Mika 2
1 Kaĩ andũ arĩa mathugundaga waganu, o acio meciiragia maũndũ mooru marĩ ũrĩrĩ, marĩ na haaro-ĩ! Rũciinĩ gwakĩa mekaga o ũguo, tondũ hinya wa gwĩka ũguo marĩ naguo.
Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt.
2 Macumĩkagĩra mĩgũnda makamĩtunyana, na makeerirĩria nyũmba magacioya na hinya. Maheenagia mũndũ makamũtunya mũciĩ wake, makaheenia mũndũ wao, makamũtunya igai rĩake.
De attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd.
3 Nĩ ũndũ ũcio, Jehova ekuuga atĩrĩ: “Nĩndĩrathugunda mwanangĩko wa gũũkĩrĩra andũ aya, ũrĩa mũtakahota kwĩhonokia. Mũtigacooka gũthiiaga na mwĩtĩĩo, nĩgũkorwo ihinda rĩu nĩ rĩa mũtino.
Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som I ikke skal kunne ryste av eders hals, og I skal ikke kunne gå med høireist hode; for det blir en ond tid.
4 Mũthenya ũcio andũ nĩmakamũthekerera; na mamũnyũrũrie na rwĩmbo rũrũ rwa kĩrĩro, maine atĩrĩ, ‘Tũrĩ anange biũ; indo cia andũ akwa nĩngayane. Nĩacieheretie kuuma kũrĩ niĩ! Aragaya mĩgũnda iitũ kũrĩ andũ arĩa matũkunyanagĩra.’”
På den dag skal folk istemme en spottevise over eder og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt; mitt folks arvelodd skifter han ut til andre, se, hvorledes han tar den fra mig! Til frafalne deler han ut våre jorder.
5 Nĩ ũndũ mũtigakorwo na mũndũ o na ũmwe kĩũngano-inĩ kĩa Jehova wa kũgaya ithaka na ũndũ wa gũcicuukĩra mĩtĩ.
Derfor skal du ingen ha som drar målesnor over nogen jordlodd i Herrens menighet.
6 Anabii ao moigaga atĩrĩ, “Mũtikarathe ũhoro. Tigagai kũratha ũhoro ũkoniĩ maũndũ maya; gĩconoko gĩtigatũkinyĩrĩra.”
Prek ikke! Så preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord.
7 Ningĩ nĩ kwagĩrĩire kũũranagio atĩrĩ, wee nyũmba ya Jakubu: “Kaĩ Roho wa Jehova arĩ mũrakaru? We no eke maũndũ ta macio?” “Githĩ ciugo ciakwa itigunaga mũndũ ũrĩa ũthiiaga na mĩthiĩre mĩrũngĩrĩru?
Hvilket ord, du Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det således han pleier å gå frem? Er ikke mine ord gode mot den som vandrer ærlig?
8 Ica‑ikuhĩ‑rĩ, andũ akwa maarahũkĩte magatuĩka ta thũ. Mũtunyaga andũ arĩa mahooreire nguo ciao cia goro, mũgatunya ehĩtũkĩri arĩa marahĩtũka matekũmaka, o acio matakoragwo na meciiria ma mbaara na inyuĩ.
Men for lenge siden har mitt folk reist sig som min fiende; I drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnede - så de bare har kjortelen igjen.
9 Mũingataga andũ‑a‑nja a andũ akwa kuuma mĩciĩ yao ĩrĩa mĩega. Mũgatunya ciana ciao kĩrathimo gĩakwa nginya tene.
Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.
10 Ũkĩrai mũthiĩ, mwehere! Nĩgũkorwo gĩikaro gĩkĩ ti kĩo kĩhurũko kĩanyu, tondũ nĩgĩthaahie, kĩanangĩtwo ũndũ gĩtangĩcookererio.
Stå op og dra bort! For her er ikke eders hvilested, for eders urenhets skyld, som volder fordervelse, svær fordervelse.
11 Mũndũ wa maheeni na ũtaaragia ma angĩũka oige atĩrĩ, ‘Ndaamũrathĩra gũkorwo na ndibei na njoohi nyingĩ,’ ũcio nĩwe ũngĩtĩkĩrĩka nĩ andũ aya!
Om nogen kom med munnsvær og svik og løi og sa: Jeg vil preke for dig om vin og om sterk drikk - han skulde være en predikant for dette folk.
12 “Atĩrĩrĩ, inyuĩ andũ a Jakubu, ti‑itherũ nĩngamũcookanĩrĩria, inyuothe, o na inyuĩ matigari ma Isiraeli nĩngamũrehe hamwe. Ngamarehe hamwe ta ngʼondu irĩ kiugũ, matuĩke ta rũũru rwa mbũri rũrĩ ũrĩithio-inĩ waruo; nakĩo kĩrĩndĩ kĩa andũ kĩiyũre kuo.
Jeg vil samle dig, Jakob, samle eder så mange som I er; sanke sammen vil jeg det som er igjen av Israel, jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker.
13 Mũhingũri njĩra, nĩakambata arĩ mbere yao; nao nĩmakamomora kĩhingo moime nja. Mũthamaki wao nĩakoimagara arĩ mbere yao, Jehova amatongoretie.”
Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem.
