Ayubu 41
1 “No ũhote kũguucũrũria nyamũ ĩrĩa ĩĩtagwo Leviathani na ndwano, kana wohe rũrĩmĩ rwayo na mũkanda?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 No ũhote kũmĩtoonyia rũrigi iniũrũ, kana ũmĩtũrĩkanie rũthĩa na ndwano?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 No ĩtinde ĩgĩgũthaitha ũmĩiguĩre tha? No ĩkwarĩrie na ciugo cia ũhooreri?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 No ĩrĩkanĩre nawe ũthiĩ nayo, ĩtũũre ĩrĩ ngombo yaku nginya tene?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 No ũhote kũmĩhooreria ta nyoni, kana ũmĩoherere handũ nĩguo airĩtu aku mamĩmeemagie?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Onjoria no mamĩkũũranie na indo ciao? No mamĩgayanie kũrĩ onjorithia?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 No ũhote gũtheecanga rũũa rwayo na mĩcengi, kana ũtheecange mũtwe wayo na mĩcengi ĩrĩa ĩtegaga thamaki?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Ũngĩmĩhutia na guoko, ũngĩtũũra ũririkanaga kĩgiano kĩu, na ndũngĩgacookera!
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Mwĩrĩgĩrĩro wa atĩ no ũmĩtoorie nĩ kwĩheenia; o kũmĩona tu nĩkũiganĩte gũtũma mũndũ amake, orwo nĩ hinya.
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Gũtirĩ mũndũ ũrĩ ũcamba mũiganu wa kũmĩarahũra. Nũũ ũngĩkĩhota kwĩĩndiiria niĩ?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Nũũ ũngĩnandũra kĩndũ atĩ nĩguo ndĩmũrĩhe? Kĩndũ gĩothe kĩrĩ rungu rwa igũrũ nĩ gĩakwa.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 “Ndikwaga kwaria ũhoro wa ciĩga ciayo, o na wa hinya wayo, na wa ũthaka wayo.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Nũũ ũngĩhota kũmĩaũra nguo yayo ya igũrũ? Nũũ ũngĩmĩkuhĩrĩria amĩĩkĩre matamu?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Nũũ ũngĩũmĩrĩria kũmĩathamia kanua, kau kaiyũrĩte magego ma kũmakania?
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 Mũgongo wayo ũrĩ na ngo ciĩiganĩrĩire mĩhari, ikomanĩire ikanyiitana;
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 o ĩmwe ĩnyiitanĩte na ĩrĩa ĩngĩ, ũũ atĩ gũtirĩ rĩera rĩngĩtoonyera gatagatĩ ga cio.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 Igwatanĩtio hamwe irĩ nũmu; inyiitanĩte hamwe ũndũ itangĩtigithũkana.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 Gũtiiha kwayo kũmenũkagia ũtheri; maitho mayo nĩ ta mĩrũri ya rũciinĩ gũgĩthererũka.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 Imũrĩ cia mwaki ciumaga kanua-inĩ kayo; ĩrathũkagia thandĩ cia mwaki.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 Ĩrutaga ndogo na maniũrũ taarĩ nyũngũ ĩratherũka ĩhagĩrĩtwo igũrũ rĩa mwaki wa ithanjĩ.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 Mĩhũmũ yayo ĩgwatagia makara mwaki, naruo rũrĩrĩmbĩ rũkoima kanua kayo.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 Ngingo-inĩ yayo nĩho hinya wayo ũkoragwo, ũrĩa ũmakagia kĩrĩa gĩothe gĩtũnganaga nayo.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 Mĩgũtha ya nyama ciayo nĩmĩnyiitanu mũno; nĩ mĩrũmu ũũ atĩ ndĩngĩenyenyeka.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 Ngoro yayo yũmĩte ta ihiga, ĩkooma ta ihiga rĩa gũthĩa rĩa na thĩ.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 Rĩrĩa yarahũka, arĩa marĩ hinya nĩmamakaga; mooraga ĩtanamahũũra.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 Gũtirĩ rũhiũ rwa njora rũngĩmĩĩka ũndũ, o na kana itimũ, kana mũguĩ, kana mĩcengi.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 Harĩ Leviathani-rĩ, kĩgera no ta nyeki nyũmũ, nakĩo gĩcango no ta gĩcunjĩ kĩbuthu kĩa mũtĩ.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 Mĩguĩ ndĩngĩtũma yũre; mahiga ma kĩgũtha no ta mũũngũ harĩ yo.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Harĩ yo njũgũma no ta gacunjĩ ka rũnyeki rũmũ; ĩthekagĩrĩra kũbĩrĩrĩka gwa itimũ.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Nda yayo nĩ ta rũgĩo rũrĩ na mageca; ĩtigaga ngururo ndaka-inĩ ta cia ngaari iria ikonyoraga ngano.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 Ĩtũmaga iria kũrĩa kũriku gũtherũke ta nyũngũ, na ĩkoiruga iria ta nyũngũ ya maguta ma kwĩhaka.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 Harĩa yagerera ĩtigaga mũhari ũkũhenia; mũndũ no eciirie atĩ ndia ĩrĩ na mbuĩ.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 Gũtirĩ kĩndũ kĩngĩigananio nayo gũkũ thĩ; nĩ kĩũmbe gĩtarĩ guoya.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 Ĩnyũrũragia kĩrĩa gĩothe gĩĩtũũgagĩria; nĩyo mũthamaki wa kĩrĩa gĩothe gĩĩtĩĩaga.”
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
