Thaburi 35
1 Thaburi ya Daudi Wee Jehova, hũũrana na arĩa marahũũrana na niĩ; rũa na arĩa mararũa na niĩ.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Oya ngo nene na gako kanini; arahũka ũũke ũndeithie.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Hiũria itimũ na mĩcengi, ũũkĩrĩre arĩa maathingatĩte. Ĩra ngoro yakwa atĩrĩ, “Niĩ nĩ niĩ ũhonokio waku.”
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Andũ arĩa mendaga kũnduta muoyo maroconorithio na maagithio gĩtĩĩo, arĩa mathugundaga kũnyũnũha marocookio na thuutha mamakĩte.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Marohaana ta mahuti mombũrĩtwo nĩ rũhuho, na mũraika wa Jehova amaingatithĩtie;
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 njĩra yao ĩrogĩa nduma na ĩtendere, nake mũraika wa Jehova ahanyũkanie nao.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 Kuona atĩ nĩmahithĩire wabu wa kũndega hatarĩ gĩtũmi, na makanyenjera irima hatarĩ gĩtũmi,
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 marokorererwo nĩ mwanangĩko matehaarĩirie, wabu ũcio manyambĩire ũromanyiita o ene, marogwa irima rĩu manyenjeire.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 Hĩndĩ ĩyo ngoro yakwa ĩgaacanjamũka nĩ ũndũ wa Jehova, na ĩkenagĩre ũhonokio wake.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 Nĩngwanĩrĩra na ngoro yakwa yothe, njũũrie atĩrĩ, “Nũũ ũhaana tawe, Wee Jehova? O Wee ũhatũraga andũ arĩa athĩĩni harĩ arĩa marĩ hinya kũmakĩra, ũkahatũra athĩĩni na abatari harĩ arĩa mamatunyaga indo.”
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Nĩkuumĩrĩte aira a maheeni, makanjũũria ũhoro wa maũndũ itooĩ.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 Wega wakwa mandĩhaga na ũũru, magatiga ngoro yakwa ĩrĩ na ihooru.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 No rĩrĩa o maarĩ arũaru, niĩ ndehumbire nguo ya ikũnia, na ngĩĩnyiihia na ũndũ wa kwĩhinga kũrĩa irio. Rĩrĩa mahooya makwa maagire macookio-rĩ,
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 ndaikarire ngĩcakayaga, o taarĩ mũrata wakwa kana mũrũ wa maitũ ndaacakayagĩra. Ndethikĩire ndĩ na ihooru, o taarĩ mũndũ ũracakaĩra nyina.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 No rĩrĩa ndahĩngirwo ngĩgwa, o moonganire hamwe mangenerere; atharĩkĩri makĩũngana maatharĩkĩre itekũmenya. Manjaambirie mategũtigithĩria.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 Maanyũrũragia ta andũ matooĩ Ngai, makaahagaranĩria magego mao.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Wee Jehova-rĩ, nĩ nginya rĩ ũgũikara wĩroreire? Hatũra muoyo wakwa kuuma harĩ wanangi wao, ũhatũre muoyo wakwa wa goro kuuma harĩ mĩrũũthi ĩno.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 Nĩ niĩ ngũgũcookeria ngaatho kĩũngano-inĩ kĩrĩa kĩnene; ndĩkũgoocaga ndĩ gatagatĩ ka andũ aingĩ.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Ndũkareke arĩa maathũire tũhũ mangũũrĩre maitho, mangenerere; kana acio maamenete hatarĩ gĩtũmi moinanĩre maitho.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 Matiaragia ndeto cia thayũ, no mathugundaga maũndũ ma maheeni, ma gũũkĩrĩra andũ arĩa maikaraga na thayũ bũrũri-inĩ.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 Manjathamagĩria tũnua twao makoiga atĩrĩ, “Haiya! Haiya! Maitho maitũ nĩmeyoneire ũguo.”
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Wee Jehova, nĩwĩoneire ũguo; tiga gũkira. Wee Mwathani-rĩ, ndũgaikare haraaya na niĩ.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Arahũka, ũkĩra ũngitĩre! Hũũranĩra, Wee Ngai wakwa na Mwathani wakwa.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Wee Jehova, nduĩra kũringana na ũthingu waku, Wee Ngai wakwa; ndũkareke mangũũrĩre maitho, mangenerere.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Ndũkareke meciirie atĩrĩ, “Haiya, ũguo noguo tũrendaga gwĩkĩke!” Kana moige atĩrĩ, “Nĩtũmũmeretie.”
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Arĩa othe mangũũragĩra maitho mangenerere nĩ ũndũ wa mĩnyamaro yakwa maroconorithio na manyiitwo nĩ kĩrigiicano; arĩa othe metũũgagĩria igũrũ rĩakwa maroconorithio na maagithio gĩtĩĩo.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Arĩa makenaga ndaatuĩrwo ciira na kĩhooto, nĩmanĩrĩre na gĩkeno na gũcanjamũka; nĩmatũũre moigaga atĩrĩ, “Jehova arotũgĩrio, o we ũkenagĩra ũgaacĩru wa ndungata yake.”
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 Rũrĩmĩ rwakwa rũrĩaragia ũhoro wa ũthingu waku, na ngũgoocage mũthenya wothe.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
