Ayubu 33
1 “No rĩu Ayubu-rĩ, thikĩrĩria ciugo ciakwa; tega matũ ũigue ũrĩa wothe nguuga.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Ndĩ hakuhĩ gũtumũra kanua gakwa; ciugo ciakwa irĩ o rũrĩmĩ-inĩ rwakwa.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Ciugo ciakwa ciumĩte ngoro nũngĩrĩru; mĩromo yakwa yaragia ĩtarĩ na ũhinga.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 Roho wa Mũrungu nĩwe ũnyũmbĩte; mĩhũmũ ya Mwene-Hinya-Wothe nĩyo ĩĩheaga muoyo.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 Nawe njookeria, akorwo nĩũkũhota; wĩhaarĩrie ũũngʼethere.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Niĩ haana o tawe maitho-inĩ ma Mũrungu; o na niĩ ndombirwo na rĩũmba.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Kwĩĩndigĩra gũtigakũmakie, kana guoko gwakwa gũkũritũhĩre.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 “No rĩrĩ, nĩuugĩte ngĩiguaga, ngaigua ciugo icio ũkiuga atĩ,
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 ‘Ndĩ mũtheru na ndirĩ na mehia; ndiĩkĩte ũũru, na ndirĩ na mahĩtia.
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 No Ngai nĩanyonete na mahĩtia; anduĩte thũ yake.
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 Nĩanjohaga magũrũ na mĩnyororo; arangagĩra njĩra ciakwa ciothe.’
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 “No ngũkwĩra atĩrĩ, ũhoro-inĩ ũyũ wee ndũrĩ na kĩhooto, nĩgũkorwo Ngai nĩ mũnene gũkĩra mũndũ.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Ũramũtetia nĩkĩ, atĩ ndacookagia kiugo kĩa mũndũ o na kĩmwe?
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 Nĩgũkorwo Mũrungu nĩaaragia, rĩmwe na njĩra ĩmwe, na rĩngĩ akaaria na njĩra ĩngĩ, o na gũtuĩka mũndũ no aage gũkũũrana.
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 Rĩmwe akaaragia kĩroto-inĩ na kĩoneki-inĩ gĩa ũtukũ, rĩrĩa andũ mahĩtĩtwo nĩ toro mũnene marĩ ũrĩrĩ,
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 no amaarĩrie matũ-inĩ mao, na amamakie nĩguo amakaanie,
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 nĩguo agarũre mũndũ atige kũhĩtia, na atigane na mwĩtĩĩo,
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 nĩguo agitĩre roho wake kuuma gĩkuũ-inĩ, na agitĩre muoyo wake ndũkaniinwo na rũhiũ rwa njora.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 Ningĩ mũndũ no arũithio na gũkomio ũrĩrĩ wa ruo, akorwo na thĩĩna wa mahĩndĩ ũtathiraga,
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 o nginya ngoro yake ĩgathũũra irio, na roho wake ũgathũũra irio iria njega mũno.
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 Nyama cia mwĩrĩ wake ihĩnjaga igathirĩrĩkĩra, na mahĩndĩ make marĩa mataroonekaga makoimĩra.
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 Roho wake ũgakuhĩrĩria mbĩrĩra, na muoyo wake ũgakuhĩrĩria arĩa mareehage gĩkuũ.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 “No rĩrĩ, angĩkorwo harĩ na mũraika mwena wake arĩ mũiguithania, ũmwe harĩ ngiri, wa kwĩra mũndũ ũndũ ũrĩa ũmwagĩrĩire,
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 nake amũkinyĩrie wega wake na oige atĩrĩ, ‘Mũhonokie ndagatuĩke wa gũikũrũka mbĩrĩra-inĩ; nĩnyonete gĩa kũmũkũũra nakĩo,’
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 hĩndĩ ĩyo nyama cia mwĩrĩ wake igeethĩha ta cia mwana; igaacooka ta ũrĩa ciarĩ matukũ-inĩ ma wĩthĩ wake.
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 Ahooyaga Ngai ageekwo wega nĩwe, oonaga ũthiũ wa Ngai akaanĩrĩra nĩ gũkena; agacookio ũthingu-inĩ wake nĩ Ngai.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 Nake agacooka agathiĩ kũrĩ andũ akameera atĩrĩ, ‘Nĩndehirie, na ngĩogomia ũndũ ũrĩa warĩ wa ma, no ndiigana kũherithio ũrĩa ndaagĩrĩirwo nĩkũherithio.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 Nĩakũũrire roho wakwa ndũkaharũrũkio mbĩrĩra, na niĩ ngũtũũra ngenagĩra ũtheri ũcio.’
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 “Mũrungu nĩekaga mũndũ maũndũ macio mothe, maita meerĩ o na kana matatũ,
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 nĩguo agarũre roho wake ndũkaharũrũkio mbĩrĩra, nĩgeetha ũtheri ũcio wa muoyo ũmũtherere.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 “Atĩrĩrĩ Ayubu, tega matũ na ũũthikĩrĩrie; kira ki na niĩ njarie.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 Wakorwo ũrĩ na ũndũ wa kuuga-rĩ, njĩĩra; aria, nĩgũkorwo ingĩenda woneke ndwĩhĩtie.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 No akorwo ti ũguo-rĩ, wee gĩthikĩrĩrie; kira ki, na nĩngũkũruta ũũgĩ.”
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
