Ayubu 18
1 Ningĩ Bilidadi ũrĩa Mũshuhi agĩcookia, akĩũria atĩrĩ:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 “Ũrĩĩtiga kwaria mĩario ĩno rĩ? Gĩa na ũũgĩ nĩguo o na ithuĩ tũhote kwaria.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Nĩ kĩĩ kĩratũma ũtuone tũhaana ta ngʼombe, na tũgatuuo irimũ maitho-inĩ maku?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Wee ũrehanyũrũra nĩ ũndũ wa ũrĩa ũrakarĩte-rĩ, thĩ no ĩthaamwo nĩ ũndũ waku? Kana no nginya ndwaro cia mahiga cieherio harĩa itũire?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 “Tawa wa mũndũ mwaganu nĩmũhorie; rũrĩrĩmbĩ rwa mwaki wake nĩrũtigĩte gwakana.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Ũtheri ũrĩa ũrĩ thĩinĩ wa hema yake ũtuĩkĩte nduma; naguo tawa ũrĩa ũrĩ hakuhĩ nake ũkahora.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Hinya wa mũkinyũkĩrie wake nĩmũhũthie; namo mathugunda make makamũgũithia thĩ.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 Makinya make mamũikagia wabu-inĩ, nake akoorũraga thĩinĩ wa marima mayo.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 Mũtego ũmũnyiitĩire ndiira-inĩ ya kũgũrũ; mũtego ũgakĩmũrũmia biũ.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Ahithĩirwo kĩana kĩa rũrigi tĩĩri-inĩ, akaambĩrwo mũtego njĩra-inĩ yake.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Imakania imuumagĩrĩra na mĩena yothe, na ikamũtengʼeragia harĩa hothe aagerera.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Mũtino nĩũmũhũũtĩire; mwanangĩko wetereire agwe.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Mũtino ũrĩĩaga icunjĩ cia gĩkonde gĩake; narĩo irigithathi rĩa gĩkuũ rĩgatambuuranga ciĩga ciake.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 Aguucĩtio, akarutwo ũgitĩri-inĩ wa hema yake, na agatwarwo kũrĩ mũthamaki wa imakania.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Mwaki nĩguo ũtũũraga hema-inĩ yake; ũbiriti ũgwakana nĩũhurunjĩtwo gĩikaro gĩake.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Mĩri yake yũmagĩra tĩĩri-inĩ, nacio honge ciake ikahooha na igũrũ.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Kĩririkano gĩake nĩ gĩgaathira thĩ; ndarĩ rĩĩtwa bũrũri-inĩ.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Akaarutũrũrwo ũtheri-inĩ atwarwo nduma-inĩ na nĩakaingatwo oime thĩ ĩno.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Ndarĩ ciana kana njiaro thĩinĩ wa andũ ao, o na ndarĩ mũndũ wake ũgaatigara kũrĩa aatũũraga.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Andũ a mwena wa ithũĩro nĩmakagegio nĩ maũndũ marĩa mamũkorete; andũ a mwena wa irathĩro manyiitwo nĩ kĩmako.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 Ti-itherũ ũguo nĩguo gĩikaro kĩa mũndũ mwaganu gũkahaana; kũndũ kwa mũndũ ũrĩa ũtooĩ Mũrungu-rĩ, gwake kũhaana ũguo.”
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
