødrene kommet og har meldt eller sagt noget ondt om dig.
22 Shin ha ne kaalliya ammanuwa dumma dumma bessan asay ixxeyssa nuuni eriya gisho ne qofaa si7anaw koyoos” yaagidosona.
Men vi vil gjerne få høre av dig hvad du mener; for om denne sekt er det oss vitterlig at den allesteds finner motsigelse.
23 Entti bantta yaana gallas Phawuloosas qaxaridi, he gallas daridi i de7iyasuwa yidosona. I wonttafe omarssi gakkanaw Xoossaa kawotethaabaa enttaw markkattis. Qassi entti Yesuusabaa ammanana mela Muse higgiyafenne nabeta maxaafappe qonccisidi entta tamaarssis.
Efterat de da hadde avtalt en dag med ham, kom de i større mengde til ham i hans herberge; han la da ut for dem, idet han vidnet om Guds rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut av Mose lov og profetene, fra årle morgen til aften silde.
24 Issoti issoti Phawuloosi gidayssa ammanidosona, shin harati ammanibookkona.
Og nogen blev overbevist ved det han sa, men andre var vantro.
25 Entti bantta giddon oda ma77onna ixxida wode Phawuloosi issibaa gidaappe guye bidosona. I hayssada yaagis: “Geeshsha Ayyaanay nu aawatas nabiya Isayaasa doonan odidayssi tuma.
De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til eders fedre da han sa:
26 ‘Neeni he asaakko bada, hintte sissaa si7eeta, shin hinttew gelenna; hintte be7o be7eeta, shin demmeketa.
Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
27 Ays giikko, ha deriya wozanay muumis; entta haythay tullis; entta ayfeykka goozettis. Hessi baynneeko, entti bantta ayfiyaan be7idi, bantta haythan si7idi, bantta wozanan akeekidi, entti taakko simmana; takka entta pathanashin’ yaaga” yaagis.
for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
28 “Hiza, hayssi Xoossaa atotethaa kiitay Ayhude gidonnayssatas gideyssa ereeta. Enttika si7ana” yaagis.
Så være det eder da vitterlig at denne Guds frelse er blitt utsendt til hedningene; hos dem skal den også finne øre.
29 Phawuloosi hessa gidaappe guye, Ayhudeti bantta giddon daro palamishe keyidi bidosona.
Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde et skarpt ordskifte innbyrdes.
30 Phawuloosi kera keethan nam77u laythi kumethi de7is; yan de7ishe baakko yaa ubbaa mokkees.
Han blev da to fulle år i sitt leide herberge, og tok imot alle som kom til ham,
31 Yashshi baynnanne oonikka diggonnashin Xoossaa kawotethaabaa sabbakis; Godaa Yesuus Kiristtoosabaa qonccisidi tamaarssees.
og han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.
