Habakuku 3
1 Rĩrĩ nĩ ihooya rĩa mũnabii Habakuku, rĩa kũinwo ta rwĩmbo.
En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot.
2 Atĩrĩrĩ Jehova, nĩnjiguĩte ũhoro wa ngumo yaku, nganyiitwo nĩ guoya nĩ ũndũ wa ciĩko ciaku. Rurumũkia ciĩko ciaku matukũ-inĩ maya maitũ, ũtũme imenyeke matukũ-inĩ maitũ; o na hĩndĩ ĩrĩa ũrĩ mũrakaru, iguanagĩra tha.
Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig!
3 Ngai ookire oimĩte Temani, ũcio Mũtheru agĩũka oimĩte Kĩrĩma kĩa Parani. Riiri wake ũkĩhumbĩra igũrũ, naguo ũgooci wake ũkĩiyũra thĩ.
Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. (Sela) Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.
4 Ũkengi wake wahaanaga ta riũa rĩkĩratha; mĩrũri yahenũkaga kuuma guoko-inĩ gwake, naho hau nĩho hinya wake wahithĩtwo.
En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.
5 Mũthiro nĩguo wamũtongoragia; mũrimũ wa mũthiro ũkamuuma thuutha.
Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.
6 Aarũgamire, agĩthingithia thĩ; agĩcũthĩrĩria agĩtũma ndũrĩrĩ ciinaine. Irĩma cia tene ikĩmumuthũka, natuo tũrĩma twa tene tũkĩmomoka. Mĩthiĩre yake-rĩ, nĩ ya tene na tene.
Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.
7 Nĩndonire andũ arĩa matũũraga hema cia Kushani marĩ na mĩnyamaro, nao arĩa matũũraga Midiani maiyũrĩtwo nĩ ruo rũnene.
Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.
8 Wee Jehova-rĩ, nĩ njũũĩ warakarĩire? Mangʼũrĩ maku-rĩ, nĩ tũrũũĩ mokĩrĩire? Wee-rĩ, wokĩrĩire iria na mangʼũrĩ maku rĩrĩa wahaicĩte mbarathi ciaku na ngaari ciaku cia ũhootani cia ita?
Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?
9 Nĩwarutire ũta waku, ũkĩwoya na igũrũ, na ũgĩĩtia mĩguĩ mĩingĩ. Nayo thĩ ũkĩmĩgayania na njũũĩ;
Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! (Sela) Til elver kløver du jorden.
10 irĩma ciakuonire ikĩĩnyogonda. Kĩguũ kĩa maaĩ nakĩo gĩgĩtherera; maaĩ ma kũrĩa kũriku makĩhũũyũka, na makĩambararia makũmbĩ mamo na igũrũ taarĩ moko.
Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.
11 Riũa na mweri nĩciarũgamire o ro ũguo kũu igũrũ, ciona ũtheri wa mĩguĩ yaku ĩkĩrathũka, na ciona kũhenia gwa itimũ rĩaku rĩkĩmenũka.
Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.
12 Watuĩkanĩirie thĩ na mangʼũrĩ, na ũkĩhũũra ndũrĩrĩ ũrĩ na marakara.
I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.
13 Wokire kũhonokia andũ aku, na ũhonokie ũrĩa waku mũitĩrĩrie maguta. Wahehenjire kĩongo kĩa nyũmba ya waganu, ũkĩmĩtharia nginya itina-inĩ ciayo.
Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. (Sela)
14 Wamũtheecire mũtwe na itimũ rĩake mwene, rĩrĩa njamba ciake cia ita ciatũtharĩkĩire itũharaganie; cigakenagĩrĩra ta igũtambuura athĩĩni arĩa mehithĩte.
Du gjennemborer med hans eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom.
15 Wee wakinyire iria igũrũ na mbarathi ciaku, ũgĩthuka maaĩ macio maingĩ, magĩtuĩka makũmbĩ manene.
Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.
16 Ndaiguire ũhoro ũcio, ngoro yakwa ĩgĩtumatuuma, nacio iromo ciakwa ikĩinaina nĩ mũgambo ũcio; mahĩndĩ makwa makĩonja, namo magũrũ makwa makĩinaina. No niĩ nĩngweterera ngirĩrĩirie, nginya mũthenya ũrĩa wa kũnyariirĩka ũgaakinya, ũkore rũrĩrĩ rũrĩa rũtũtharĩkagĩra.
Jeg hørte det; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det.
17 Atĩrĩrĩ, o na mũkũyũ ũngĩaga kũruta kĩro, nayo mĩthabibũ yaage thabibũ, o naguo mũtamaiyũ wage maciaro, nayo mĩgũnda yaage irio; o na kũngĩaga ngʼondu gĩcegũ na kwage ngʼombe ciugũ-inĩ-rĩ,
For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.
18 niĩ no ndĩrĩkenagĩra Jehova, njanjamũkage nĩ ũndũ wa Ngai Mũhonokia wakwa.
Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.
19 Mwathani Jehova nĩwe hinya wakwa, atũmaga magũrũ makwa magĩe ihenya ta magũrũ ma thwariga, nake aahotithagia kũhaica kũrĩa gũtũũgĩru. Kũrĩ mũtongoria wa nyĩmbo. Rwĩmbo rũrũ nĩ rwa kũinwo na inanda cia mũgeeto.
Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.
