Thaburi 106
1 Goocai Jehova. Cookeriai Jehova ngaatho, nĩgũkorwo nĩ mwega; wendo wake ũtũũraga nginya tene.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Nũũ ũngiuga ciĩko cia hinya cia Jehova, kana aanĩrĩre kũna ũgooci wake wothe?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Kũrathimwo-rĩ, nĩ arĩa marũmagia kĩhooto, arĩa meekaga ũrĩa kwagĩrĩire hĩndĩ ciothe.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Ndirikanaga, Wee Jehova, hĩndĩ ĩrĩa ũgwĩka andũ aku wega, ũndeithagie rĩrĩa ũkũmahonokia,
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 nĩguo ngenagĩre ũgaacĩru wa andũ aku athuure, nĩguo ngwatanagĩre gĩkeno-inĩ kĩa rũrĩrĩ rwaku, na nyiitanagĩre na igai rĩaku tũgĩkũgooca.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 Ithuĩ nĩtwĩhĩtie, o ta ũrĩa maithe maitũ meehirie; nĩtwĩkĩte ũũru na tũkaagana.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Rĩrĩa maithe maitũ maarĩ Misiri, matiarũmbũirie ciama ciaku; matiigana kũririkana ũtugi waku mũingĩ, na makĩrema marĩ hũgũrũrũ-inĩ cia iria, o Iria rĩu Itune.
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 No nĩamahonokirie nĩ ũndũ wa rĩĩtwa rĩake, nĩguo atũme hinya wake mũnene ũmenyeke.
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 Nĩakũũmire Iria Itune, narĩo rĩkĩhũa; akĩmagereria kũu kũriku taarĩ werũ-inĩ.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 Nĩamahonokirie guoko-inĩ kwa andũ arĩa maamathũire; akĩmakũũra kuuma guoko-inĩ gwa thũ.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 Maaĩ macio nĩmahubanĩirie amuku ao; gũtirĩ o na ũmwe wao watigarire.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 Hĩndĩ ĩyo magĩĩtĩkia ciĩranĩro ciake, na makĩmũinĩra, makĩmũgooca.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 No makĩriganĩrwo o narua nĩ ũrĩa ekĩte, na matiigana gweterera ũtaaro wake.
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 Marĩ kũu werũ-inĩ makĩnyiitwo nĩ thuti; makĩgeria Mũrungu marĩ kũu gũtagĩĩaga kĩndũ.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 Nĩ ũndũ ũcio akĩmahe kĩrĩa maamwĩtirie, no akĩmatũmĩra mũrimũ wa kũmanyariira.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 Ningĩ nĩmaiguĩrĩire Musa ũiru marĩ kũu kambĩ-inĩ, o na makĩiguĩra Harũni ũiru, o ũcio wamũrĩirwo Jehova.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 Thĩ ĩgĩatũka na ĩkĩmeria Dathani; ningĩ ĩgĩthika thiritũ ya Abiramu.
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 Mwaki ũgĩakana gatagatĩ-inĩ ka arũmĩrĩri ao; rũrĩrĩmbĩ rũgĩcina andũ acio aaganu.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 Nĩmathondekire gacaũ marĩ kũu Horebu, makĩhooya mũhianano ũtweketio kuuma kũrĩ kĩgera.
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 Maakũũranirie Riiri wa Ngai na mũhianano wa ndegwa ĩrĩa ĩrĩĩaga nyeki.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
21 Makĩriganĩrwo nĩ Mũrungu ũrĩa wamahonokirie, ũrĩa wekĩte maũndũ manene kũu bũrũri wa Misiri,
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 akĩringa ciama bũrũri wa Hamu, na agĩĩka mawĩko ma gwĩtigĩrwo Iria-inĩ Itune.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 Nĩ ũndũ ũcio akiuga nĩekũmaniina, tiga nĩ Musa, ũrĩa we aathurĩte, warũgamire mbere yake, akĩmũthaitha ndakamaniine na mangʼũrĩ make.
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 Ningĩ makĩnyarara bũrũri ũcio mwega, makĩaga gwĩtĩkia kĩĩranĩro gĩake.
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 Makĩnuguna marĩ hema-inĩ ciao, na makĩaga gwathĩkĩra Jehova.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 Nĩ ũndũ ũcio akĩoya guoko na igũrũ, akĩĩhĩta atĩ nĩakamangʼaũranĩria kũu werũ-inĩ,
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 angʼaũranĩrie njiaro ciao kũu gatagatĩ-inĩ ka ndũrĩrĩ, aciharaganĩrie kũu mabũrũri-inĩ guothe.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 Nĩmeyohanirie na Baali ya Peoru, na makĩrĩa magongona maarutĩirwo ngai itarĩ muoyo;
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
29 magĩtũma Jehova arakare nĩ ũndũ wa ciĩko ciao cia waganu, naguo mũthiro ũgĩtuthũka gatagatĩ-inĩ kao.
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 No Finehasi akĩrũgama na igũrũ, akĩherithia arĩa maarĩ na mahĩtia, naguo mũthiro ũgĩthira.
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 Ũhoro ũcio ũgĩtũma atuuo nĩ mũthingu kũrĩ njiarwa na njiarwa nginya tene.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 Nao makĩrakaria Jehova hau maaĩ-inĩ ma Meriba, nake Musa agĩkinyĩrĩrwo nĩ thĩĩna nĩ ũndũ wao;
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 nĩgũkorwo nĩmaremeire Roho wa Ngai, nake Musa akĩaria ciugo itaagĩrĩire.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
34 Matiigana kũniina ndũrĩrĩ icio ta ũrĩa Jehova aamaathĩte,
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 no nĩgũtukana maatukanire na ndũrĩrĩ, na makĩrũmĩrĩra mĩtugo yao.
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 Makĩhooya mĩhianano yao, ĩrĩa yatuĩkire mũtego kũrĩ o.
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 Makĩrutĩra ndaimono aanake na airĩtu ao marĩ magongona.
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
38 Magĩita thakame ĩteehĩtie, thakame ya aanake na airĩtu ao, arĩa maarutire marĩ magongona kũrĩ mĩhianano ya Kaanani, naguo bũrũri ũgĩthaahio nĩ thakame yao.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 Nĩmethaahirie o ene nĩ gwĩka ũguo meekire; na ũndũ wa ciĩko ciao makĩhũũra ũmaraya.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 Nĩ ũndũ ũcio Jehova akĩrakarĩra andũ ake, na agĩthũũra igai rĩake mũno.
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 Akĩmaneana kũrĩ ndũrĩrĩ, nĩguo maathagwo nĩ thũ ciao.
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 Thũ ciao ikĩmahinyĩrĩria, na ikĩmaiga rungu rwa wathani wao.
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 Nake akĩmateithũra mahinda maingĩ, no-o makĩrema, makĩrikĩra mehia-inĩ mao.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 Nowe akĩona mĩnyamaro yao rĩrĩa aaiguire magĩkaya;
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 nĩ ũndũ wao akĩririkana kĩrĩkanĩro gĩake, na nĩ ũndũ wa wendo wake mũnene akĩringwo nĩ tha.
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 Agĩtũma maiguĩrwo tha nĩ arĩa othe maamatahĩte.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Tũhonokie, Wee Jehova Ngai witũ, na ũtũcookanĩrĩrie ũtũrute kũrĩ ndũrĩrĩ, nĩguo tũcookagĩrie rĩĩtwa rĩaku itheru ngaatho, na twĩrahagĩre ũgooci waku.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Jehova arogoocwo, o we Ngai wa Isiraeli, kuuma tene wa tene, nginya o tene na tene. Nao andũ othe nĩmakiuge, “Ameni!” Goocai Jehova.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
