Habakuku 2
1 Nĩngũrũgama handũ hakwa ha kũrangĩra, na njikare o hau rũthingo igũrũ. Njetereire njigue ũrĩa ekũnjĩĩra, nĩguo menye ũrĩa ingĩcookia nĩ ũndũ wa iteta rĩĩrĩ.
På min vaktpost vil jeg stå og stille mig på varden; og jeg vil skue ut for å se hvad han vil tale til mig, og hvad jeg skal få til svar på mitt klagemål.
2 Nake Jehova akĩnjookeria atĩrĩ, “Andĩka ũguũrio ũyũ, ũwandĩke wega ihengere-inĩ na ndemwa nene, nĩgeetha ũthomeke wega, o na mũndũ angĩkorwo atengʼerete.
Og Herren svarte mig og sa: Skriv synet op og skriv det tydelig på tavlene, så det kan leses med letthet!
3 Nĩgũkorwo ũguũrio ũyũ wetereire ihinda rĩrĩa rĩtuĩtwo; waragia ũhoro wa matukũ ma mũthia, na ndũngĩtuĩka wa maheeni. O na ũngĩikara mũno-rĩ, weterere. Ti-itherũ nĩũkahingio, na ndũgatĩĩrio.
For ennu må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så bi efter det! For komme skal det, det skal ikke utebli.
4 “Atĩrĩrĩ, mũndũ mwĩtĩĩi-rĩ, merirĩria maake ti marũngĩrĩru; no mũndũ ũrĩa mũthingu agatũũra muoyo nĩ ũndũ wa gwĩtĩkia gwake;
Se, opblåst og uærlig er hans sjel i ham; men den rettferdige skal leve ved sin tro.
5 ti-itherũ, mũndũ ũcio mwĩtĩĩi nĩakunyanagĩrwo nĩ ndibei; nĩ mwĩtĩĩi na ndarĩ hĩndĩ ahurũkaga. Tondũ akorokete ta mbĩrĩra, na o ta ũrĩa gĩkuũ gĩtaiganagia, o nake ndaiganagia; acookanagĩrĩria ndũrĩrĩ ciothe harĩ we, na agataha andũ a ndũrĩrĩ ciothe. (Sheol h7585)
Så er og vinen troløs; en skrytende mann - han skal ikke bli boende i ro, han som har opspilt sitt grådige svelg likesom dødsriket; han er som døden og blir ikke mett, han har sanket til sig alle folk og samlet til sig alle folkeslag. (Sheol h7585)
6 “Githĩ andũ othe matikamũthekerera makĩmũnyũrũragia, na mamũnyarare, makiugaga atĩrĩ, “‘Kaĩ mũndũ ũrĩa wĩigagĩra indo cia ũici, na agetongia na indo cia ũtunyani arĩ na haaro-ĩ! Egũtũũra ekaga ũguo nginya-rĩ?’
Skal ikke alle disse synge nidviser og spottesanger om ham, lage gåter om ham og si: Ve den som dynger op ting som ikke hører ham til - hvor lenge? - og som lesser på sig pantegods!
7 Andũ arĩa ũrĩ na thiirĩ wao githĩ matigagũũkĩrĩra o rĩmwe? Githĩ matikaarahũka, na matũme ũinaine, macooke makũnyamarie?
Skal de ikke brått reise sig de som skal pine dig, og våkne op de som skal jage dig op, så du blir et rov for dem?
8 Tondũ nĩũtahĩte ndũrĩrĩ nyingĩ indo ciao, matigari ma ndũrĩrĩ icio, nĩmagagũtaha indo o nawe. Nĩ ũndũ nĩũitĩte thakame ya andũ, na ũkaananga mabũrũri, na matũũra manene, o na arĩa othe marĩ kuo.
For du har plyndret mange folkeslag; således skal alle som blir igjen av folkene, plyndre dig for din blodskyld mot menneskene og for dine voldsverk mot jorden, mot staden og alle dem som bor i den.
9 “Mũndũ ũrĩa wakaga wathani wake, na agetongia na uumithio ũtarĩ wa kĩhooto, nĩgeetha aake nyũmba yake handũ igũrũ nĩguo ehonokie ndakanyiitwo nĩ mwanangĩko, kaĩ arĩ na haaro-ĩ!
Ve den som jager efter skammelig vinning for sitt hus, for å bygge sitt rede i høiden, for å redde sig fra ulykkens hånd!
10 Wee wanaciirĩra kũniinwo kwa ndũrĩrĩ nyingĩ, ũgaconorithia nyũmba yaku mwene, na ũkoorwo nĩ muoyo waku.
Du har lagt op råd som blir til skam for ditt hus, lagt op råd om å gjøre ende på mange folk og dermed syndet mot dig selv;
11 Mahiga ma rũthingo nĩmakanĩrĩra, na mĩgamba ya mbaũ nĩĩkamũkĩria.
for stenen i veggen skal skrike, og bjelken i treverket skal svare den.
12 “Mũndũ ũrĩa wakithagia itũũra inene na ũiti wa thakame, na akahaanda itũũra na njĩra cia ũmaramari, kaĩ arĩ na haaro-ĩ!
Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en stad med urett!
13 Githĩ Jehova Mwene-Hinya-Wothe ndatuĩte atĩ wĩra wa andũ no ngũ cia gwakĩrĩria mwaki, na atĩ ndũrĩrĩ ciĩnogagia o tũhũ?
Se, kommer det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folkeslag skal arbeide sig trette for ilden, og folkeferd gjøre sig møie for intet?
14 Nĩgũkorwo thĩ nĩĩkaiyũrwo nĩ ũmenyo wa riiri wa Jehova, o ta ũrĩa maaĩ maiyũrĩte iria-inĩ.
For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet som dekker havets bunn.
15 “Mũndũ ũrĩa ũheaga andũ a itũũra rĩake njoohi, akamatahĩria mondo-inĩ ya rũũa ya ndibei nginya makarĩĩo, nĩgeetha erorere njaga yao, kaĩ arĩ na haaro-ĩ!
Ve den som gir sin næste å drikke av sin brennende vredes skål, ja drikker dem drukne, for å se på deres blusel!
16 Ũkaiyũrwo nĩ thoni, handũ ha kũgĩa na riiri. Rĩĩrĩ nĩrĩo ihinda rĩaku! Nyua, ũrĩĩo, nayo njaga yaku yoneke! Gĩkombe kuuma guoko-inĩ kwa ũrĩo kwa Jehova nĩkĩragũkora, na njono nĩikũhumbĩra riiri waku.
Du blir mettet med skam og ikke med ære; drikk også du og vis din forhud frem! Begeret i Herrens høire hånd skal i sin tid komme til dig, og dyp skam skal skjule din ære.
17 Haaro ĩrĩa ũrutĩire Lebanoni-rĩ, nĩĩgakũhubĩkania, na wanangi waku wa nyamũ-rĩ, nĩũgakũmakia mũno. Nĩ ũndũ nĩũitĩte thakame ya andũ, na ũkaananga mabũrũri, na matũũra manene, na arĩa othe marĩ kuo.
For ditt voldsverk mot Libanon og ødeleggelsen av dyrene, som skremte dem, skal komme over dig for din blodskyld mot menneskene og for dine voldsverk mot jorden, mot staden og alle dem som bor i den.
18 “Mũhianano mũicũhie nĩ wa bata ũrĩkũ mũndũ aarĩkia kũwacũhia? O naguo mũhianano wa gũtwekio ũrĩa ũtũmaga andũ maheeneke nĩ wa bata ũrĩkũ? Nĩgũkorwo ũrĩa ũũthondekaga ehokaga kĩrĩa ombĩte; athondekaga mĩhianano ĩtaaragia.
Hvad gagn gjør et utskåret billede, om enn en mester har skåret det? Eller hvad gagn gjør et støpt billede, en lærer i løgn, om enn dets mester satte sin lit til det da han gjorde målløse avguder?
19 Mũndũ ũrĩa wĩraga rũbaũ atĩrĩ, ‘Gĩa na muoyo!’ Kana akeera ihiga rĩtarĩ muoyo atĩrĩ, ‘Arahũka!’ Kaĩ arĩ na haaro-ĩ! Indo ta icio ciakĩhota kuonia mũndũ njĩra? Ihumbĩtwo thahabu na betha; no itirĩ na mĩhũmũ thĩinĩ wacio.
Ve den som sier til en stokk: Våkn op! - til en målløs sten: Stå op! Skulde den være lærer? Den er jo overtrukket med gull og sølv, og det finnes ikke ånd i den.
20 No rĩrĩ, Jehova arĩ hekarũ-inĩ yake theru; thĩ yothe nĩĩkire ki ĩrĩ mbere yake.”
Men Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for hans åsyn, all jorden!
