Macakaya 3
1 Niĩ ndĩ mũndũ wonete thĩĩna nĩ ũndũ wa kũhũũrwo na rũthanju rwa mangʼũrĩ make.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 Andwarĩte akangereria nduma-inĩ handũ ha ũtheri-inĩ;
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 ti-itherũ, atũmĩte guoko gwake kũnjũkĩrĩre rĩngĩ na rĩngĩ, mũthenya wothe.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 Nĩatũmĩte nyama cia mwĩrĩ wakwa na gĩkonde kĩaguo ihinyare, na akoinanga mahĩndĩ makwa.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 Nĩandigiicĩirie, na agaathiũrũrũkĩria na marũrũ, na thĩĩna.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 Atũmĩte ndũũre nduma-inĩ o ta andũ arĩa maakuire tene.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 Nĩanjirigĩire na rũthingo nĩguo ndikae kũũra; mĩnyororo yakwa nĩamĩritũhĩtie mũno.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 O na rĩrĩa ndetana kana ndakaya ngĩenda ũteithio-rĩ, nĩ kũhingĩrĩria ahingagĩrĩria mahooya makwa.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 Nĩahingĩte njĩra yakwa na mahiga maicũhie; atũmĩte tũcĩra twakwa tuogome.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 Kũrĩ niĩ aatuĩkĩte o ta nduba rĩrĩa yoheirie, kana ta mũrũũthi rĩrĩa wĩhithĩte,
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 akĩngururia kuuma gacĩra-inĩ, akĩndambuura, akĩndiganĩria itarĩ na ũteithio.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 Ageetete ũta wake, akangereka, nduĩke cabaa ya kũrathagwo nĩ mĩguĩ yake.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 Nĩatheecire ngoro yakwa na mĩguĩ kuuma thiaka-inĩ wake.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 Ngĩgĩtuĩka wa gũthekagĩrĩrwo nĩ andũ akwa othe; maanyũrũragia na rwĩmbo mũthenya wothe.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 Anjiyũrĩtie maũndũ marũrũ, na akaahũũnia na maaĩ ma nyongo.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 Nĩangʼethũrangĩte magego makwa na kagoto; anangĩrĩirie rũkũngũ-inĩ.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 Nĩnjagithĩtio thayũ; nĩndiganĩirwo ũgaacĩru nĩ kĩĩ.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 Nĩ ũndũ ũcio nguuga atĩrĩ, “Riiri wakwa nĩũthirĩte, o hamwe na maũndũ marĩa mothe ndũire njĩrĩgĩrĩire kuuma kũrĩ Jehova.”
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Nĩngũririkana thĩĩna wakwa, na kũũrũũra gwakwa, na ngaririkana maũndũ marũrũ, o na maaĩ ma nyongo.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Ngoro yakwa no ĩraririkana maũndũ macio, nayo ĩkaringĩka thĩinĩ wakwa.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 O na gũtariĩ ũguo nĩndirikanaga ũndũ ũyũ, na tondũ wa ũguo ngagĩa na kĩĩrĩgĩrĩro:
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 Tondũ wa wendo mũnene wa Jehova, nĩkĩo tũtaniinĩtwo biũ, nĩgũkorwo tha ciake itirĩ hĩndĩ ithiraga.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 Tha ciaku ikoragwo irĩ njerũ rũciinĩ o rũciinĩ, wĩhokeku waku nĩ mũnene mũno.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 Ngoro yakwa yugaga atĩrĩ, “Jehova nĩwe igai rĩakwa; tondũ ũcio nĩwe ndĩrĩetagĩrĩra.”
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 Jehova nĩ mwega kũrĩ arĩa mamwĩhokaga, kũrĩ ngoro ĩyo ĩmũrongoragia;
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 nĩ wega mũndũ gweterera ũhonokio wa Jehova o akirĩte.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 Nĩ wega mũndũ gũkuua icooki hĩndĩ ĩrĩa arĩ mũnini.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 Nĩaikare arĩ wiki akirĩte, nĩgũkorwo nĩ Jehova ũmũigĩrĩire rĩo.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 Nĩaturumithie ũthiũ wake rũkũngũ-inĩ, no gũkorwo aahota kũgĩa na kĩĩrĩgĩrĩro.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 Nĩerekererie rũthĩa kũrĩ mũndũ ũrĩa ũkũmũgũtha, na aiyũrwo nĩ thoni.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 Nĩgũkorwo Jehova ndateanagĩria andũ nginya tene.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 O na gũtuĩka nĩarehaga kĩeha-rĩ, we nĩaiguanagĩra tha, nĩgũkorwo wendo ũcio wake ũtathiraga nĩ mũnene mũno.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 Nĩgũkorwo ndarehagĩra andũ mĩnyamaro, kana akarehere ciana cia andũ kĩeha akĩendaga.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 Rĩrĩa andũ a bũrũri arĩa othe mohetwo maarangĩrĩrio na makinya-rĩ,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 rĩrĩa mũndũ aagithio kĩhooto gĩake mbere ya Ũrĩa-ũrĩ-Igũrũ-Mũno-rĩ,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 o na rĩrĩa mũndũ atuĩrwo ciira hatarĩ kĩhooto-rĩ, githĩ Mwathani ndonaga maũndũ macio?
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Nũũ ũngĩaria na atũme ũndũ ũcio ũhinge, Mwathani ataathanĩte gũtuĩke ũguo?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Githĩ kanua-inĩ ka Ũrĩa-ũrĩ-Igũrũ-Mũno tiho hoimaga maũndũ mooru, na hakoima maũndũ mega?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Mũndũ o wothe ũrĩ muoyo-rĩ, atetaga nĩkĩ rĩrĩa ekũherithio nĩ ũndũ wa mehia make?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Nĩtũthuthuurie-i mĩthiĩre iitũ na tũmĩtuĩrie, tũcokerere Jehova.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Nĩtwambararie ngoro ciitũ na moko maitũ na igũrũ kũrĩ Mũrungu ũrĩa ũrĩ igũrũ, tuuge atĩrĩ:
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 “Ithuĩ-rĩ, nĩtwĩhĩtie na tũgakũremera, wee nawe ũkaaga gũtũrekera.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 “Wee wĩhumbĩrĩte na marakara, ũgatũingatithia; ũũraganĩte ũtekũiguanĩra tha.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Wee wĩhumbĩrĩte na itu nĩgeetha gũtikagĩe na ihooya rĩngĩgũkinyĩra.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Wee ũtũmĩte tũtuĩke ta gĩko, na ta mahuti gatagatĩ ka ndũrĩrĩ.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 “Thũ ciitũ ciothe itwathamĩirie tũnua itũũkĩrĩre.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Nĩtũkorereirwo nĩ kĩmako kĩnene, na tũkenjerwo marima, tũgakorwo nĩ ũniinani, na mwanangĩko.”
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Maitho makwa maranyũrũrũkia tũrũũĩ twa maithori nĩ ũndũ andũ akwa nĩmanangĩtwo.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 Maitho makwa marĩnyũrũrũkagia maithori mategũtigithĩria, magaikara o makĩnyũrũrũkaga,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 nginya rĩrĩa Jehova agaacũthĩrĩria arĩ igũrũ oone.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Maũndũ marĩa ndĩrona nĩmaranjiguithia kĩeha ngoro, tondũ wa andũ-a-nja othe a itũũra rĩakwa inene.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 Andũ arĩa maatuĩkĩte thũ ciakwa hatarĩ gĩtũmi nĩo maanguĩmaga ta nyoni.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 Maanjikirie irima makĩenda kũnjũraga, na makĩĩhũũra na mahiga;
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 ndaahubanĩirio nĩ maaĩ maingĩ, magĩikũrũkĩra igũrũ rĩa mũtwe wakwa, na niĩ ngĩĩciiria ndĩ hakuhĩ kũniinwo.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 Ngĩkaĩra rĩĩtwa rĩaku Wee Jehova, ndĩ kũu irima-inĩ rĩu iriku.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Na we ũkĩigua ithaithana rĩakwa, ngĩkwĩra atĩrĩ, “Tiga kũhinga matũ maku ngĩgũkaĩra ũndeithie.”
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Nawe ũkĩnguhĩrĩria rĩrĩa ndagũkaĩire, ũkĩnjĩĩra atĩrĩ, “Tiga gwĩtigĩra.”
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 Wee Mwathani-rĩ, nĩwe wanjiirĩrĩire; nawe ũgĩgĩkũũra muoyo wakwa.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 Wee Jehova, nĩwonete ũũru ũrĩa njĩkĩtwo. Tua ciira wakwa arĩ we!
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Wee nĩwonete kwĩrĩhĩria kwao guothe, o na mathugunda mao mothe ma kũnjũkĩrĩra.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Wee Jehova-rĩ, nĩũiguĩte irumi iria manumĩte nacio, o na mathugunda mao mothe ma kũnjũkĩrĩra:
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 maũndũ marĩa thũ ciakwa ciaragia na mĩheehũ ikĩngʼungʼuanaga injũkĩrĩre mũthenya wothe.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Ta kĩmarore! Magĩikara thĩ kana magĩũkĩra, maanyũrũragia na nyĩmbo ciao.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 Wee Jehova-rĩ, marĩhe kũringana na ũrĩa mekĩte, kũringana na wĩra wa moko mao.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Ũmia ngoro ciao, nakĩo kĩrumi gĩaku kĩroikara nao!
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Maingatithie ũrĩ na marakara, na ũmaniine mathire gũkũ mũhuro wa igũrũ rĩa Jehova.
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
