1 Petero 3
1 O ũguo noguo o na inyuĩ atumia, mwagĩrĩirwo nĩ gwathĩkagĩra athuuri anyu, nĩguo hangĩkorwo harĩ amwe ao matetĩkĩtie kiugo kĩa Ngai, mahote kũgarũrwo ngoro o na hatarĩ ciugo nĩ ũndũ wa mĩtugo ya atumia ao,
Dere gifte kvinner må sette mennene deres foran dere selv. Det gjelder også de kvinnene som er gifte med menn som ikke tror på budskapet om Jesus. For dersom mannen ser at dere handler uselvisk og lever et rent liv for Gud,
2 nĩ ũndũ wa kuonaga mĩtũũrĩre yanyu ya ũthingu na ya gĩtĩĩo.
kan dere påvirke ham til å tro uten å si et eneste ord.
3 Kwĩgemia kwanyu gũtigatuĩke o kwa mwĩrĩ, ta kũrama njuĩrĩ, na kwĩhumba mathaga ma thahabu na nguo thaka,
Strev ikke etter å fange oppmerksomheten på det ytre, som kostbare smykker, vakre klær og kunstferdig frisyre.
4 no handũ ha ũguo-rĩ, gemagiai mũndũ ũrĩa wa hitho wa ngoro thĩinĩ, na ũgemu ũrĩa ũtatheũkaga wa roho wa ũhooreri na wa gũkindĩria. Kwĩgemia kũu nĩkuo kũrĩ bata mũno maitho-inĩ ma Ngai.
Nei, prioriter heller de indre verdiene og ha et mykt og behagelig vesen. Det er en skjønnhet som aldri forsvinner, og noe som er kostbart i Guds øyne.
5 Nĩgũkorwo ũguo nĩguo atumia arĩa atheru a tene arĩa mehokete Ngai meegemagia, na ũndũ wa gwathĩkagĩra athuuri ao ene,
Den skjønnheten preget de kvinnene som levde for lenge siden og tilhørte Gud. De stolte på Gud og satte mannen over seg selv.
6 o ta Sara, ũrĩa waathĩkagĩra Iburahĩmu na akamwĩtaga mwathi wake. Inyuĩ mũrĩ ciana ciake mũngĩĩka ũrĩa kwagĩrĩire mũtegwĩtigĩra.
Sara for eksempel, var lydig mot Abraham som var mannen hennes, og kalte ham herre. Ta henne til et ideal og gjør det som er godt uten å være redd for noe som helst.
7 O ũguo noguo o na inyuĩ athuuri mwagĩrĩirwo nĩgũtũũrania na atumia anyu na njĩra ya ũũgĩ, mũkĩmatĩĩaga tondũ nĩ aruti a wĩra hamwe na inyuĩ, na tondũ matirĩ hinya mũingĩ wa mwĩrĩ ta inyuĩ, ningĩ tondũ mũrĩ agai hamwe na atumia anyu a kĩheo kĩa ũtugi wa muoyo. Ĩkagai ũguo nĩguo gũtikagĩe ũndũ ũngĩgirĩrĩria mahooya manyu.
Dere gifte menn, dere har ansvaret for å leve sammen med konene deres på en måte som stemmer med den undervisningen dere har fått. Vis omsorg for henne, etter som hun er svakere og mer utsatt. Husk på at også hun en dag vil få del i gaven som er det evige livet. Vis henne respekt. Ja, dere må behandle konene deres slik som Gud vil, ellers kommer han ikke til å svare på bønnene dere ber.
8 Ngĩrĩkĩrĩria, ngũmwĩra inyuothe atĩrĩ, mũtũũranagie mũiguanĩte mũndũ na ũrĩa ũngĩ; mũiguanagĩre tha, ningĩ mwendanage ta ciana cia nyina ũmwe, na mũtuĩke ataana, na mũikarage mwĩnyiihĩtie.
Og nå ett ord til dere alle: Forsøk å leve i fullkommen harmoni med hverandre. Tenk alltid på det som er best for andre. Elsk hverandre som søsken bør gjøre. Vis hverandre medfølelse og erkjenn hverandre sine behov.
9 Tigagai kwĩrĩhĩria ũũru na ũũru, kana kwĩrumĩra mwarumwo, no nĩ kaba mũrathimanage, tondũ ũguo nĩguo mwetĩirwo, nĩgeetha mũkaagaĩrwo kĩrathimo.
Pass på at ingen tar hevn over noen, og at ingen svarer med hån selv om han blir hånet. Nei, be i stedet om at Gud må gi alt godt til fiendene dere måtte ha. En slik innstilling vil Gud at dere skal ha, etter som dere selv har blitt innbudt til en dag å få del i alle godene hans.
10 Nĩgũkorwo, “Mũndũ ũrĩa wothe ũngĩenda gũtũũra muoyo na one matukũ mega, no nginya arigĩrĩrie rũrĩmĩ rwake kwaria ũũru, na mĩromo yake kwaragia maheeni.
Det står i Skriften:”Dersom du elsker livet og vil nyte godt av det, forsøk da å kontrollere tungen din. Tenk på hvert minste ord som kommer over leppene. Si ikke noe ondt og lyv aldri!
11 No nginya agarũrũke atige gwĩka ũũru, na ekage o wega; no nginya acaragie thayũ na aũthingatage.
Slutt å gjøre det som er ondt, gjør heller det som er godt. Strev etter å leve i fred med alle.
12 Nĩgũkorwo maitho ma Mwathani maikaraga macũthĩrĩirie andũ arĩa athingu, na matũ make magathikagĩrĩria mahooya mao, no andũ arĩa mekaga ũũru, ũthiũ wa Mwathani nĩkũmookĩrĩra ũmookagĩrĩra.”
Herrens øyne våker over dem som er lydige mot ham, og ørene hans hører bønnene deres. Men han står imot dem som gjør det onde.”
13 Atĩrĩrĩ, nũũ ũngĩmwĩka ũũru mũngĩkorwo mũrĩ na kĩyo gĩa gwĩka wega?
Hvem vil gjøre dere noe ondt dersom dere er ivrige til å gjøre godt?
14 No rĩrĩ, o na mũngĩnyariirwo nĩ ũndũ wa gwĩka ũrĩa kwagĩrĩire-rĩ, inyuĩ mũrĩ arathime. “Tigagai gwĩtigĩra maũndũ marĩa metigagĩra; mũtikanamake.”
Dersom noen gjør dere ondt fordi dere følger Guds vilje, da skal dere se på dette som et privilegium. Vær ikke redd for noen og la dere ikke skremme.
15 No ngoro-inĩ cianyu-rĩ, mwĩyamũrĩrei Kristũ atuĩke Mwathani. Ikaragai mwĩhaarĩirie hĩndĩ ciothe gũcookeria mũndũ wothe ũrĩa ũngĩmũũria gĩtũmi gĩa kĩĩrĩgĩrĩro kĩrĩa mũrĩ nakĩo. No ĩkagai ũguo mũrĩ na ũhooreri na gĩtĩĩo,
Dere skal ære og opphøye Jesus Kristus, han som er Herre i livet deres. Dersom noen spør dere om troen, skal dere være beredt til å gjøre greie for håpet dere har om evig liv.
16 mũrĩ na thamiri ĩtegwĩcuuka, nĩgeetha arĩa macambagia mĩtugo yanyu mĩega tondũ mũrĩ thĩinĩ wa Kristũ, maconokage nĩ ũndũ wa gĩcambanio kĩu kĩao.
Dere skal svare med respekt, og uten å virke overlegne. Pass på at dere alltid har god samvittighet. Da må de som anklager dere, gå skamfull bort. De har snakket nedsettende om alt det gode dere gjør fordi dere tilhører Kristus.
17 Nĩ kaba kũnyariirwo nĩ ũndũ wa gwĩka wega, angĩkorwo nĩ kwenda kwa Ngai, handũ ha kũnyariirwo nĩ gwĩka ũũru.
Iblant kan det være Guds vilje at vi må lide på grunn av at vi har gjort noe godt. Det er i alle fall bedre å ha det slik, enn å lide for å ha gjort noe ondt.
18 Tondũ Kristũ aakuire nĩ ũndũ wa mehia ihinda o rĩmwe rĩa kũigana, ũrĩa mũthingu agĩkua nĩ ũndũ wa arĩa matarĩ athingu, nĩguo atũtware kũrĩ Ngai. Ooragirwo arĩ thĩinĩ wa mwĩrĩ, no ha ũhoro wa Roho, agĩcookio muoyo,
Kristus selv måtte lide. Han døde for å ta straffen for syndene våre på seg, en gang for alle. Ja, han som aldri hadde gjort noe ondt, døde for at vi som var onde mennesker, skulle få tilgivelse og komme til Gud. Kroppen hans ble drept, men Guds Ånd gjorde ham levende igjen.
19 agĩthiĩ arĩ na muoyo ũcio wa Roho akĩhunjĩria maroho marĩa maarĩ njeera,
Gjennom Guds Ånds kraft kunne han seinere oppsøke og befale åndene som Gud holder fanget.
20 marĩa maaremete kuuma o tene rĩrĩa Ngai aatũire etereire akirĩrĩirie matukũ-inĩ ma Nuhu, rĩrĩa thabina yaakagwo. Thĩinĩ wayo haarĩ o andũ anini, nao othe maarĩ andũ anana tu, arĩa maahonokirio maaĩ-inĩ,
Det var disse åndene som på Noah sin tid nektet å være lydig mot Gud, til tross for at han tålmodig ventet mens Noah bygde sin båt. Bare åtte personer ble reddet da vannet oversvømte jorden.
21 namo maaĩ macio nĩmo ngerekano ya ũbatithio ũrĩa o na inyuĩ ũmũhonokagia, na ti ũhoro wa kweheria o gĩko kĩa mwĩrĩ, no nĩ mwĩhĩtwa wa thamiri ĩtarĩ na ũcuuke kũrĩ Ngai. Kũbatithio kũu nĩkuo kũmũhonokagia nĩ ũndũ wa kũriũkio kwa Jesũ Kristũ,
Dette vannet er et bilde på dåpen, som nå redder dere på grunn av at Jesus Kristus har stått opp fra de døde. Dåpen handler ikke om at kroppen bli vasket ren fra smuss, men om at vi vender oss til Gud og ber om å få syndene renset bort.
22 ũrĩa wathiire igũrũ na rĩu aikaraga guoko-inĩ kwa ũrĩo kwa Ngai, nao araika, na aathani, o na maahinya magatuĩka ma gwathagwo nĩwe.
Ja, Jesus Kristus sto opp fra de døde og vendte tilbake til himmelen. Der sitter han nå på Guds høyre side og regjerer, etter at alle englene, maktene og kreftene har blitt lagt under ham.
A Dove is Sent Forth from the Ark
