Mika 5

1 Thagathaga mbũtũ ciaku cia mbaara, wee itũũra inene rĩa mbũtũ cia mbaara, nĩgũkorwo matũrigiicĩirie matũũkĩrĩre. Nĩmakaringa mwathi wa Isiraeli rũthĩa-inĩ na rũthanju.

Nu samler du dig i skare, du skarenes datter! Voller har de kastet op imot oss; med staven slår de Israels dommer på kinnbenet.

2 “No rĩrĩ, wee Bethilehemu Efiratha, o na harĩa arĩ we mũnini mũno mĩhĩrĩga-inĩ ya Juda, thĩinĩ waku nĩkuo gũkoima ũrĩa ũgaatuĩka mwathi wa Isiraeli, ũrĩa kĩhumo gĩake nĩ gĩa kuuma tene, kuuma mĩndĩ na mĩndĩ.”

Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være med blandt Judas tusener! Av dig skal det utgå for mig en som skal være hersker over Israel, og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager.

3 Tondũ ũcio, Isiraeli nĩagatiganĩrio nginya ihinda rĩkinye, rĩrĩa ũrĩa ũraarũmwo agaaciara, nao ariũ-a-ithe arĩa angĩ magaacookerera andũ a Isiraeli.

Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født; og de som blir igjen av hans brødre, skal vende tilbake sammen med Israels barn.

4 Nĩagookĩra arĩithie rũũru rwa mbũri ciake arĩ na hinya wa Jehova, na ũnene wa rĩĩtwa rĩa Jehova Ngai wake. Nao nĩmagatũũra marĩ agitĩre, nĩgũkorwo hĩndĩ ĩyo ũnene wake ũgaakinya o nginya ituri ciothe cia thĩ.

Og han skal stå og vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høihet; og de skal sitte i ro, for nu skal han være stor like til jordens ender.

5 Nake nĩagatuĩka thayũ wao. Hĩndĩ ĩrĩa Ashuri makaahithũkĩra bũrũri witũ, na matuĩkanĩrie ciĩhitho ciitũ nũmu, nĩtũkamaarahũrĩra arĩithi mũgwanja, o na anene anana mamokĩrĩre.

Og han skal være fred; når Assur kommer inn i vårt land, og når han treder inn i våre palasser, så reiser vi mot ham syv hyrder, ja åtte menneskefyrster,

6 Nĩmagaatha bũrũri wa Ashuri na rũhiũ rwa njora; maathe bũrũri wa Nimurodi na hiũ cia njora icomoretwo. Nĩagatũhonokia kuuma kũrĩ Aashuri hĩndĩ ĩrĩa magaatharĩkĩra bũrũri witũ na matuĩkanĩirie mĩhaka-inĩ iitũ.

og de skal herje Assurs land med sverd og Nimrods land i dets porter; og han skal frelse fra Assur når han kommer i vårt land, og når han treder inn på våre enemerker.

7 Matigari ma Jakubu magaatuĩka ta ime riumĩte harĩ Jehova gatagatĩ-inĩ ka ndũrĩrĩ nyingĩ, o na ta mbura ya rũthuthuũ yurĩte nyeki-inĩ, ĩrĩa ĩtarehagwo nĩ mũndũ kana ĩkoirio nĩ andũ.

Og Jakobs rest skal være midt iblandt mange folk som dugg fra Herren, som en regnskur på urter, som ikke bier på nogen og ikke venter på menneskenes barn.

8 Matigari ma Jakubu magaakoragwo gatagatĩ ka ndũrĩrĩ, o gatagatĩ ka ndũrĩrĩ nyingĩ, ta mũrũũthi ũrĩ thĩinĩ wa nyamũ cia mũtitũ, na ta kĩana kĩa mũrũũthi kĩrĩ thĩinĩ wa ndũũru cia ngʼondu, kĩrĩa gĩthiiaga gĩgĩcitihangagia na gĩgĩcitambuuraga na gũtirĩ mũndũ ũngĩcihonokia.

Og Jakobs rest skal være blandt hedningefolkene, midt iblandt mange folk, som en løve blandt skogens dyr, som en ungløve blandt fårehjorder, som trår ned og sønderriver hvor den farer frem, og det er ingen som redder.

9 Guoko gwaku nĩgũkambarario na igũrũ kuonanie ũhootani harĩ thũ ciaku, na amuku aku othe nĩmakaniinwo.

Høi være din hånd over dine motstandere! Måtte alle dine fiender bli utryddet!

10 Jehova ekuuga atĩrĩ, “Mũthenya ũcio-rĩ, “nĩngananga mbarathi ciaku ikweherere biũ, nacio ngaari ciaku cia ita ndĩcitharie.

Og det skal skje på den dag, sier Herren, at jeg vil utrydde alle de hester du har, og tilintetgjøre dine vogner.

11 Nĩngananga matũũra marĩa manene ma bũrũri wanyu, na tharũrie ciĩhitho iria nũmu cianyu ciothe.

Og jeg vil utrydde byene i ditt land og bryte ned alle dine festninger.

12 Nĩngananga ũgo wanyu, na mũtigacooka kũragũra rĩngĩ.

Og jeg vil utrydde all trolldom hos dig, og folk som spår av skyene, skal ikke lenger finnes hos dig.

13 Nĩngananga mĩhianano yanyu ya gwacũhio, na nyanange mahiga manyu marĩa maamũre mũrĩ namo; mũtigacooka kũinamĩrĩra wĩra wa moko manyu rĩngĩ.

Og jeg vil utrydde dine utskårne billeder og dine billedstøtter av ditt land, og du skal ikke mere tilbede dine henders verk.

14 Itugĩ cia Ashera iria mũrĩ nacio nĩngacimunya na momore matũũra manyu manene.

Og jeg vil rive op Astartebilledene i ditt land og ødelegge dine byer.

15 Nĩngerĩhĩria ndĩ na marakara na mangʼũrĩ kũrĩ ndũrĩrĩ iria itanjathĩkagĩra.”

Og jeg vil i vrede og harme ta hevn over de hedningefolk som ikke vilde høre.