Ayubu 36
1 Elihu agĩthiĩ na mbere kwaria, akiuga atĩrĩ:
Og Elihu blev ved og sa:
2 “Ngirĩrĩria hanini, na nĩngũkuonia atĩ harĩ maũndũ mangĩ mangiugwo ma gũciirĩrĩra Ngai.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
3 Ũmenyo wakwa ndĩũrutĩte kũraihu; niĩ ngũtũũgĩria kĩhooto kĩa ũcio Mũnyũũmbi.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
4 Menya wega atĩ ndeto ciakwa ti cia maheeni; ũyũ mũrĩ nake arĩ na ũmenyo mũkinyanĩru.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
5 “Mũrungu nĩwe mwene hinya, no ndairaga andũ; we nĩ mwene hinya, na nĩarũmagia muoroto wake.
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
6 Ndatũũragia arĩa aaganu muoyo, no nĩaheaga arĩa anyariire kĩhooto kĩao.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
7 Ndeheragia maitho make harĩ arĩa athingu; amaikaragĩria gĩtĩ kĩa ũnene hamwe na athamaki, na akamatũũgĩria nginya tene.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
8 No rĩrĩ, andũ mangĩkorwo mohetwo na mĩnyororo, makanyiitio na mĩhĩndo ya mĩnyamaro,
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
9 we nĩameeraga ũrĩa mekĩte, atĩ mehĩtie na ũtũrĩka.
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
10 We nĩatũmaga mathikĩrĩrie ũtaaro, na akamaatha merire ũũru wao.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
11 Mangĩmwathĩkĩra na mamũtungatĩre, megũtũũra matukũ mao marĩa matigaru magaacĩire, na mĩaka yao o maiganĩire.
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
12 No mangĩaga kũigua, nĩmakaniinwo na rũhiũ rwa njora, na makue matarĩ na ũmenyo.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
13 “Arĩa matarĩ na Ngai ngoro-inĩ meiigagĩra marakara; o na rĩrĩa aramooha na mĩnyororo, matikayaga mateithio.
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
14 Makuuaga marĩ ethĩ, magakua hamwe na arũme arĩa maraya ma mahooero-inĩ.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
15 No arĩa mathĩĩnĩkaga, nĩamakũũraga kuuma thĩĩna-inĩ wao; nĩamaragĩria marĩ mĩnyamaro-inĩ.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16 “We-rĩ, nĩarakũguucĩrĩria uume magego-inĩ ma mĩnyamaro, agũtware handũ haariĩ hatarĩ na ũkunderu, na agũtware akũhurũkie metha-inĩ yaku ĩiyũrĩte irio iria njega.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17 No rĩu-rĩ, ũtitikithĩtio ituĩro rĩrĩa rĩagĩrĩire arĩa aaganu; ituĩro rĩa ciira na kĩhooto nĩcigũkumbatĩte.
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
18 Wĩmenyerere mũndũ o na ũrĩkũ ndakanakũheenererie na ũtonga; ndũgetĩkĩrie ihaki inene rĩkũhĩtithie njĩra.
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
19 Ũtonga waku o na kana kĩyo gĩaku kĩnene-rĩ, no ikũnyiitĩrĩre nĩguo ndũgatoonye mĩnyamaro-inĩ?
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
20 Tiga kwĩrirĩria ũtukũ, nĩguo ũguucũrũrie andũ kuuma kwao mĩciĩ.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
21 Wĩmenyerere ndũkeerekere ũũru-inĩ, tondũ ũkuoneka taarĩ guo wendete gũkĩra gũthĩĩnĩka.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
22 “Mũrungu nĩatũgĩrĩtio nĩ ũndũ wa ũhoti wake. Nũũ mũrutani take?
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
23 Nũũ ũmwathĩrĩire njĩra ciake, kana akamwĩra atĩrĩ, ‘Wee nĩwĩkĩte ũũru’?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
24 Ririkanaga gwĩkĩrĩra wĩra wake, ũrĩa andũ manakumia na rwĩmbo.
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25 Andũ othe nĩmawonete; andũ mawĩroragĩra marĩ o kũraya.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
26 Ĩ Mũrungu ndakĩrĩ mũnene; nĩ mũnene gũkĩra ũmenyi witũ! Mũigana wa mĩaka yake ndũngĩtuĩrĩka.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
27 “Ambatagia matata ma maaĩ, marĩa macookaga gũtaatĩra tũrũũĩ ta mbura;
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
28 matu magaita ũigũ wamo, nayo mbura nyingĩ ĩkoirĩra andũ.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
29 Nũũ ũngĩmenya ũrĩa atambũrũkagia matu, kana ũhoro wa marurumĩ marĩa moimaga hema-inĩ yake?
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
30 Kĩone ũrĩa ahurunjaga rũheni rwake rũkamũthiũrũrũkĩria, agathambia iria kũrĩa kũriku.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
31 Ũũ nĩguo aathaga ndũrĩrĩ na akaheana irio nyingĩ.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
32 Akumbatagĩria rũheni na moko make, na akarwatha rũringe kĩrĩa kĩorotetwo.
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
33 Marurumĩ make nĩmanagĩrĩra kĩhuhũkanio kĩrĩa kĩroka; o na ngʼombe nĩimenyithanagia atĩ kũrĩ kĩhuhũkanio kĩroka.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
