Thimo 5
1 Mũrũ wakwa, thikĩrĩria ũũgĩ ũyũ wakwa, tega gũtũ wega ũigue ciugo ciakwa cia ũtaũku,
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 nĩguo ũtũũrie ũbaarĩrĩri, nayo mĩromo yaku ĩtũũrie ũmenyo.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 Nĩgũkorwo mĩromo ya mũtumia mũtharia itaataga ũũkĩ, na mĩario yake ĩnyorokete gũkĩra maguta;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 no marigĩrĩrio nĩmũrũrũ ta maaĩ ma nyongo, nĩ mũũgĩ ta rũhiũ rwa njora rũrĩa rũũgĩ mbarĩ cierĩ.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Ndeciiragia ũhoro wa njĩra ya muoyo; njĩra ciake nĩ njogomu, nowe ndooĩ ũguo.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Atĩrĩrĩ, ariũ akwa, ta thikĩrĩriai; mũtikanatiganĩrie ũrĩa ngũmwĩra.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Thiiagĩrai njĩra ĩrĩ kũraya nake, mũtigakuhĩrĩrie mũrango wa nyũmba yake,
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 nĩguo mũtikaheane hinya wanyu mwega kũrĩ andũ angĩ, na mĩaka yanyu kũrĩ mũndũ ũtarĩ tha,
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 nĩguo ageni matikehũũnie na ũtonga wanyu, na kĩrĩa ũnogeire gĩtongie mũciĩ wa mũndũ wa kũngĩ.
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 Marigĩrĩrio-inĩ ma muoyo waku nĩũgacaaya, hĩndĩ ĩrĩa nyama cia mwĩrĩ waku na mwĩrĩ waku igaakorwo ithirĩte hinya.
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 Ũkoiga atĩrĩ, “Hĩ, kaĩ nĩndathũũrire gũtaarwo-ĩ! Hĩ, kaĩ ngoro yakwa nĩyamenete kũrũithio-ĩ!
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 Ndingĩathĩkĩire arutani akwa, kana thikĩrĩrie ataarani akwa.
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Nĩnginyĩte hũgũrũrũ-inĩ cia mwanangĩko, ndĩ o gatagatĩ-inĩ ga kĩũngano gĩothe.”
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Atĩrĩrĩ, nyuuaga maaĩ ma itangi rĩaku we mwene, maaĩ marĩa mathereraga moimĩte gĩthima-inĩ gĩaku mwene.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Nĩ kwagĩrĩire ithima ciaku ciunagĩre maaĩ barabara-inĩ, kana tũrũũĩ twaku tuunagĩre ihaaro-inĩ cia mũingĩ?
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Nĩmagĩtũũre marĩ maku wiki, matigatuĩke maku na mũndũ wa kũngĩ o na rĩ.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Gĩthima gĩaku kĩrorathimwo, nawe ũkenagĩre mũtumia wa ũnini waku.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Athakarĩte ta thwariga ya mũgoma, akaagĩra ta gathiiya ka mũgoma: kĩiganagwo nĩ nyondo ciake hĩndĩ ciothe, ũkenagio nĩ wendo wake hĩndĩ ciothe.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Mũrũ wakwa, nĩ kĩĩ kĩngĩtũma ũkenio nĩ mũtumia mũtharia? Nĩ kĩĩ kĩngĩtũma ũhĩmbĩrie gĩthũri kĩa mũtumia wa mũndũ ũngĩ?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 Nĩgũkorwo mĩthiĩre ya mũndũ nĩyonagwo nĩ Jehova, nake nĩatuĩragia njĩra ciake ciothe.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 Ciĩko njũru cia mũndũ mwaganu nĩcio imũtegaga; nga cia mehia make nĩcio imuohaga, ikamũrũmia biũ.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 Mũndũ ũcio nĩagaakua nĩ kwaga ũtaaro, akoora nĩ ũndũ wa ũrimũ wake mũnene.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
