< Psalm 61 >
1 Dem Vorsänger. Mit Saitenspiel. Von David. Höre, o Gott, mein Schreien, merke auf mein Gebet!
Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
2 Vom Ende der Erde rufe ich zu dir in der Angst meines Herzens: Führe du mich auf den Felsen, der mir zu hoch ist!
Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
3 Denn du bist meine Zuflucht geworden, ein starker Turm vor dem Feind. (Pause)
For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
4 Laß mich ewiglich wohnen in deinem Zelte, mich bergen im Schatten deiner Flügel!
La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)
5 Denn du, o Gott, hast auf meine Gelübde gehört, du hast mir das Erbteil derer gegeben, die deinen Namen fürchten.
For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
6 Verleihe dem Könige langes Leben, daß seine Jahre Geschlechter überdauern;
Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
7 möge er ewiglich vor Gottes Angesicht bleiben; gib, daß Gnade und Treue ihn behüten!
han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
8 Also will ich deinen Namen immerdar preisen, um meine Gelübde zu bezahlen Tag für Tag.
Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.