Isaia 66

1 Jehova ekuuga ũũ: “Igũrũ nĩrĩo gĩtĩ gĩakwa kĩa ũnene, nayo thĩ nĩyo gĩturwa gĩakwa kĩa magũrũ. Mũngĩkĩnjakĩra nyũmba ĩhaana atĩa? Naho handũ hakwa ha kũhurũka hangĩkorwo hahaana atĩa?

Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden mine føtters skammel; hvad hus kunde I bygge mig, og hvor skulde det finnes et hvilesteed for mig?

2 Githĩ ti guoko gwakwa gwathondekire indo ici ciothe, na gũgĩtũma igĩe kuo?” ũguo nĩguo Jehova ekuuga. “Atĩrĩrĩ, mũndũ ũyũ nowe ngaatĩĩa: nĩ mũndũ ũrĩa wĩnyiihagia na akagĩa na ngoro ĩherete, na akainaina rĩrĩa ekũigua kiugo gĩakwa.

Alt dette har jo min hånd gjort, og således blev alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.

3 No rĩrĩ, mũndũ ũrĩa ũrutaga ndegwa igongona ahaana o ta ũrĩa ũragaga mũndũ, nake ũrĩa ũrutaga gatũrũme, ahaana o ta mũndũ ũrĩa uunaga ngui ngingo; mũndũ ũrĩa ũrutaga iruta rĩa mũtu, ahaana o ta mũndũ ũrĩa ũrutaga thakame ya ngũrwe, nake ũrĩa ũcinaga ũbumba wa kĩririkano, ahaana o ta mũndũ ũrĩa ũhooyaga mũhianano. Andũ acio nĩmethuurĩire njĩra ciao o ene, na ngoro ciao igakenagio nĩ maũndũ marĩa marĩ magigi;

Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann; den som ofrer et lam, er som den som bryter nakken på en hund; den som ofrer matoffer, er som den som ofrer svineblod; den som bærer frem ihukommelsesoffer av virak, er som den som priser avguder. Likesom de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter,

4 nĩ ũndũ ũcio, niĩ o na niĩ nĩngathuura kũmeka ũndũ mũũru na ndĩmarehithĩrie maũndũ marĩa matũmaga metigĩrĩte. Nĩgũkorwo rĩrĩa ndetanire, gũtirĩ mũndũ o na ũmwe wanjĩtĩkire, na rĩrĩa ndaaririe, gũtirĩ mũndũ o na ũmwe wathikĩrĩirie. Andũ acio meekire maũndũ mooru maitho-inĩ makwa, na magĩthuura maũndũ marĩa matangenagia.”

så vil jeg velge å gjøre ondt imot dem, og det de frykter for, vil jeg la komme over dem, fordi jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men de hørte ikke, de gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i.

5 Atĩrĩrĩ, inyuĩ mũinainaga nĩ gũtĩĩa kiugo gĩake, ta iguai ndũmĩrĩri ya Jehova: “Ariũ a thoguo arĩa mamũthũire, na makamũingata nĩ ũndũ wa rĩĩtwa rĩakwa, moigĩte atĩrĩ, ‘Jehova ta nĩagĩkumio nĩguo tũkĩone gĩkeno kĩanyu!’ No rĩrĩ, o nĩmagaconorithio.

Hør Herrens ord, I som er forferdet over hans ord! Eders brødre som hater eder, som støter eder fra sig for mitt navns skyld, sier: La Herren vise sin herlighet, så vi kan få se eders glede! Men de skal bli til skamme.

6 Ta iguai mbugĩrĩrio ĩyo ĩroima kũu itũũra rĩrĩa inene, mũigue inegene rĩu rĩroima kũu hekarũ-inĩ! Ũcio nĩ mũgambo wa Jehova mũraigua akĩrĩha thũ ciake kĩrĩa kĩmagĩrĩire.

Hør! Bulder fra byen! En røst fra templet, Herrens røst, han som gjengjelder sine fiender det de har gjort!

7 “Atanambĩrĩria kũrũmwo-rĩ, nĩaciarĩte: na ataanarũmwo nĩ ruo-rĩ, agagĩciara mwana wa kahĩĩ.

Før hun var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne. har hun født et guttebarn til verden.

8 Nũũ ũrĩ aigua ũndũ ta ũcio? Nũũ ũrĩ wona maũndũ ta macio? Anga bũrũri wakĩhota gũciarĩrwo andũ aguo mũthenya o ro ũmwe, o na kana rũrĩrĩ rũkĩigane o ro rĩmwe? No rĩrĩ, o rĩrĩa Zayuni yanyiitirwo nĩ ruo-rĩ, o hĩndĩ ĩyo nĩguo yaciarire ciana ciayo o ro rĩmwe.

Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner.

9 Anga no nginyie ihinda rĩa mwana gũciarwo na ndikĩreke aciarwo?” ũguo nĩguo Jehova ekũũria. “Anga no hingĩrĩrie mwana nda nginyĩtie ihinda rĩake rĩa gũciarwo?” ũguo nĩguo Ngai wanyu ekũũria.

Skulde jeg åpne modermunnen og ikke la føde? sier Herren. Eller skulde jeg som lar føde, lukke den igjen? sier din Gud.

10 “Inyuĩ inyuothe arĩa mwendete itũũra rĩa Jerusalemu, kenanĩrai narĩo na mũcanjamũke nĩ ũndũ warĩo; kenanĩrai mũno narĩo, inyuĩ inyuothe arĩa mũtũire mũrĩcakayagĩra.

Gled eder med Jerusalem og juble over henne, alle I som elsker henne! Fryd eder storlig med henne, alle I som sørger over henne!

11 Nĩgeetha mũhaane ta andũ mongete maũndũ mega marĩo, mũkahũũna mũhooreire nyondo-inĩ ciake; ningĩ mũnyuuage mũkanyootoka, na mũkenagĩre ũingĩ wa iria rĩake.”

Så skal I få die og mettes av hennes husvalende bryst, suge og glede eder ved hennes store herlighet.

12 Nĩgũkorwo ũũ nĩguo Jehova ekuuga: “Nĩngakinyĩria itũũra rĩa Jerusalemu thayũ ũhaana ta rũũĩ, na ũtonga wa ndũrĩrĩ ũhaana taarĩ rũũĩ rũiyũrĩte rũkoina; mũkahoorera ta kaana gakĩongithio nĩ nyina, mũgaakuuo na moko make, na mũcũgacũgagio mũrĩ maru-inĩ make.

For så sier Herren: Se, jeg lar fred komme over henne som en elv og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk, og I skal få die; på armen skal I bæres, og på knærne skal I kjærtegnes.

13 O ta ũrĩa mwana ahooreragio nĩ nyina, ũguo noguo ngaamũhooreria; na nĩmũkahoorerio mũrĩ kũu Jerusalemu.”

Som en mor trøster sitt barn, således vil jeg trøste eder; i Jerusalem skal I få trøst.

14 Rĩrĩa mũkoona ũndũ ũcio, ngoro cianyu nĩigakena, nawe ũrirũke ta nyeki nduru; naguo hinya wa guoko kwa Jehova nĩũkamenyeka nĩ ndungata ciake, no marakara make nĩmakamenyeka nĩ thũ ciake.

Og I skal se det, og eders hjerte skal fryde sig, og eders ben skal grønnes som gresset, og det skal kjennes at Herrens hånd er med hans tjenere, men han skal vredes på sine fiender.

15 Atĩrĩrĩ, Jehova arooka arĩ na mwaki, na ngaari ciake cia ita ihaana ta kĩhuhũkanio kĩnene; akaamũikũrũkĩria marakara make arĩ na mangʼũrĩ, na amũkũũme na ikũũmana rĩhaana ta nĩnĩmbĩ cia mwaki.

For se, Herren skal komme i ild, og hans vogner skal være som stormvind, for å gjengjelde med sin vrede i glødende brand og med sin trusel i ildsluer;

16 Nĩgũkorwo Jehova nĩagatuĩra andũ othe ciira, arĩ na mwaki na rũhiũ rwake rwa njora, na arĩa makooragwo nĩ Jehova magaakorwo marĩ aingĩ.

for med ild skal Herren holde dom og med sitt sverd slå alt kjød, og mange skal det bli som Herren slår ihjel.

17 “Na rĩrĩ, andũ arĩa meamũrĩte na magetheria nĩguo mathiĩ marũmĩrĩire ũrĩa ũrĩ gatagatĩ nĩguo makinye magongona-inĩ marĩa marutagĩrwo mĩgũnda-inĩ, o acio marĩĩaga nyama cia ngũrwe na mbĩa, na indo ingĩ irĩ thaahu, magaathiranĩra hamwe,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.

De som helliger og renser sig for havene efter en som er midt iblandt dem, de som eter svinekjøtt og vederstyggelige dyr, endog mus, de skal omkomme alle sammen, sier Herren.

18 “Na niĩ-rĩ, tondũ wa ciĩko ciao na mecũũrania mao, ngirie gũũka njookanĩrĩrie ndũrĩrĩ ciothe o na andũ a mĩario yothe, nao nĩmagooka meyonere riiri wakwa.

Og jeg, jeg gjør deres gjerninger og deres tanker til intet; den tid kommer da jeg samler alle folk og tungemål, og de skal komme og se min herlighet.

19 “Nĩngekĩra kĩmenyithia thĩinĩ wao, na amwe a arĩa makaahonoka nĩngamatũma mathiĩ ndũrĩrĩ-inĩ: mathiĩ Tarishishi, na mathiĩ Putu na Ludu kũrĩ andũ arĩa me ngumo ya gũikia mĩguĩ, na mathiĩ Tubali na Javani, na mathiĩ kũrĩ andũ arĩa matũũraga icigĩrĩra-inĩ cia kũndũ kũraya, kũrĩa gũtarĩ kwaiguuo ngumo yakwa, kana gũkonwo riiri wakwa. Nĩmakahunjia ũhoro wa riiri wakwa kũrĩ andũ a ndũrĩrĩ.

Og jeg vil gjøre et tegn på dem og sende nogen av de undkomne blandt dem til hedningefolkene, til Tarsis, Ful og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt tidenden om mig og ikke sett min herlighet; og de skal kunngjøre min herlighet blandt hedningefolkene.

20 Nao nĩmakarehe ariũ a thoguo othe, kuuma ndũrĩrĩ-inĩ ciothe, marehwo makuuĩtwo nĩ mbarathi, na ngaari cia ita, na makaari ma kũguucio, na mahaicĩte nyũmbũ na ngamĩĩra, moke kĩrĩma-inĩ gĩakwa kĩrĩa kĩamũre kũu Jerusalemu, matuĩke ta igongona harĩ Jehova,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga. “Nao magaacirehe o ta ũrĩa andũ a Isiraeli marehaga ngano yao ya maruta kũu hekarũ-inĩ ya Jehova ĩkuuĩtwo na indo iria itarĩ thaahu.

Og fra alle hedningefolkene skal de komme med alle eders brødre til matoffer for Herren, på hester, på vogner, i bærestoler, på mulesler og på hurtigløpende kameler, og føre dem op på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren, likesom Israels barn bærer matofferet i rene kar til Herrens hus;

21 Na niĩ nĩngathuura amwe ao matuĩke athĩnjĩri-Ngai na Alawii,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.

også av dem vil jeg ta mig nogen til prester, til levitter, sier Herren.

22 Jehova ekuuga atĩrĩ, “O ta ũrĩa igũrũ rĩu rĩerũ na thĩ njerũ iria ngũthondeka igatũũra mbere yakwa-rĩ, ũguo noguo rĩĩtwa rĩaku na njiaro ciaku irĩtũũraga.

For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid.

23 Kuuma Karũgamo ka Mweri ũmwe nginya Karũgamo ka Mweri ũrĩa ũngĩ, na kuuma Thabatũ ĩmwe nginya Thabatũ ĩrĩa ĩngĩ, andũ othe nĩmagookaga kũhooya mainamĩrĩire mbere yakwa,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.

Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.

24 “Nao nĩmakoimagara makerorere ciimba cia andũ arĩa maanemeire; nĩ ũndũ igunyũ ciao itigakua, o na kana mwaki ũrĩa wa kũmacina ũhore, nao nĩmagatuĩka ta kĩndũ gĩthũirwo mũno nĩ andũ othe.”

Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød.