Thimo 7
1 Mũrũ wakwa, tũũra ũrũmĩtie ciugo ciakwa, na wĩigĩre maathani makwa thĩinĩ waku.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Rũmia maathani makwa, na nĩũgatũũra muoyo; gitagĩra morutani makwa o ta kĩũma kĩa riitho rĩaku.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Mohagĩrĩre ciara-inĩ ciaku; ũmaandĩke kĩhengere-inĩ kĩa ngoro yaku.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Ĩra ũũgĩ atĩrĩ, “Wee nĩwe mwarĩ wa maitũ,” naguo ũtaũku ũwĩtage mũndũ wa nyũmba yanyu;
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 nĩcirĩkweheragia harĩ mũndũ-wa-nja ũcio mũtharia, o na kuuma kũrĩ mũtumia ũcio ũtarĩ mwĩhokeku, hamwe na ciugo ciake cia kũheenanĩrĩria.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 Ndĩ ndirica-inĩ ya nyũmba yakwa-rĩ, nĩndacũthĩrĩirie na nja kamwanya-inĩ,
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 ngĩona kĩmwana gatagatĩ ka arĩa matarĩ oogĩ, na ngĩkũũrana gatagatĩ ka aanake, mũndũ mwĩthĩ ũtaarĩ na ũũgĩ wa gũkũũrana maũndũ.
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Aikũrũkaga na njĩra ĩrĩa yarĩ hakuhĩ na koine ya kwa mũndũ-wa-nja ũcio, agĩthiĩ na njĩra ĩyo yerekeire na gwake mũciĩ,
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 na kwarĩ na mairia o kahwaĩ-inĩ gũgĩtukatuka, gũkĩambĩrĩria kũgĩa nduma ya ũtukũ.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 Na rĩrĩ, hagĩũka mũndũ-wa-nja kũmũtũnga, wehumbĩte nguo ta mũmaraya, arĩ na wara ngoro-inĩ.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 (Nĩ mũnegeni na mũngʼathia, na magũrũ make matikiragĩrĩria mũciĩ;
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 rĩmwe arĩ njĩra-inĩ, na rĩrĩa rĩngĩ arĩ ihaaro-inĩ, ehithagĩre andũ koine-inĩ ciothe cia njĩra.)
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 Nake akĩnyiita mwanake ũcio, akĩmũmumunya, na akĩmwĩra atĩrĩ ategũconoka,
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 “Ndĩ na maruta ma ngwatanĩro mũciĩ, tondũ ũmũthĩ nĩhingirie mĩĩhĩtwa yakwa.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Nĩ ũndũ ũcio ndoimagara, ndooka gũgũtũnga; ngũgũcarĩtie mũno, na rĩu nĩndakuona!
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 Nĩnjarĩte ũrĩrĩ wakwa na macuka ma gatani ma marangi kuuma Misiri.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 Ũrĩrĩ ũcio wakwa nĩndĩũitĩrĩirie indo nungi wega ta manemane, na thubiri, o na mũndarathini.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Ũka twĩhũũnie wendo nginya rũciinĩ; reke twĩkenie na wendo!
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 Mũthuuri wakwa ndarĩ mũciĩ; nĩathiĩte rũgendo rũraihu.
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 Nĩathiire na mũhuko wake ũiyũrĩte mbeeca, na akainũka mũciĩ o rĩrĩa mweri ũkaiganana.”
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 Agĩkĩmũheenereria na ciugo, akĩmũhĩtithia; agĩkĩmuuha na mĩario yake mĩnyoroku.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 O rĩmwe akĩmũrũmĩrĩra ta ndegwa ĩgĩthiĩ gũthĩnjwo, kana ta thwariga ĩgĩtoonya kĩana-inĩ kĩa mũtego,
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 nginya akaaya gũtheecwo ini nĩ mĩguĩ, akahaana ta nyoni ĩguthũkĩte mũtego-inĩ, ĩtekũmenya o na hanini atĩ ũndũ ũcio no ũmĩrute muoyo.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Atĩrĩrĩ, ariũ akwa, ta thikĩrĩriai; tegai matũ mũigue ũrĩa ngũmwĩra.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Mũtikanareke ngoro cianyu ĩrũmĩrĩre mĩthiĩre yake, kana mũingĩre njĩra-inĩ ciake.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 Nĩ andũ aingĩ arĩkĩtie kũrũnda; arĩa oragĩte nĩ kĩrĩndĩ kĩingĩ mũno.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
