< Thaburi 136 >
1 Cookeriai Jehova ngaatho, tondũ nĩ mwega. Wendo wake nĩ wa tene na tene.
(Der Chor der Priester: ) / — (Der Chor der Gemeinde: ) / Dankt Jahwe, denn er ist gütig. / — Denn ewig währet seine Huld!
2 Cookeriai Ngai wa ngai iria ingĩ ngaatho. Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Dankt dem Gott der Götter. / — Denn ewig währet seine Huld!
3 Cookeriai Mwathani wa aathani ngaatho: Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Dankt dem Herrn der Herren. / — Denn ewig währet seine Huld!
4 we wiki nĩwe wĩkaga maũndũ manene ma magegania, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
(Dankt) dem, der allein große Wunder tut. / — Denn ewig währet seine Huld!
5 nĩwe wombire igũrũ na ũndũ wa ũmenyo wake, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
(Dankt) dem, der die Himmel mit Weisheit erschaffen. / — Denn ewig währet seine Huld!
6 nĩwe watambũrũkirie thĩ nyũmũ igũrũ rĩa maaĩ, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
(Dankt) dem, der die Erde über die Wasser ausgebreitet. / — Denn ewig währet seine Huld!
7 nĩwe wombire imũrĩ iria nene, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
(Dankt) dem, der große Lichter erschaffen: / — Denn ewig währet seine Huld!
8 riũa rĩathage mũthenya, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Die Sonne, um den Tag zu beherrschen, / — Denn ewig währet seine Huld!
9 naguo mweri na njata ciathage ũtukũ; Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Den Mond und die Sterne, um die Nacht zu beherrschen. / — Denn ewig währet seine Huld!
10 nĩwe waringire marigithathi ma Misiri, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
(Dankt) dem, der die Ägypter schlug an ihren Erstgebornen / — Denn ewig währet seine Huld!
11 akĩruta Isiraeli gatagatĩ-inĩ kao, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Und Israel aus dem Lande führte / — Denn ewig währet seine Huld!
12 na guoko kwa hinya na atambũrũkĩtie gĩcoka gĩake, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Mit starker Hand und ausgerecktem Arm. / — Denn ewig währet seine Huld!
13 nĩwe wagayũkanirie Iria Itune rĩgĩtigana, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
(Dankt) dem, der das Schilfmeer in zwei Teile spaltete / — Denn ewig währet seine Huld!
14 agĩtũma andũ a Isiraeli matuĩkanie gatagatĩ karĩo, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Und Israel hindurchziehen ließ, / — Denn ewig währet seine Huld!
15 no Firaũni na ita rĩake akĩmahubĩkanĩria kũu Iria-inĩ Itune; Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Doch Pharao und sein Heer ins Schilfmeer trieb. / — Denn ewig währet seine Huld!
16 nĩwe watongoririe andũ ake magĩtuĩkanĩria werũ-inĩ, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
(Dankt) dem, der sein Volk in der Wüste führte. / — Denn ewig währet seine Huld!
17 nĩwe waringire athamaki maarĩ anene, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
(Dankt) dem, der mächtige Könige schlug / — Denn ewig währet seine Huld!
18 na akĩũraga athamaki maarĩ ngumo: Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Und stolze Könige tötete: / — Denn ewig währet seine Huld!
19 nĩo Sihoni mũthamaki wa Aamori, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Sihon, der Amoriter König, / — Denn ewig währet seine Huld!
20 na Ogu mũthamaki wa Bashani; Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Und Og, den König von Basan, / — Denn ewig währet seine Huld!
21 na akĩheana bũrũri wao ũtuĩke igai, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Und ihr Land zum Erbe gab, / — Denn ewig währet seine Huld!
22 ũgĩtuĩka igai rĩa Isiraeli ndungata yake; Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Zum Erbe Israel, seinem Knecht. / — Denn ewig währet seine Huld!
23 nĩwe watũririkanire rĩrĩa twahatĩrĩirio, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
(Dankt dem), der in unsrer Niedrigkeit an uns gedachte / — Denn ewig währet seine Huld!
24 na agĩtũhonokia kuuma kũrĩ thũ ciitũ, Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Und uns von unsern Drängern befreite; / — Denn ewig währet seine Huld!
25 nĩwe ũheaga ciũmbe ciothe irio. Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Der allen Lebewesen Speise gibt. / — Denn ewig währet seine Huld!
26 Cookeriai Mũrungu wa igũrũ ngaatho. Wendo wake nĩ wa tene na tene.
Dankt dem Gott des Himmels. / — Denn ewig währet seine Huld!