Amosi 5
1 Ta iguai ũhoro ũyũ, inyuĩ nyũmba ya Isiraeli, mũigue ngĩcakaya nĩ ũndũ wanyu:
Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!
2 “Mũirĩtu gathirange, nĩwe Isiraeli, nĩagwĩte, na ndagookĩra rĩngĩ, atiganĩirio bũrũri-nĩ wake mwene, hatarĩ na mũndũ wa kũmũũkĩria.”
Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.
3 Mwathani Jehova ekuuga atĩrĩ: “Itũũra inene rĩrĩa rĩatũmaga thigari ngiri cia Isiraeli-rĩ, no thigari igana igaatigara; narĩo itũũra rĩrĩa rĩatũmaga thigari igana-rĩ, no thigari ikũmi igaatigara.”
For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.
4 Jehova ekwĩra nyũmba ya Isiraeli atĩrĩ: “Njariai mũtũũre muoyo;
For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!
5 tigai kũrongooria Betheli, tigai gũthiĩ Giligali, na mũtikanyiite rũgendo rwa gũthiĩ Birishiba. Tondũ andũ a Giligali ti-itherũ nĩmagatahwo, na andũ a Betheli matuuo kĩndũ hatarĩ.”
Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.
6 Rongoriai Jehova, mũtũũre muoyo, ndakae gũtuthũkĩra nyũmba ya Jusufu ta mwaki; naguo mwaki ũcio nĩũkaniinana, nakuo Betheli kwage mũndũ ũngĩhota kũũhoria.
Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!
7 Inyuĩ arĩa mũgarũraga kĩhooto gĩgatuĩka ũrũrũ, na mũkarangĩrĩria ũthingu thĩ
De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!
8 (we ũrĩa wombire njata iria ciĩtagwo Kĩrĩmĩra na Karaũ, o we ũrĩa ũgarũraga nduma ndumanu ĩgatuĩka rũciinĩ, na agatumania mũthenya ũgatuĩka ũtukũ, ũrĩa wĩtaga maaĩ ma iria rĩrĩa inene akamaitũrũra gũkũ thĩ-rĩ: Jehova nĩrĩo rĩĩtwa rĩake;
Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!
9 areehagĩra kĩĩhitho kĩrũmu mwanangĩko o rĩmwe ta rũheni, narĩo itũũra inene rĩrĩa rĩirigĩre akarĩanangithia),
Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!
10 inyuĩ mũthũũraga ũrĩa ũkananagia maũndũ iciirĩro-inĩ, nake ũrĩa waragia ũhoro wa ma mũkamũmena.
På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.
11 Mũrangagĩrĩria mũthĩĩni, na mũkamũtunya ngano na hinya. Nĩ ũndũ ũcio, o na gũtuĩka nĩmwakĩte nyũmba nene cia mahiga-rĩ, mũtigacitũũra; o na gũtuĩka nĩmũhaandĩte mĩgũnda mĩega ya mĩthabibũ-rĩ, mũtikanyua ndibei yayo.
Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.
12 Tondũ niĩ nĩnjũũĩ ũrĩa mahĩtia manyu maigana, na ngamenya ũrĩa mehia manyu marĩ manene. Inyuĩ mũhinyagĩrĩria andũ arĩa athingu, na mũkaamũkĩra mahaki, na mũkaagithia athĩĩni kĩhooto maciirĩro-inĩ.
For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger og bøier retten for de fattige på tinge.
13 Tondũ ũcio mũndũ ũrĩa mũbacĩrĩri no gũkira akiraga ki mahinda ta macio, tondũ nĩ mahinda mooru.
Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.
14 Rongoriai maũndũ marĩa mega, no ti marĩa mooru, nĩguo mũtũũre muoyo. Nake Jehova Ngai Mwene-Hinya-Wothe nĩarĩkoragwo hamwe na inyuĩ, o ta ũrĩa mũtũire muugaga.
Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.
15 Thũũrai maũndũ marĩa mooru, mwendage marĩa mega; tũũriai kĩhooto maciirĩro-inĩ. Jehova Ngai Mwene-Hinya-Wothe ahota kũiguĩra matigari ma Jusufu tha.
Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.
16 Tondũ ũcio-rĩ, Jehova Ngai Mwene-Hinya-Wothe, o we Mwathani, ekuuga atĩrĩ: “Nĩgũkaagĩa na mũcakayo njĩra-inĩ ciothe iria nene, na kĩrĩro kĩa ruo rwa ngoro ihaaro-inĩ ciothe. Arĩmi nĩmagatũmanĩrwo moke marĩre, nao arĩa macakayaga moke macakae.
Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!
17 Nĩgũkaagĩa mũcakayo mĩgũnda-inĩ yothe ya mĩthabibũ, nĩgũkorwo nĩngatuĩkanĩria gatagatĩ-inĩ kanyu,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.
Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren.
18 Kaĩ inyuĩ mwĩriragĩria mũthenya wa Jehova mũrĩ na haaro-ĩ! Nĩ kĩĩ gĩtũmaga mwĩrirĩrie mũthenya ũcio wa Jehova? Mũthenya ũcio ũgaatuĩka nduma, no ti ũtheri.
Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
19 Ũgaatuĩka ta mũndũ akĩũrĩra mũrũũthi, agatũngana na nduba, kana atoonye nyũmba yake, nake aigĩrĩra guoko gwake rũthingo-inĩ, arũmwo nĩ nyoka.
Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.
20 Githĩ mũthenya ũcio wa Jehova ndũgaagĩtuĩka nduma, no ti ũtheri; ĩĩ, nduma ndumanu, gũtarĩ na mũrũri wa ũtheri?
Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.
21 “Niĩ nĩthũire na nganyarara ciathĩ cianyu; ndingĩkirĩrĩria ciũngano cianyu.
Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;
22 O na mũngĩndehera maruta ma njino, na maruta ma ngano-rĩ, ndikametĩkĩra. O na mũngĩkarehe maruta marĩa mega ma ũiguano-rĩ, ndikamarũmbũiya.
for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.
23 Thengiai inegene rĩu rĩa nyĩmbo cianyu! Ndigathikĩrĩria mĩgambo ya inanda cianyu cia mũgeeto.
La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.
24 No kĩhooto nĩkĩrekwo gĩthererage ta rũũĩ, na ũthingu ũthererage ta karũũĩ gatahũũaga.
Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.
25 “Inyuĩ nyũmba ya Isiraeli-rĩ, nĩmwandutagĩra magongona na maruta mĩaka mĩrongo ĩna mũrĩ kũu werũ-inĩ?
Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?
26 Nĩmũtũũgĩrĩtie ihooero rĩa mũthamaki wanyu, o na njikarĩro ya mĩhianano yanyu, o njata ĩyo ya ngai yanyu, ĩrĩa mwethondekeire inyuĩ ene.
Nei, I bar eders konges telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder.
27 Tondũ ũcio-rĩ, nĩngatũma mũtahwo mũtwarwo mbere ya Dameski,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga, ũrĩa wĩtagwo Ngai Mwene-Hinya-Wothe.
Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
