< Ayubu 38 >
1 Nake Jehova agĩcookeria Ayubu ũhoro arĩ kĩhuhũkanio-inĩ, akĩmwĩra atĩrĩ:
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 “Nũũ ũyũ ũrekĩra kĩrĩra gĩakwa nduma na ciugo itarĩ na ũmenyo?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Wĩhotore ta mũndũ mũrũme; nĩngũkũũria ciũria, nawe ũkĩnjookerie.
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 “Warĩ kũ rĩrĩa ndaakire mũthingi wa thĩ? Njĩĩra akorwo ũrĩ na ũũgĩ wa kũmenya.
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Nũũ wathimire mũigana wayo? Ti-itherũ wee nĩũũĩ! Nũũ watambũrũkirie rũrigi rwa gũthima igũrũ rĩayo?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Mĩthingi yayo yahandirwo igũrũ rĩa kĩĩ, kana nũũ wahaandire ihiga rĩayo rĩa koine,
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 hĩndĩ ĩrĩa njata cia rũciinĩ ciainire hamwe, na araika othe makĩanĩrĩra nĩ gũkena?
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 “Nũũ wahingĩrĩirie iria na mĩrango rĩrĩa rĩatumũkire kuuma nda,
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 rĩrĩa ndatuire matu nguo ciarĩo, na ngĩrĩoha nduma nene ta taama warĩo,
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 rĩrĩa ndarĩkĩrĩire mĩhaka, na ngĩrĩhingĩra na mĩrango yarĩo, na ngĩĩkĩra mĩgĩĩko handũ hayo,
og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 rĩrĩa ndoigire atĩrĩ, ‘Ũkinyage o haha na ndũkanahakĩre; makũmbĩ maku macio metĩĩi-rĩ, hau nĩho marĩĩkinyaga’?
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 “Kuuma o kĩambĩrĩria-rĩ, ũrĩ waathana atĩ rũciinĩ rũgĩe ho, kana ũkĩonereria ũtheri wa rũciinĩ harĩa ũkuumĩrĩra,
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 nĩguo ũhote kũnyiita thĩ na mĩthia yaguo, nao arĩa aaganu maribaribwo moime kuo?
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 Thĩ ĩhaanaga ta rĩũmba rĩhũrĩtwo mũhũũri; mũonekere wayo ũtariĩ ta mũhianĩre wa nguo.
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 Andũ arĩa aaganu nĩmaimagwo ũtheri wao, na guoko kwao kũrĩa kuoetwo na igũrũ gũkoinwo.
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
16 “Ũrĩ wathiĩ rũgendo nginya kũrĩa iria rĩtherũkagĩra, kana ũgaceera itwe-inĩ cia ndia kũrĩa kũriku mũno?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Ũrĩ wonio ihingo cia gĩkuũ? Ũrĩ wona ihingo cia kĩĩruru gĩa gĩkuũ?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Ũrĩ wamenya ũnene wa wariĩ wa thĩ? Njĩĩra akorwo nĩũũĩ maũndũ macio mothe.
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 “Njĩra ya gũthiĩ kũrĩa ũtheri ũtũũraga nĩĩrĩkũ? Nayo nduma ĩikaraga kũ?
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 No ũcitware gwacio? Nĩũũĩ tũcĩra twa gũthiĩ kũrĩa itũũraga?
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Ti-itherũ wee nĩũũĩ, nĩgũkorwo warĩ mũciare! Wee-rĩ, nĩũtũũrĩte mĩaka mĩingĩ!
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 “Ũrĩ watoonya makũmbĩ kũrĩa tharunji ĩigĩtwo, kana ũkĩona makũmbĩ kũrĩa mbura ya mbembe ĩigĩtwo,
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 o icio njigĩte nĩ ũndũ wa mahinda ma thĩĩna, ngaciiga nĩ ũndũ wa matukũ ma mbaara na ma kũrũa.
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Njĩra ya gũthiĩ kũrĩa ũtheri ũgayanagĩrio nĩĩrĩkũ, kana ya gũthiĩ kũrĩa rũhuho rwa irathĩro rũhurunjagĩrwo gũkũ thĩ?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Nũũ wenjagĩra mbura ya kĩboboto mũtaro wa kũgerera, kana agatemera mbura ya marurumĩ njĩra,
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 nĩguo mbura yure bũrũri ũtatũũraga mũndũ, na yure werũ kũrĩa gũtarĩ mũndũ,
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 nĩguo ĩhũũnagie kũu gũtiganĩrie gũgakira ihooru, na ĩtũme kũmere nyeki?
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Mbura nĩĩrĩ ithe? Nũũ mũciari wa matata ma ime?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Tharunji yumaga nda ya ũ? Nũũ ũciaraga mbaa ĩrĩa yumaga igũrũ,
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 rĩrĩa maaĩ momaga ta ihiga, rĩrĩa maaĩ marĩa marĩ igũrũ wa iria magwatana?
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 “Wee-rĩ, wahota kuohania njata iria thaka cia Kĩrĩmĩra? Wahota kuohora mĩkanda ya njata iria ciĩtagwo Karaũ?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Wahota kuumagaragia njata iria ciĩtagwo Mazarothu o mahinda maacio maakinya, kana wahota gũtongoria Nduba na ciana ciayo?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
33 Nĩũũĩ mawatho ma igũrũ? No ũhote kũhaanda wathani wa Ngai ũrũme gũkũ thĩ?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 “Wahota kwanĩrĩra nginya mũgambo waku ũkinye matu-inĩ nĩguo kuure wĩhumbĩre na kĩguũ kĩa maaĩ?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Wee nĩwe ũtũmaga heni ithiĩ na njĩra ciacio? Nĩikũrehagĩra ũhoro igakwĩra atĩ, ‘Tũrĩ haha’?
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Nũũ waheire ngoro ũũgĩ, kana akĩhe meciiria ũmenyo?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Nũũ ũrĩ na ũũgĩ wa gũtara matu? Nũũ ũngĩhota kũinamia ndigithũ cia maaĩ cia igũrũ
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 rĩrĩa rũkũngũ rwatondora, nayo ndoro ĩkooma ĩkanyiitana?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
39 “Nĩwe ũguĩmagĩra mũrũũthi wa mũgoma wone gĩa kũrĩa, kana nĩwe ũniinagĩra mĩrũũthi ngʼaragu
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
40 rĩrĩa ĩkomereire imamo-inĩ ciayo, kana rĩrĩa ĩikaraga yoheirie nyamũ ihinga-inĩ?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
41 Nũũ ũheaga ihuru irio rĩrĩa tũcui twarĩo tũgũkaĩra Mũrungu tũkĩũrũũraga nĩ kwaga irio?
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?