Joeli 1
1 Ĩno nĩyo ndũmĩrĩri ya Jehova, ĩrĩa yakinyĩrĩire Joeli mũrũ wa Pethueli.
Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:
2 Ta iguai ũhoro, inyuĩ athuuri; o na inyuĩ inyuothe arĩa mũtũũraga bũrũri ũyũ thikĩrĩriai. Kũrĩ gwekĩka ũndũ ta ũyũ matukũ-inĩ manyu, o na kana matukũ-inĩ ma maithe manyu ma tene?
Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?
3 Heei ciana cianyu ũhoro ũcio, na mũreke ciana cianyu ciĩre ciana ciacio, nacio ciana ciacio ikeera rũciaro rũrĩa rũkaarũmĩrĩra.
I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.
4 Kĩndũ kĩrĩa gĩtigĩtio nĩ mũrumbĩ wa ngigĩ-rĩ, nĩkĩrĩtwo nĩ ngigĩ iria nene; kĩrĩa gĩtigĩtio nĩ ngigĩ iria nene-rĩ, nĩkĩrĩtwo nĩ itono; kĩrĩa itono icio itigĩtie-rĩ, nĩkĩrĩtwo nĩ ngigĩ ingĩ.
Hvad gnageren har levnet, har vrimleren ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren ett.
5 Arahũkai, inyuĩ arĩĩu aya mũrĩre! Girĩkai, inyuothe anyui a ndibei; girĩkai nĩ ũndũ wa ndibei ya mũhihano, nĩgũkorwo nĩĩhurĩtio kuuma tũnua-inĩ twanyu.
Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.
6 Harĩ rũrĩrĩ rũtharĩkĩire bũrũri wakwa, rũrĩrĩ rũrĩ hinya na rũtangĩtarĩka; rũrĩ na magego mahaana ta ma mũrũũthi, magego manene ta ma mũrũũthi wa mũgoma.
For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.
7 Nĩ rwanangĩte mĩthabibũ yakwa, na rũgathũkia mĩkũyũ yakwa. Nĩrũmĩũnũrĩte makoni rũkamate, rũgatiga honge ciayo irĩ nyũnũre.
Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.
8 Cakayai ta mũirĩtu gathirange ehumbĩte nguo ya ikũnia, akĩrĩrĩra mũthuuriwe wa wĩthĩ wake.
Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
9 Maruta ma ngano, o na maruta ma kũnyuuo nĩmatigĩte kũrehwo nyũmba-inĩ ya Jehova. Athĩnjĩri-Ngai nĩmaracakaya, o acio matungatagĩra Jehova.
Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
10 Mĩgũnda nĩmĩthũkie, nayo thĩ ĩkooma; ngano nĩnyanange, ndibei ya mũhihano nĩĩniarĩte, o namo maguta magathira.
Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.
11 Ũrwoi nĩ hinya, inyuĩ arĩmi, na mũgirĩke, inyuĩ arĩa mũkũragia mĩthabibũ; mwĩthikĩrei nĩ ũndũ wa ngano na cairi, tondũ magetha ma mĩgũnda nĩmanangĩtwo.
Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.
12 Mĩthabibũ nĩyũmĩte, nayo mĩkũyũ ĩkahooha; mĩkomamanga, na mĩtende, na mĩcungwa: ĩĩ, mĩtĩ yothe ya mũgũnda nĩyũmĩte. Ti-itherũ gĩkeno kĩa andũ a thĩ nĩgĩthirĩte.
Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.
13 Mwĩhumbei nguo cia makũnia, inyuĩ athĩnjĩri-Ngai, na mũcakae; girĩkai, inyuĩ mũtungataga kĩgongona-inĩ. Ũkai, mũraare mwĩhumbĩte nguo cia makũnia, inyuĩ mũtungatagĩra Ngai wakwa; nĩgũkorwo maruta ma ngano, na maruta ma kũnyuuo-rĩ, nĩmagĩte gũtwarwo nyũmba-inĩ ya Ngai wanyu.
Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.
14 Anĩrĩrai gĩathĩ kĩamũre gĩa kwĩhinga kũrĩa irio; ĩtanai kĩũngano gĩtheru. Tũmanĩrai athuuri na andũ arĩa othe matũũraga bũrũri ũyũ moke nyũmba ya Jehova Ngai wanyu, nĩguo mũkaĩre Jehova.
Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!
15 Wũi, kaĩ mũthenya ũcio ũrĩ na haaro-ĩ! Nĩgũkorwo mũthenya wa Jehova ũrĩ hakuhĩ; mũthenya ũcio ũgooka ta mwanangĩko uumĩte kũrĩ Mwene-Hinya-Wothe.
Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
16 Githĩ irio itithirĩte o tũkĩĩonagĩra na maitho maitũ: gĩkeno na gũcanjamũka igathira kuuma kũu nyũmba ya Ngai witũ?
Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?
17 Mbeũ nĩkũbutha irabuthĩra tĩĩri-inĩ kũrĩa ihaandĩtwo. Nyũmba cia kũigwo indo nĩnyanange, namo makũmbĩ ma irio makamomorwo, nĩgũkorwo ngano nĩyũmĩte.
Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.
18 Kaĩ ngʼombe nĩicaaĩte-ĩ. Ndũũru cia ngʼombe iroorũũra o ũguo, tondũ itirĩ na gwa kũrĩithio; o nacio ndũũru cia ngʼondu nĩirathĩĩnĩka.
Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.
19 Wee Jehova, nĩwe ndĩrakaĩra, nĩgũkorwo mwaki nĩũniinĩte ũrĩithio wa werũ-inĩ, nacio nĩnĩmbĩ igacina mĩtĩ yothe ya gĩthaka.
Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.
20 O na nyamũ cia gĩthaka nĩirakwanĩria; tũrũũĩ nĩtũhwĩte, naguo mwaki nĩũniinĩte ũrĩithio wa werũ-inĩ.
Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
