Thimo 22
1 Rĩĩtwa rĩega nĩrĩakwĩrirĩrio gũkĩra ũtonga mũnene; gũtĩĩka nĩ kwega gũkĩra betha kana thahabu.
Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
2 Andũ arĩa atongu na arĩa athĩĩni harĩ ũndũ ũmwe ũmanyiitithanĩtie; Jehova nĩwe Mũmbi wao othe.
Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
3 Mũndũ mũbaarĩrĩri onaga ũgwati akehitha, no arĩa matarĩ ũũgĩ mathiiaga o na mbere nao magatoonya thĩĩna-inĩ.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
4 Kwĩnyiihia na gwĩtigĩra Jehova kũrehaga ũtonga, na gĩtĩĩo, na muoyo.
Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
5 Njĩra cia andũ arĩa aaganu irĩ mĩigua na mĩtego, no ũrĩa ũgitagĩra ngoro yake aikaraga kũraya nacio.
Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
6 Menyeria mwana njĩra ĩrĩa agĩrĩirwo nĩkũgera, na ndarĩ hĩndĩ akaamiuma o na aakũra.
Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
7 Andũ arĩa atongu nĩ mathaga arĩa athĩĩni, na ũrĩa ũkombaga nĩ ndungata ya mũmũkoomberi.
Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
8 Mũndũ ũrĩa ũhaandaga waganu agethaga thĩĩna, naruo rũthanju rwa marakara make nĩrũkanangwo.
Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
9 Mũndũ mũtaana we mwene nĩakarathimwo, tondũ nĩagayagĩra arĩa athĩĩni irio ciake.
Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
10 Ingata mũnyũrũrania, nayo ngũĩ nĩĩgũkweherera; inegene na irumi o nacio nĩcigũthira.
Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
11 Mũndũ ũrĩa wendaga ngoro theru na akaaragia maũndũ ma ũtugi, mũthamaki nĩagatuĩka mũrata wake.
Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
12 Maitho ma Jehova nĩmamenyagĩrĩra ũmenyo, no nĩathaahagia ciugo cia ũrĩa ũtarĩ mwĩhokeku.
Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
13 Kĩgũũta kiugaga, “Nja kũrĩ na mũrũũthi!” Kana gĩkoiga atĩrĩ, “Nĩngũũragĩrwo njĩra-inĩ!”
Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
14 Kanua ka mũtumia mũtharia nĩ irima iriku, nake ũrĩa werekeirio mangʼũrĩ ma Jehova agũũaga thĩinĩ wa rĩo.
Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
15 Ngoro ya mwana yohanĩtio na ũrimũ, no rũthanju rwa kũmũherithia nĩrũkaũingata kũraya nake.
Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
16 Mũndũ ũrĩa ũhinyagĩrĩria arĩa athĩĩni nĩguo eyongerere ũtonga, na ũrĩa ũheaga itonga iheo, eerĩ nĩmagathĩĩna.
Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
17 Tega matũ, na ũthikĩrĩrie mĩario ya andũ arĩa oogĩ; nyiita na ngoro yaku maũndũ marĩa ngũrutana,
Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
18 tondũ nĩ ũndũ mwega hĩndĩ ĩrĩa ũkũmaiga ngoro-inĩ yaku, na ũkoragwo namo mothe mĩromo-inĩ yaku.
For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
19 Ndaakũmenyithia mo nĩgeetha mwĩhoko waku ũkoragwo harĩ Jehova, wee nĩwe ngũruta maũndũ macio ũmũthĩ, ĩĩ wee nĩwe ngũruta.
Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
20 Githĩ ndikwandĩkĩire thimo mĩrongo ĩtatũ, thimo cia ũtaarani na ũmenyo,
Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
21 ngakũruta ciugo cia ma na cia kwĩhokeka, nĩgeetha ũkaahota kũhe ũrĩa ũgũtũmĩte macookio mega?
for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
22 Ndũkanatunye arĩa athĩĩni indo ciao tondũ wa ũthĩĩni wao, na ndũkanahinyĩrĩrie arĩa abatari ciira-inĩ,
Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
23 nĩgũkorwo Jehova nĩakamaciirĩrĩra, na nĩagatunya arĩa mamatunyaga indo ciao.
For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
24 Ndũkanagĩe ũrata na mũndũ ũrĩa ũrĩ marakara mahiũ, ndũkanagĩe thiritũ na mũndũ ũrĩa ũhiũhaga kũrakara,
Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
25 tondũ wahota kwĩruta mĩthiĩre yake, na ũnyiitwo nĩ mũtego.
forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
26 Ndũgatuĩke mũndũ wa kũiga kĩndũ gĩa kũrũgamĩrĩra thiirĩ, kana ũtuĩke wee nĩwe wa kũrũgamagĩrĩra mathiirĩ ma andũ angĩ;
Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
27 ũngĩkaaga kĩndũ gĩa kũrĩha nakĩo-rĩ, ũgaatunywo ũrĩrĩ waku o ũũkomeire.
Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
28 Ndũkaneherie ihiga rĩa tene rĩa mũhaka rĩrĩa rĩahaandirwo nĩ maithe manyu ma tene.
Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
29 Nĩwonaga mũndũ mũũgĩ na wĩra wake? Ũcio agatungata o na mbere ya athamaki; ndagatungata mbere ya andũ matooĩkaine.
Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
